Du vet du er ufrivillig barnløs.....

[Tilde]

Du vet du er ufrivillig barnløs.....

når noen spør om datoen og du kan referere til din dag i syklusen

når du på forhånd tenker ut lure svar til eventuelle nærgående spørsmål

når du tror du ser streker på graviditetstestene ved å stirre dem i senk.

når du tenker "for sikkerhets skyld" ved å la være å drikke kaffe, vin o.l

når du går i barnetøyavdelingen for å drømme

når du ikke lenger vet hva det vil si å ha lyst på hverandre utenom eggløsningstiden

når du har dårlig samvittighet fordi du presser partneren til sex i eggløsningstiden

når du gråter i skjul når andre blir gravide

når du ikke tør å planlegge ferie fordi en graviditet vil ødelegge en ferie

når du tror at du kan merke at du er gravid allerede før du skal ha mens

når du ikke kjøper nye klær fordi du blir gravid snart

når du seriøst har vurdert adopsjon og assistert befruktning

når venner og kjente slutter å spørre

[Klips]

Dra på ferie uansett, da du, hva slags ferie blir vel ødelagt av graviditet? Annet enn vinsmakingstur og klatreferie kanskje?

Og masse lykke til alle prøvere. Jeg unner dere alle så innmari å se de blå strekene på ordentlig!

[Gjest Zalomine]

Jeg føler meg gravid før jeg venter mens, og drømmer i barnetøyforetninger (og småååå sko i skobutikker, samt bleier på Kiwi etc....)

Men, jeg kan neppe kalles ufrivillig barnløs, jeg er ufrivillig ikke-prøver jeg. p-pilleknasker, med sterkt ønske om baby)

Det skulle vært slik at babyer kom når man ville, så folk slapp å prøve i evigheter. Mine foreldre prøvde i over 3 år før jeg ble til. Skrekk og gru, når vi bestemmer oss for at tiden er moden, da håper jeg vi slipper å vente så lenge......

Lykke til, alle prøvere!

[lillen]

Jeg kaller meg ikke ufrivillig barnløs enda...for jeg har bare prøvd siden februar, men kjenner meg igjen i mange av påstandene dine...

Prøver for eksempel å ikke shoppe så mye trange slanke klær, men ser heller for meg hvordan ditt og datt ville ha sett ut med mage... :oops:

Og før jeg planlegger visse gjøremål, f eks uten sambo, ser jeg alltid etter hvor i beregnet syklus det er... :oops:

Lykke til til alle prøvere!

Og til Fredagsbarn...;

håper du får oppkast og diare sånn at prevensjonen blir usikker!

Neida...

Din tid kommer vel!

[Gjest Zalomine]

Hehe, vel, jeg forsøker å holde prevensjonen sikker, når det blir vår tur, så dropper vi den (men skjer det, så skjer det, det er vi enige om)

Men... jaaaaa, jeg ønsker meg en baby, det merker jeg....

[Engel]

Jeg er som deg, Fredagsbarn, bortsett fra at her er det mest sambo som holder igjen. + at vi tenkte å gifte oss først. Men så ble bryllupet utsatt et år.... Jeg vil jeg vil!! I tillegg hagler det med barn i famlien og omgangskretsen...

[Nanella]

Hmm, kjenner meg igjen jeg. Man blir fort lei av at det ikke skjer noe og håper og håper.

-Er det menssmurringer eller er jeg gravid

-Det virker som om venner og bekjente stjeler fruktbarheten din siden de ble gravide før de rakk i det heletatt og prøve- ALLE BLIR GRAVIDE FØR MEG!!!

-Kan jeg drikke da da? Best å være forsiktig..

-Var jeg ikke litt kvalm? Har jeg ikke litt ømme bryster?

Herregud!!! Det er bare tragisk egentlig. Selvfølgelig er jeg glad på alle venner og bekjentes veier når de blir gravide, men det føles liksom litt urettferdig når jeg har ventet mye lengere. Går å kjenner etter tegn før det har gått en uke etter eggløsning..

Nei, det er vel egentlig best å prøve å la vær og kjenne etter og tenke så mye på det. Men det er jammen ikke lett heller....når man er ufrivillig barnløs..

Vi får bare krysse fingrene alle vi som prøver.

XSiljeX (som kjenner at nå er mensen på vei... f*en også!)

[lillen]

~ Etter negativ Graviditetstest: Ja, jeg synes jeg ser en strek der nå,

når jeg speiler litt av vinduskarmen i test-vinduet...

~Ja, brystene er kanskje litt ømme ikveld...

(hvorfor; jeg har klemt og dyttet på dem i hele dag)

~Er nok litt kvalm nå ja!

(men har jo glemt helt å spise idag...)

[Gjest Anonymous]

Ja det er rett og slett til å bli smårar av jo :D Vi burde danne en klubb for de med enorm baby-lyst, og som kjenner gravid-symptomer dagen lang . Jeg går enda på piller, men tror ikke det er så lenge til vi blir å droppe dem. Og allerede sitter jeg her og kjenner etter på brystene mine om de er ømme... *sukk!*. Man kan jo aldri vite - det går jo an å bli gravid på piller og............................*krysse fingrene 3 ganger!!!*

Klem fra en håpefull!

[Gjest Anonymous]

Jeg også lengter! Går og ser på klær som er for nyfødte og ser missunnelig på alle store mager rundt meg. Det blir så skummelt samtidig, for det er jo en fare for å miste disse små frøene, det har jeg opplevd et par ganger

[Gjest Anonymous]

Dere må slappe av folkens! en stresset kropp blir ikke så lett gravid!

Tenk på at det mest normale er å bli gravid, og at sannsynligheten er stoor for at nettopp du blir det også, men når? nei det kan ingen svare på, la skjebnen bestemme det!

et godt tips for deg som prøver: prøv å ligg med rompa opp med pute under f. eks etter samleie, det kan hjelpe sædcellene til å nå målet sitt....

Og det er faktisk noen ulemper med å få barn også, selv om det mest av alt er koselig... tenk på alle utslitte småbarnsforeldre, som ikke har noe frihet og overskudd til noe annet enn baby baby baby.... det vet jeg som nylig har fått barn...

Jeg har ikke tid til internett og kvinneguiden lengre, og lese ei avis i fred i noen minutter har jeg heller ikke mye tid til, nei det går i babyskrik, bæsjebleier og amming med såre brystvorter(au!).

Og tv titting kan man også glemme når man først har fått baby....

Ja jeg rekker knapt å ta meg en røyk! og lange timer med stell deg selv foran speilet kan du også glemme, likeledes avslappende gåturer for deg selv....

altså ikke for å skremme, det er mye koselig også, som at det beste du ser er at ditt eget barn smiler og ler til deg- det er koselig det!

Jeg mener bare at nyyyyyt friheten så lenge du ikke har fått barn og lykke til med å få det i framtiden når tiden er moden! :blunke:

[Gjest kona]

Ja jeg rekker knapt å ta meg en røyk!

Du kan da vel ikke mene at du røyker mens du ammer ?? :o

[murmeldyret]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Vi holdt på i 2 år og sto på venteliste til prøverør. Til slutt fant vi ut at vi liksågodt kunne gifte oss. Da fikk vi vel litt annet å tenke på, og jeg var 20 uker på vei i bryllupet :D

Nå har vi en skjønn tulle på 1,5 år.

Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Dere må slappe av folkens! en stresset kropp blir ikke så lett gravid!

Tenk på at det mest normale er å bli gravid, og at sannsynligheten er stoor for at nettopp du blir det også, men når? nei det kan ingen svare på, la skjebnen bestemme det!

et godt tips for deg som prøver: prøv å ligg med rompa opp  med pute under f. eks etter samleie, det kan hjelpe sædcellene til å nå målet sitt....

Og det er faktisk noen ulemper med å få barn også, selv om det mest av alt er koselig... tenk på alle utslitte småbarnsforeldre, som ikke har noe frihet og overskudd til noe annet enn baby baby baby.... det vet jeg som nylig har fått barn...

Jeg har ikke tid til internett og kvinneguiden lengre, og lese ei avis i fred i noen minutter har jeg heller ikke mye tid til, nei det går i babyskrik, bæsjebleier og amming med såre brystvorter(au!).

Og tv titting kan man også glemme når man først har fått baby....

Ja jeg rekker knapt å ta meg en røyk! og lange timer med stell deg selv foran speilet kan du også glemme, likeledes avslappende gåturer for deg selv....

altså ikke for å skremme, det er mye koselig også, som at det beste du ser er at ditt eget barn smiler og ler til deg- det er koselig det!

Jeg mener bare at nyyyyyt friheten så lenge du ikke har fått barn og lykke til med å få det i framtiden når tiden er moden! :blunke:

Det her trodde jeg nesten ikke da jeg leste det! Stakkars deg som har et barn som bæsjer i bleia si. Og får du ikke se på tv heller? Men skrive "gode råd" på KG kan du?

Tro du meg! Vi som er ufrivillig barnløse kan alle triksene! Men det du sier er noe som vi får høre til stadighet som sannheter. Og slike kommentarer kommer av dønn uvitenhet om en så fortvilet situasjon at du aner ikke hva du snakker om! Du mener det sikkert godt, men du burde faktisk ikke si noe mer.

Vi betrodde et vennepar om vår fortvilte situasjon, og fikk til svar at vi burde reise vekk en uke og slappe av! De visste ikke, du vet ikke, INGEN som ikke har vært gjennom dette VET NOE SOM HELST om eggløsningstester, fortvilelse når mensen kommer, som en klokke hver måned. Ingen vet om hva som skjer med hver av oss hos legen når de rister alvorlig på hodet og sukker tungt før de forteller deg at her er nok prøverør eneste mulighet. Eller etter et par forsøk ber dere gå hjem og tenke på adopsjon. Eller hva som skjer med deg som menneske når du må gjennom en laparoskopi for å sjekke om du er så jævla normal som samfunnet faktisk forventer av deg. Og hvis du er, tenke på ditt livs elskede som står og jukker på en sykehusdo for å levere sitt.

Fornedrelsen, skuffelsen, håpet, det knuste håpet, dere vet ikke en dritt, og dere må slutte å be oss slappe av og ligge med rompa opp når vi har hatt sex (i eggløsningsperioden selvsagt).

Tilde har et nydelig innlegg, og jeg er ganske sikker på at hun vet hva det er snakk om. Det finnes 80.000 par i dette landet som er ufrivillig barnløse og som med glede hadde ofret både røyken og avisen for å få lov å få sitt inderligste ønske oppfylt.

Det er ganske mange det, kanskje ikke så uvanlig som mange skal ha det til.

Jeg kjenner jeg er veldig varm i hodet nå. Er fryktelig opprørt, som jeg alltid blir når jeg hører folk uttale seg med skråsikkerhet om noe de ikke har peiling på i det hele tatt!

[Tilde]

Takk gjest!

Jeg vet veldig godt hva det dreier seg om...

Jeg kjente også at jeg ble ganske provosert av det innlegget, men kjente at jeg ikke orket/ville å "ta til mæle" mot slik uvitenhet når jeg nettopp (på mitt lille vis) prøvde å få folk til å forstå.

Applaus til deg for at du gjorde det!

[Gjest Anonymous]

Jeg må bare si at DU som skrev at du ikke har tid til noen ting. DU har et problem, og et STORT problem, kanskje større en det "vi andre "sliter med.

Jeg har selv barn, 3 stk, på 10, 9 og 7 år. Sluttet å røyke da jeg ble gravid og røykte ikke heller da jeg AMMET. det siste barnet mitt hadde kolikk i 10 mnd, skrek fra 19.00 til 5-6 om morningen. Jeg vet allllllllllllt om det å ikke ha tid til det som man gjorde FØR man fikk barn.

Selv planlegger vi nr 4. Selv om at kanskje at jeg får et kolikk barn til, spiller det ingen rolle, jeg tror jeg kan takle det bedre nå som jeg har vært bordt i det før.

Det virker som om det barnet ditt er i "veien" for edt du har lyst til å gjøre. men selv om jeg har 3 barn, så kan jeg sette av tid til meg selv og mannen etter barna har lagt seg på kvelden. Det gjelder å være konsikvent og bestemt med leggerutiner fra barna er baby, selv med et kolikkbarn. Mean trener fakfisk tid til å pleie seg selv også, men DU vil altid i annen rekke da du er blitt mor, slik er det bare. Men vet du , JEG TRIVES MED DET!!!!!!!!!!!!

Kanskje dette virker litt proviserende, med det er sant!

Til dere andre prøvende, JEG STØTTER DERE, jeg er i samme "bås" selv, mensen kommer hver måned og det blir fort mange tårer, derfor er det så godt å ha dere andre som prøver også, som kan støtte og trøste.

STÅ PÅ!!

Klem fra Orkide!!

[Tusenfryd]

Ok, dette kjenner jeg litt til. Vi har to vennepar som er ufrivilig barnløse, samt at jeg kjenner flere som prøver og prøver og prøver.

Det er veldig stor forskjell på å være prøver, og å være ufrivillig barnløs. Det handler om mer enn at man sluttet på pillen for noen måneder siden.

Mange bruker først lang tid på å finne ut av at de virkelig prøver. Man har gjerne godt gjennom en periode med "skjer det så skjer det". Så begynne å lure på hvorfor det ikke skjer, man begynner å spekulere litt, og så vidt begynner man å lese litt om årsaker etc. Da kan råd være på sin plass, man er oppslukt av dette og vil vite mest mulig. Særlig vi jenter er glad i kjerringråd og overtroiske triks av alle slag. Og vi er fulle av dem, og deler gjerne. Har hørt at det og det virker etc.

Men å gå derfra til å definere seg som - og tørre å si det høyt - ufrivillig barnløs er noe helt annet. Da har man gått gjennom en lang og vond prosess, man er ferdig med "research-perioden" hva gjelder rompa opp og slappe av - og det man minst trenger og ønsker seg i hele verden er at folk med barn kommer med gode råd. De jeg kjenner som virkelig sliter med dette, er kommet langt forbi "gode råd"-perioden. De er i samtalegrupper, fosterbarnkurs og har brosjyrer fra adopsjonsbyråene på do istedenfor båtmagasiner.

Forøvrig har det ene venneparet vårt fått to barn etter mange år med prøverørsforsøk og adopsjonsprosesser 24/7. Det har vært mange tårer, stor fortvilelse, så dette handler om meget mer enn gode kjerringråd. Det har vært en sorg å følge dem og deres forsøk, men en glede å se hva de har oppnådd.

Derfor synes jeg dere skal respektere overskriften på tråden til Tilde som det det er, ikke som noe som helst annet.

[Trude29]

Nydelig innlegg , Tilde !

Og du gjest, som kommer med din "trøst" - den hjalp lite ! Vi som ønsker oss barn lar oss gjerne forstyrre i tv-tittingen eller i løpet av alle timene på internett ! Ja, jeg tar gjerne bæsjebleier også jeg ! Skal ikke klage når puppen er det eneste som funker som smokk, eller når jeg må gå nok en runde i nablaget for å få nurket til å sove.

Det er jo en tid for alt - og jeg vil så gjerne at denne tiden jeg er i nå, skal være en tid med småbarn. Har heldigvis en tulle på fem - men skulle så gjerne hatt en søster eller bror til henne.

Så nå har vi prøvd i 1 1/2 år + 1 år før det uten prev. Til høsten står IVF for tur. Vi hører utallige gode råd av alle som hører at vi "prøver". Det siste var min svoger som insisterte på at vi måtte prøve å ha sex andre steder enn i senga. Han hadde hørt at det hjalp å gjøre det på utradisjonelle steder. Sikkert et godt råd for å øke på lysten, men det er litt kjipt at alle og enhver skal ha en mening om sex livet ditt.

Puu ! Dette ble visst langt. Er i perioder ekstra sårbar - tror nok jeg er det nå, ja !

Lykke til alle håpefulle prøvere !

Klem, Trude

[Gjest Anonymous]

hei igjen alle! jeg vet j***lig godt hva det vil si å kanskje ikke få unge! jeg slet selv i over 5 år med å få en unge, og trodde jeg aldri kom til å få det! :evil:

Og da jeg skrev inn på denne kvinneguiden om dette temaet at jeg kanskje ikke kom til å få egen unge, fikk jeg til svar at adopsjonforeldre blir like glad i den ungen som å få sin egen unge!

Det er faktisk litt overdrevet synes jeg at man skal bli så ekstatisk lykkelig over å få sine egne barn, og jeg har heller opplevd det stikk motsatte: jeg har fått en bekymring til her i livet, og selv om man ikke får sin egen unge, får man akseptere det synes jeg, det vil ta tid Ja, MEN det er ikke verdens undergang.

Livet er urettferdig, og det er faktisk sånn at en stresset kropp ikke blir så lett gravid, det er bare fakta!

[Siri]

Du er umoden, har ingen evne til empati og hvis du virkelig har opplevd dette, så synes jeg det er fantastisk at du tør! Hvordan våger du å komme med slike uttalelser! Hvordan våger du å i det hele tatt åpne kjeften overfor folk med en sorg i livet som du tydeligvis ikke vet hva er.

hei igjen alle! jeg vet j***lig godt hva det vil si å kanskje ikke få unge! jeg slet selv i over 5 år med å få en unge, og trodde jeg aldri kom til å få det!  

Pisspreik! Jeg tror deg faktisk ikke. Og om det skulle være sant, så hadde det kanskje vært like greit, når det er så fælt for deg!

Det er faktisk litt overdrevet synes jeg at man skal bli så ekstatisk lykkelig over å få sine egne barn, og jeg har heller opplevd det stikk motsatte: jeg har fått en bekymring til her i livet, og selv om man ikke får sin egen unge, får man akseptere det synes jeg, det vil ta tid Ja, MEN det er ikke verdens undergang.

Jeg har simpelthen ikke ord.

Hvis du såkalt i fem år ikke har fått et eget barn og endelig får det og med det får deg en ekstra bekymring i livet, så bør du sitte helt stille og holde helt kjeft. Det kan hende at noen ikke synes du skal ha det barnet da.

Og det er sånne som deg som gjør at regjeringen faktisk vurderer å godkjenne prøverørsforeldre på lik linje med adopstivforeldre. Og det er sånne som deg som gjør at jeg lurer på om ikke alle foreldre burde godkjennes eller ikke før de i det hele tatt får pule.

Jeg skjønner at barn er til tider et slit og at det er strevsomt og at det kan glorifiseres. Men jeg skjønner også den sorgen det er å ikke få egne barn. Og det er det denne tråden handler om.

Og har du ikke mer å komme med enn at du ikke får røykepause når det passer deg - mens du ammer :o - vel... da bør du liste deg stille ut og prøve igjen om noen år når du er voksen.