De ble slutt pga. min utblåsning

[Gjest Gjest_Ann_*]

Så er det slutt på et forhold som jeg trodde ville vare.

Et forhold med mye ømhet i,og gode føleleser.

Men også et forhold som har krev mye,særlig siste månedene.

Vi hadde et avstandsforhold. En hel arbeidsdag skiller oss i reise.

Han har barn som han må følge opp,jeg er alene.

Det føltes som vi hadde to liv,et alene ,sammen og et adskilt der jeg har vert mye alene.

Vi har snakket litt om det å flytte sammen,men har tatt det rolig og gradvis pga. barna hans ,som er små.

Personlig syns jeg dette har slitt litt,at han ikke har virket entusiastisk til å finne ut om vi passer til å bo sammen.

Har også følt med adskilt fra hans familiegreier og alt det der.

Han er ferdig med sitt tidligere forhold.

I det lange løp har denne situasjonen slitt veldig på begge,og en kveld vi snakket på tlf.,sprakk ballongen,og edder og galle og fortvilelse bare eltet ut av meg.

Jeg sa mye dumt,men i bunnen ligger at jeg trenger å bli sett,jeg også.

Det er utrolig tøfft å lengte seg syk etter noen,ønske å være mer sammen med dem,og ikke kunne det.

Nå sier han at alt føles annerledes,og jeg har nok såret han.

Hjelp,hva gjør jeg?

Jeg har gjort så godt jeg kan,og det er bare 10 dager siden han holdt rundt meg og sa han elsket meg.

Nå er følesene hans borte,pga. et fortvilelseutbrudd som jeg følte jeg ikke kunne holdt tilbake.

Men det var jo ikke meningen å miste han,mer å forklare at det er på tide å se nærmere på hvordan vi skal vere kjærester videre!

Føler meg helt mislykket,ja som den slemme store ulven.

Noen som har erfaring med å reparere slike forhold?

[msDelenn]

følelser forsvinner ikke pga av et utbrudd.

han virker ikke veldig klar i utgangspunktet.

[MissStiles]

Følelser forsvinner ikke bare sånn uten grunn - men ikke pga en uoverstemmelse eller andre ting. Det ligger nok mer bak det. Jeg ville ha spurt om å få en forklaring på alt. Det er lettere å komme seg videre når man vet hva som gikk galt. Sånn føler jeg det i hvert fall!

[Gjest Gjest]

følelser forsvinner ikke pga av et utbrudd.

han virker ikke veldig klar i utgangspunktet.

Signerer denne!

Han ville nok ha et avstandsforhold, og er ikke klar til å binde seg på nytt.

Når han nå skjønner at du vil noe mer, er det klart han føler annerledes. Det som han ville ha er plutselig borte, og han blir nå påtvunget noe som han ikke er klar for.

Han vet hvor du er og hva som må til, og vil nok ta kontakt med deg om han skulle angre eller ombestemme seg. Om ikke du hører noe mer fra ham, så bør du forsøke å glemme han. Om du ikke ønsker å leve i et avstandsforhold fremover.

[Megana]

følelser forsvinner ikke pga av et utbrudd.

han virker ikke veldig klar i utgangspunktet.

Signerer også denne.

Hadde han hatt de nødvendige følelsene, hadde han trolig hatt medfølelse for deg, og faktisk skjønt hvorfor utblåsningen kom, slik at dere kunne snakket sammen.....

[Gjest Gjest_Ann_*]

Takk for svar,selv om de ikke gir mye trøst.

nei,jeg skjønner det heller ikke,men som sagt var jeg forbanna og frustrert og har folklart dette i ettertid.

Jeg kan bare ikke skjønne hvordan kjærlighet kan svinge så lett frå en uke til en annen.

Han sier han er forvirret,og ikke tror han kan gi meg det jeg trenger i et forhold.Jeg har aldri sagt at det er noe han ikke kan gi meg,selv om økonomien har vert dårlig for han en tid.

[covergrl]

Takk for svar,selv om de ikke gir mye trøst.

nei,jeg skjønner det heller ikke,men som sagt var jeg forbanna og frustrert og har folklart dette i ettertid.

Jeg kan bare ikke skjønne hvordan kjærlighet kan svinge så lett frå en uke til en annen.

Han sier han er forvirret,og ikke tror han kan gi meg det jeg trenger i et forhold.Jeg har aldri sagt at det er noe han ikke kan gi meg,selv om økonomien har vert dårlig for han en tid.

jeg kjenner meg igjen i din situasjon.. min kjære forlovede gikk fra meg etter 5 år, og nå vet ikke jeg hvor veien går videre..

jeg har ikke ord for hva jeg skal si til deg, er ikke trøst i noe lenger, men jeg vet hvordan du har det og tenker på deg..

[Gjest StoreSky]

Been there, done that

Du kan jo lese min dagbok. Se link under.

[Gjest Gjest_Ann_*]

Så du anbefaler å holde ut? (litt av en link,det der)

Er avstanden hele helvetet?

Jeg kan jo ikke se han i øynene nå,og han ikke meg. Kan ikke se at jeg er helt nummen.

[Gjest Gjest]

Dette kunne vær skrevet av meg, selv om han ikke har sagt rett ut at det er slutt.

Jeg ble mer og mer frustrert - ikke egentlig over ham, men jobben hans, jeg synes den sluker ham med hud og hår - og kom til slutt med et lite utbrudd. Ingen stygge ord, men han følte vel jeg kritiserte en situasjon han ikke kan gjøre så mye med, og jeg var vel litt lite diplomatisk. Nå er han ganske kald og distansert både på sms og tlf, så jeg aner hva som venter når i sees igjen.

Jeg tenker som så at dersom det ikke skulle mer til, så var det vel ikke de store følelsene fra hans side, evt. er han så nærtagende at det vil være umulig å forholde seg til ham i lengden, man må jo kunne si noe litt negativt uten at hele forholdet ryker. Om det ikke blir slutt er jeg likevel skeptisk. Det er greit å bli sint/såret/irritert, men jeg unnskyldte meg dagen etter, og han har vært muggen i flere dager etterpå, noe jeg finner usjarmerende. Han prøver overhode ikke å se saken fra min side, selv om han stadig påberoper seg å være en omtenksom type (kan ikke si jeg hart merket så mye til akkurat den siden i det siste). Selv er jeg aldri langsint (og sjeldent sint overhode, men kan blir såret og lei meg), og takler dessverre dårlig at noen er sint på meg lenge av gangen, særlig hvis de benytter seg av "the silent treatment" og ikke bare sier rett ut at de ble såret og trenger litt avstand.

[Gjest Gjest]

Ja, dette høres kjent ut! Redd for at diagnosen ikke er god:-( Opplevde som dere å bli nedprioritert ift jobb og fritid og at det ikke var særlig vilje til felles planlegging for framtida, ikke om så var neste barnefrie helg en gang. Dette er dårlige tegn. Hadde også mine utblåsninger. Hadde da prøvd på den snille måten først og ventet tålmodig på oppfølging. Han gjorde faktisk noen forsøk innimellom, men han var da egentlig ganske misfornøyd og jeg fikk 'betale' for det etter en stund. Etter irritasjon fra min side, nei, det var vel nok bare å uttrykke hva jeg følte, så var det tilbaketrekning og stillhet. Etter å ha 'kjempet' fram og tilbake en lang tid på denne måten, så ble det slutt til slutt. Han var slett ikke klar, og alle symptomene på dette, som jeg hadde sett, viste seg å stemme da han endelig fortalte meg sannheten.

[Gjest StoreSky]

Så du anbefaler å holde ut? (litt av en link,det der)

Er avstanden hele helvetet?

Jeg kan jo ikke se han i øynene nå,og han ikke meg. Kan ikke se at jeg er helt nummen.

For OSS var det en bra ting at vi holdt ut, en bra ting at det var en utblåsning og at vi fikk luftet oss skikkelig. For da begge to hadde fått sagt sitt, sagt alle tanker og bekymringer - så var ikke tankene så farlige lengere. Og vi fant frem til hverandre på en helt annen måte enn før.

Nå er vi bare helt klare for hverandre og et langt liv sammen.