betale %-vis av inntekt til felleskassa

[Gjest Gjest]

Hvis jeg ikke ønsker å betale mer til felleskassa bare fordi jeg har høyere inntekt og formue, hvordan kan jeg argumentere overfor min samboer?

[Gjest Gjest]

Man kan bli enige om å ha så lave fellesutgifter at den som har lavest inntekt føler han/hun sitter igjen med sånn passe penger til seg selv. Vi har gjort det ca sånn, dvs at samboern min har nok betalt litt mer fellesutgifter likevel, særlig i perioder, men vi har uansett så lave utgifter på hus, strøm og mat at det bare skulle mangle at jeg som voksent menneske ikke kunne bidra med 50/50 selv om jeg har valgt en usikker inntektsvei. Om han hadde villet bo merkbart dyrere måtte han ha sponset gildet om jeg skulle hatt sjans til å bli md.

[Gjest Gjest]

Er enig!

Det er jo ikke alltid slik at den som tjener mest skal betale mest Har man barn så kan det jo slå litt annerledes ut hvis en tjener så lite at er er vansklig å forsørge barn på en forsvarlig måte

Konflkten kommer jo i forhold til det å gjøre ulike ting sammen, hvis argumentet alltid er at jeg har ike råd siden jeg tjener så mye dårligere enn deg.

jeg mener at 50/50 er det det bør være og så må man få bruke egen midler selv/spare. Som samboer har man ikke noe gjensidig forsørgelsesplikt på samme måte som ektefeller har.

[Bomull]

Det kommer litt ann på situasjonen. Om du er flinkere til å forvalte pengene dine (for eksempel investerer til BEGGES vinning) synes jeg det er et godt argument. Hvis det kun er for at du skal ha mer penger synes jeg ikke det finnes noen veldig gode argumenter.

Jeg tjener mest, men betaler (i tillegg til fast, og lik fellespott) alle bilutgifter og avdragene på lånet. Jeg står nok igjen med mer penger enn han, men jeg har et høyere forbruk til personlige ting. I tillegg kjøper jeg alt av interiør og andre nødvendige husartikler. Dersom vi skal spise dyre middager eller dra på dyre ferier, er det jeg som betaler dette fordi han ikke har økonomi til det. Totalt sett betaler vi nok prosentvis likt, selv om vi setter inn samme sum på felleskontoen.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Nå kan det hende jeg er rar, men jeg tenker slik at vi har felles økonomi så alt jeg tjener er begges, samme med hans.. livet går opp og ned, noen ganger har han mer, andre ganger jeg..

Hvis noen skal dele utgiftene 50/50 og en tjener dobbelt så mye skal du da sitte å se på at mannen din ikke har råd til noe, sånn at du kan shoppe litt ekstra?!?

Folk for gjøre som dem vil selv, og jeg skjønner jo at sånt varierer, men personlig ville det aldri falt meg inn å leve sånn..

[Gjest Gjest]

De som tjener veldig godt/har formue, blir vel lykkeligere om de finner seg en livsledsager på samme hylle:) Feks rimi - hagen og mille marie... Det er sikkert ikke et ordentlig kjærlighetsforhold, heller mer et felles prosjekt hvor det viktigste målet er sikret: sikring av egen inntekt og formue.

De som har mest, har også mest å miste, og bør nok vokte seg for å inngå forhold med de som står lavere på den økonomiske rangstige.

[Glitnir]

Hvis jeg ikke ønsker å betale mer til felleskassa bare fordi jeg har høyere inntekt og formue, hvordan kan jeg argumentere overfor min samboer?

At din samboer ikke skal få en "tilfeldig fordel" av å bo sammen med deg? Men det krever selvsagt at han får si sitt når det gjelder standarden dere skal ligge på.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er en ærlig sak, men da må man faktisk legge opp livsstilen etter den som tjener minst, både når det gjelder matinnkjøp, bostandard, felles ferier etc. Det vil jo ikke være rettferdig at den ene så vidt klarer å dekke fellesutgiftene, mens den andre klarer det helt fint, og i tillegg har en god slump lommepenger igjen.

Man kan snakke om tilfeldig fordel, men er det mer rettferdig at noen skal sponse halvparten av en livsstil de ikke har råd til, fordi de "tilfeldigvis" ble sammen med noen som tjener bra og som vil leve deretter?

[Glitnir]

Man kan snakke om tilfeldig fordel, men er det mer rettferdig at noen skal sponse halvparten av en livsstil de ikke har råd til, fordi de "tilfeldigvis" ble sammen med noen som tjener bra og som vil leve deretter?

Jeg antar den var til meg. Men jeg har jo da også skrevet i setningen rett etter at må forbruket tilpasses den som tjener minst.

Og forøvrig mener jeg vel heller ikke at man skal betale likt krone for kroner i en slik situasjon, men TS spurte om argumenter, så da svarte jeg på det

[Gjest Gjest]

Jeg antar den var til meg. Men jeg har jo da også skrevet i setningen rett etter at må forbruket tilpasses den som tjener minst.

Og forøvrig mener jeg vel heller ikke at man skal betale likt krone for kroner i en slik situasjon, men TS spurte om argumenter, så da svarte jeg på det

TS

Takk for mange svar! Jeg har inntrykk av at de fleste mener at det er mer rettferdig å betale prosentvis etter inntekt. Men hvis f.eks den ene parten velger å jobbe redusert, ikke for å ta seg av felles barn, men for å dyrke en hobby f.eks, da synes jeg det blir litt urettferdig om den andre parten skal måtte sponse dette....

[Kosemose]

Det er vel massevis av måter å løse det problemet på, og man kan sikkert argumentere godt for alle fordelingsmåtene. For meg er det rett og slett litt rart at man elsker noen og lever sammen, gjerne har barn sammen, men at man har separat økonomi. Hvis jeg elsket noen ville det ikke brydd meg å dele likt i hverdagen hvis jeg tjente mer enn ham. Men jeg ville nok heller tenkt meg om i fht huslån og lignende så jeg ikke trengte gi bort masse av det som var mitt hvis forholdet gikk dukken.

[Gjest Gjest]

Hvis jeg elsket noen ville det ikke brydd meg å dele likt i hverdagen hvis jeg tjente mer enn ham. Men jeg ville nok heller tenkt meg om i fht huslån og lignende så jeg ikke trengte gi bort masse av det som var mitt hvis forholdet gikk dukken.

Du mener at du ville heller priorotert huslån foran husholdningsutgifter, og f.eks latt han - hvis han tjente mest - betale mest av husholdningsutgifter slik at du ville hatt mer til boliglånet?

[Gjest ¤bella¤]

Det kommer ann på mener jeg.

Når vi kjøpte denne leiligheten og den nye bile var samboern min klar over at jeg ikke hadde råd til at vi skulle dele 50/50, og at om det hadde vært opp til meg kunne jeg fint klart meg med en bil til under 400 000 og det vet han, men som han sier, så er vi TO, og vi deler alt. Ingen av oss skal sitte hjemme med dårlig råd, mens den andre mesker seg ute.

Huslånet o gbillånet står på oss begge, og vi betaler etter evne

Endret 17. november 2008 av ¤bella¤

[Gjest pastafisken]

Da jeg var samboer betalte vi 50/50 på boligutgiftene (lån og vedlikehold). Dette insisterte jeg på, fordi jeg ville sikre meg lik eierandel og unngå diskusjon om "jeg har betalt mest" om det noen sinne kom til en deling av boet.

Husholdningsutgiftene/driftsutgiftene ellers delte vi etter inntekt. Til å begynne med tjente jeg mindre enn han, og det var han som foreslo fordelingen. Etterhvert tjente vi likt og betalte da inn likt.

Jeg har både vært gift og samboer, men jeg har aldri vært av den formening at kjærlighet og penger skal blandes totalt sammen.

[Gjest ¤bella¤]

Da jeg var samboer betalte vi 50/50 på boligutgiftene (lån og vedlikehold). Dette insisterte jeg på, fordi jeg ville sikre meg lik eierandel og unngå diskusjon om "jeg har betalt mest" om det noen sinne kom til en deling av boet.

Her har vi det sort på hvitt at vi eier 50/50, så det er ikke en problemstilling her heldigvis.

[livbåten]

Jeg har en samboer som tjener klart mer enn meg. Vi har bestemt en sum i måneden som jeg bidrar med slik at jeg har igjen en levelig sum til "meg selv", og en sum litt høyere enn det for han. Han sitter fortsatt igjen med mer til "seg selv", men da trår han heller til ved uforutsette utgifter slik at jeg får fordelt ut utgiften.

Hvis du ikke skal bidra mer enn samboeren som tjener mindre enn deg, synes jeg ihvertfall det er viktig at dere legger dere på et forbruksnivå din samboer kan leve med uten å føle h*n aldri har råd til noe utenom.

[Gjest Stjernedryss]

Jeg synes det minner veldig om en slags skatt jeg, dersom man skal betale en prosentvis del av inntekten inn til fellesskapet

[suzie]

Jeg har vært samboer i 11 år, og vi har alltid fordelt utgiftene sånn at vi begge skulle sitte igjen med det samme når alt var betalt - på en måte prosentvis. Dette har gjort at både jeg og min mann i perioder har betalt mer enn den andre. Vi har vært hovedforsørger begge to i løpet av disse årene - og nå har vi omtrent lik inntekt. For meg eller oss ville det blitt umulig om den ene skulle gå nesten uten penger og den andre ha rikelig. Vi har begge vært fleksible i forhold til jobb og studier slik at alt har løst seg på en god måte.

[Kosemose]

Du mener at du ville heller priorotert huslån foran husholdningsutgifter, og f.eks latt han - hvis han tjente mest - betale mest av husholdningsutgifter slik at du ville hatt mer til boliglånet?

Det jeg mente var at så lenge jeg er sammen med noen så er det en selvfølge for meg å bidra etter evne i hverdagen, men hvis jeg for eksempel tok med meg et nedbetalt hus inn i et forhold så ville jeg ikke skrevet over halvparten av huset på kjæresten min, fordi jeg ikke ville at han skulle hatt krav på halve huset mitt hvis det ble slutt.

[Gjest Gjest]

Jeg bare fatter ikke dere som orker å ha helt felles økonomi. Vi deler alt av utgifter likt, og det vi har igjen bruker vi som vi vil.

Hvis alt skulle gått inn på en felles konto, og vi begge skulle ha brukt av den hadde vi vært skilt innen kort tid.

Hvis jeg nå har lyst til å svi av 10.000 på klær, ja, så gjør jeg det.. jeg trenger ikke å spørre noen først eller ha dårlig samvittighet etterpå. Og jeg tror ikke jeg tror på dere som kan shoppe hva dere vil fra felles penger uten å bli enige med den andre parten først....

Frihetsberøvelse ville jeg kalt det....