covergrl Skrevet 12. november 2008 #1 Skrevet 12. november 2008 for to uker siden fortalte min kjære at han er usikker på om han elsker meg slik som han har gjort, men ville fortsatt gifte seg med meg og sa at han er forelsket meg.. forrige tirsdag fant jeg ut at jeg ikke kan planlegge et bryllup og bo sammen med en jeg fryktet ville være borte neste dag.. det endte opp med at jeg flyttet.. bryllupet er avlyst og jeg er helt alene etter 5 års samboerskap.. det er ikke synd på meg, vet det er folk der ute som har gått gjennom det samme og verre.. men jeg trenger å få lette hjertet mitt.. jeg klarer ikke spise, fungerer ikke, orker ikke være sosial, hele livet mitt og fremtiden min har falt i grus.. det jeg lurer på er for dere der ute som har gått gjennom det samme: hvordan kom dere dere videre? jeg trenger å snakke med noen som har vært i samme situasjon..
Gjest Gjest_Pippi_* Skrevet 12. november 2008 #2 Skrevet 12. november 2008 for to uker siden fortalte min kjære at han er usikker på om han elsker meg slik som han har gjort, men ville fortsatt gifte seg med meg og sa at han er forelsket meg.. forrige tirsdag fant jeg ut at jeg ikke kan planlegge et bryllup og bo sammen med en jeg fryktet ville være borte neste dag.. det endte opp med at jeg flyttet.. bryllupet er avlyst og jeg er helt alene etter 5 års samboerskap.. det er ikke synd på meg, vet det er folk der ute som har gått gjennom det samme og verre.. men jeg trenger å få lette hjertet mitt.. jeg klarer ikke spise, fungerer ikke, orker ikke være sosial, hele livet mitt og fremtiden min har falt i grus.. det jeg lurer på er for dere der ute som har gått gjennom det samme: hvordan kom dere dere videre? jeg trenger å snakke med noen som har vært i samme situasjon..
Cecilia Skrevet 12. november 2008 #3 Skrevet 12. november 2008 Jeg var akkurat der du er nå for et par måneder siden, og vet alt for godt hvor vondt det gjør. Kjæresten min gjennom fem år (og samboer gjennom to) gjorde det slutt med meg helt plutselig, uten å gi meg et eneste lite forvarsel. Jeg spiste knapt på to uker, orket ikke gå ut eller å være sammen med venner. Livet mitt var plutselig snudd helt på hodet. Jeg klarer ikke helt sette ord på hva som gjorde det for meg, men jeg bestemte meg en dag for at han ikke kunne ødelegge livet mitt. Selv om det føles umulig akkurat der og da, så går livet videre og man må prøve å gjøre det beste ut av situasjonen som mulig. Jeg har gjort masse disse to månedene som jeg ikke "kunne" gjøre mens jeg var sammen med han. Jeg har begynt å trene og jeg har vært mye sammen med venner som jeg ikke har vært sammen med på lenge. Egentlig kan jeg vel takke de gode vennene mine for at jeg er der jeg er i dag. De har vært utrolig tilstede og støttende, og tatt meg med på masse gøy. Nå har jeg det utrolig bra - livet er fantastisk om dagen. Det gjør det litt vanskelig å tenke på at jeg var så langt nede for så kort tid siden.
Nora Wind Skrevet 12. november 2008 #4 Skrevet 12. november 2008 Huff, stakkars deg! Det går over, helt sant. Fremtider er ikke solide gjenstander, de justerer seg med tiden. Du vil får en ny, minst like bra. Husk å spise. Ta godt vare på deg selv, bedre nå som du har det så leit, og husk at det går over.
Gjest Gjest Skrevet 12. november 2008 #5 Skrevet 12. november 2008 Jeg var der du er nå for 4-5 mnd siden. Det var fryktelig vondt. Særlig var det vondt da han la til en jente på facebook som han hadde rotet med da vi var sammen. Jeg ble også veldig lei da jeg fikk vite at han hadde vært på date med en annen jente. Men det ble også et vendepunkt for meg. Det fikk meg til å forstå at nå var det helt slutt og ingenting kom noengang til å bli slik det var. Først da klarte jeg å gå videre i livet mitt. Det tok 2-3 mnd før jeg kom så langt. Nå trives jeg som singel. Men jeg er ikke klar for å treffe andre gutter enda. Jeg har fortsatt litt kontakt med eksen. Han er fortsatt singel han også. Det ble ikke noe mer med de andre jentene. Men jeg har gitt opp å drømme om en gjenforening. Han elsker meg ikke mer, men vi har en historie sammen og jeg vet at han liker meg som en venn. Det er godt å vite. Det hadde vært mye verre å avsluttet et 6 år langt forhold som uvenner. Hvis en av oss får ny kjæreste kommer vi ikke til å treffes mer, ikke som venner engang. Og det føles egentlig greit. Vel, det var min historie... Husk at det er noe i det at tiden leger sårene. Ta vare på deg selv i tiden som kommer og gjør det som føles best for deg!
Gjest Gjest_Sarah_* Skrevet 13. november 2008 #6 Skrevet 13. november 2008 Husker det ble slutt med meg og samboeren min. Jeg følte meg ganske mye slik du beskrev.Jeg spiste ikke, orket ikke å være sosial, jeg gråt mindre enn jeg skulle tro - for jeg hadde gråta så mye i perioden før. Husker også at jeg var helt lat, samtidig helt rastløs. Måtte ha noe som opptok tankene mine hele veien, og om jeg var hjemme satt jeg å håpet/ventet. Det var helt for jævlig - for det er den eneste gangen jeg virkelig følte at det var åver! Helt åver og ingen vei tilbake. Helt tomt :\ Husker også at jeg hata å komme hjem til tom leilighet, legge meg alene, stå opp alene, gå ut alene. Vi er sammen igjen og har ordnet opp igjen siden den gang. Men du må bare huske på at det er mange som kjenner seg igjen, og alt ordner seg alltid tilslutt... Maaaaange klemmer
covergrl Skrevet 15. november 2008 Forfatter #7 Skrevet 15. november 2008 Husker det ble slutt med meg og samboeren min. Jeg følte meg ganske mye slik du beskrev.Jeg spiste ikke, orket ikke å være sosial, jeg gråt mindre enn jeg skulle tro - for jeg hadde gråta så mye i perioden før. Husker også at jeg var helt lat, samtidig helt rastløs. Måtte ha noe som opptok tankene mine hele veien, og om jeg var hjemme satt jeg å håpet/ventet. Det var helt for jævlig - for det er den eneste gangen jeg virkelig følte at det var åver! Helt åver og ingen vei tilbake. Helt tomt :\ Husker også at jeg hata å komme hjem til tom leilighet, legge meg alene, stå opp alene, gå ut alene. Vi er sammen igjen og har ordnet opp igjen siden den gang. Men du må bare huske på at det er mange som kjenner seg igjen, og alt ordner seg alltid tilslutt... Maaaaange klemmer så godt å se at noen får den slutten jeg selv ønsker midt opp i dette.. vi er veldig gode venner og jeg har vært hos ham i kveld.. det føles godt at han er der selv om vi ikke er sammen lenger.. han er og vil alltid være det beste som har skjedd meg.. takker alle for gode ord og klemmer, det hjelper veldig på nå
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå