Gjest Gjest_hannepanne_* Skrevet 11. november 2008 #1 Skrevet 11. november 2008 jeg har i løpet av høsten blitt sammen med verdens herligste fyr! han sier han elsker meg over alt på jord. jeg har ikke sagt det til han enda men sa at jeg nok kom dit en gang jeg også, men at de tre ordene betyr mye for meg og er vanskelige å si i.o.m. at jeg aldri har vært i noe seriøst forhold før og aldri sagt disse ordene til noen. dette godtar han og sier han velger å se mine følelser utrykt i handlingene mine til jeg føler meg klar til å si det tilbake. jeg føler meg så heldig som har funnet denne utrolige mannen og at han vil være sammen meg meg! problemet er imidlertid at vi er litt uenige i hvor lenge vi har hatt noe på gang/ vært sammen (vi definerer oss som et par nå, men før man offisielt er kjærester har man jo gjerne også et eksklusivt forhold hvor man ikke treffer eller flørter med andre etc - "noe på gang" ) vi er begge medlemmer av en frivillig organisasjon og det var der vi traff hverandre for to år siden. vi har hatt en god tone fra første stund og på en fest for omtrent et år siden endte det med at han ble med meg hjem. vi traff hverandre et par ganger etter dette også og fikk snakket en del om det som hadde skjedd, følelser og hvor dette bar etc. men jeg skulle på utveksling til Frankrike kort etter og jeg var ganske tydelig på at jeg ikke ville binde meg til noe så plutselig, og som bokstavlig talt hadde dukket opp ut av det blå, rett før jeg skulle reise og være borte et halvt år. jeg trodde vi ble enige om å se ting ann når jeg kom hjem igjen. altså at vi ikke ventet på hverandre om noe annet skulle dukke opp, men at vi selvfølgelig fikk lov å ha gode tanker om hverandre i mellomtiden så etter sommerferien da jeg traff han igjen hadde vi den samme gode tonen som vi alltid hadde hatt og jeg kjente kjemien og tiltrekningskraften mellom oss var der igjen. det tok ikke lang tid før vi begynte å treffes også utenom møtene i oraganisasjonen og det endte der vi er i dag, lykkelige i hverandres selskap men her en dag sa han noe som fikk meg til å tenke litt: "tenk så rart, det er snart et helt år siden vi begynte på dette!" jeg fikk bare stotret fram et usikkert "mhm" for det som er er at mens jeg var i Frankrike var jeg sammen med en annen som jeg ble veldig forelsket i, men som det aldri ble noe mer med enn et kortvarig, men intenst, forhold, som jeg den dag i dag jo selvfølgelig er glad ikke ble til noe mer! jeg regner altså at jeg har vært sammen med / hatt noe på gang med min nåværende kjæreste siden slutten på sommeren, ikke siden i fjor slik han tydeligvis tenker...... uff, ble langt dette visst. men hva tror dere, bør jeg fortelle kjæresten om han jeg var sammen med i Frankrike? jeg vil for alt i verden ikke miste han, og jeg føler det bare kan være med på bringe usikkerhet inn i bildet om jeg skulle føre dette på banen? dette er veldig vanskelig og jeg sliter litt med dette nå som jeg egentlig skal være lykkelig og nyforelsket! om ikke noe konkret svar på hva jeg bør gjøre, hadde det vært fint om noen ville dele sine tanker om dette med usikre meg
Paladin Skrevet 11. november 2008 #2 Skrevet 11. november 2008 (endret) I ditt tilfelle ville jeg simpelthen bare jattet med ham og vært "enig" i at ferden mot der dere er nå begynte for ett år siden. Det var da kimen til kjærligheten deres ble sådd. Kanskje ikke av deg akkurat da, men av ham. Jeg ville holdt kjeft om at du mener dere kun begynte for 6 måneder siden og hadde et annet kortvarig forhold i tiden før du mener dere ble sammen. Dere er nå lykkelige sammen og det tjener ikke til noe å helle malurt i begeret hans ved å fortelle om det andre forholdet når han er kjempelykkelig for å endelig være sammen med deg. Du har ikke vært utro eller noe slikt og da er det ingen forpliktelse å fortelle ham noe om hva du gjorde med andre FØR du følte for deg seg at dere ble sammen som par. Du åpner bare for alle slags spekulasjoner fra hans side om du forteller at du var i forhold med en annen mens dere var fra hverandre. Det knuser endel av hans illusjoner og kan ødelegge for forholdet deres som ennå ikke har slått skikkelig rot. Det viktigste nå er at du i sjelen din har valgt HAM og vil være med ham. Da spiller det ingen rolle hvilke andre du har vært sammen med før dere ble sammen. Det er mulig at han ble forelsket i deg for et år siden og dette er da tiden HAN føler dere ble sammen. Hvor lenge dere reelt sett har vært sammen er egentlig underordnet så lenge dere er sammen NÅ. Endret 11. november 2008 av Paladin
Gjest Gjest_hannepanne_* Skrevet 12. november 2008 #3 Skrevet 12. november 2008 Paladin, takk for svar :-) jeg har det så fint med han og jeg vil nødig gjøre eller si noe for å ødelegge hva vi har sammen. det er jo sant som du sier, det viktigste er at vi er sammen NÅ og at vi vil ha hverandre NÅ!
lucy_in_the_sky Skrevet 13. november 2008 #4 Skrevet 13. november 2008 Jeg er helt enig med Paladin, men tenk om du forsnakker deg en gang? Eller en av vennene dine sier noe (regner med du har venner som vet at du hadde type i Franrike?). Da blir det plutselig veldig kjipt om du har 'vært enig i' at dere har vært sammen i et år.. Er ikke meningen å være kjip her, det er en kjedlig situasjon for deg, selv om du ikke har gjort noe galt, men jeg vet med meg selv at jeg fint en eller annen gang inn i fremtiden kunne ha kommet til å nevne 'Pierre, som jeg var sammen med i Frankrike' e.l lignende..
Gjest Gjest Skrevet 13. november 2008 #5 Skrevet 13. november 2008 Vanskelig det der, men jeg tror at jeg hadde fortalt det av 2 grunner: 1- jeg føler at han trenger å vite at mens han kanskje ventet på meg, så var hjertet mitt hos en annen. 2- frykt for at det kommer ut en dag. Fortiden forfølger en ofte. Spesielt når det uløste saker. Om typen din hadde visst om det fra begynnelsen, hadde det vært greit. Men om det skulle kommet ut en dag, blir det kanskje ikke hyggelig. Ikke tenk på at "ingen kan fortelle han det". Det er nok mer enn det som kan få det ut... Jeg tror på at sånne ting kommer ut en eller annen gang, så jeg hadde fortalt han det. Forklar hvordan det var for deg, insister på at det er han du vil ha nå. Du må forvente at han kan bli sur for det, men hvis han elsker deg så vil han skjønne at du var singel og fant en i utlandet. Nå er det over. Past is past.
Gjest Gjest_hannepanne_* Skrevet 13. november 2008 #6 Skrevet 13. november 2008 jeg har mange venner som vet om han jeg var sammen med i Frankrike, det er det som er så vanskelig. hadde det bare vært en uskyldig flørt eller ONS eller noe hadde det vært annerledes. og det verste er at denne fyren jeg var sammen med mens jeg var borte nå har flyttet til Norge, til den byen hvor jeg bor! han er svensk, og ville flytte til Norge, men hvorfor i h* til akkurat der jeg bor, ikke er det en så stor by at det gjør noe heller så sannsynligheten for å treffe han på gata eller ute på byen er også der... uff, vanskelig dette. jeg tenker litt at jeg nok MÅ si det til kjæresten min en gang, men jeg føler vi såvidt har begynt og er livredd for å ødelegge noe mellom oss!
lucy_in_the_sky Skrevet 13. november 2008 #7 Skrevet 13. november 2008 Da ville jeg definitivt fortalt han det! Sjansene for at det blir 'crash and burn' for deg senere er ganske store.. MEN du trenger jo ikke fortelle typen din at du var stormforelsket, bare si at du 'hadde noe på gang' med en fyr f.eks, og du trenger jo ikke nevne at han har flyttet hit.. Det er ikke snakk om å lyge, jeg mener bare at du trenger ikke gi alle detaljer, med mindre han spør deg rett ut..
Glitnir Skrevet 13. november 2008 #8 Skrevet 13. november 2008 jeg har mange venner som vet om han jeg var sammen med i Frankrike, det er det som er så vanskelig. hadde det bare vært en uskyldig flørt eller ONS eller noe hadde det vært annerledes. og det verste er at denne fyren jeg var sammen med mens jeg var borte nå har flyttet til Norge, til den byen hvor jeg bor! han er svensk, og ville flytte til Norge, men hvorfor i h* til akkurat der jeg bor, ikke er det en så stor by at det gjør noe heller så sannsynligheten for å treffe han på gata eller ute på byen er også der... uff, vanskelig dette. jeg tenker litt at jeg nok MÅ si det til kjæresten min en gang, men jeg føler vi såvidt har begynt og er livredd for å ødelegge noe mellom oss! SELVFØLGELIG må du da si det. Tenk om dette skulle komme ut, noe det under disse omstendighetene også er sannsynlig at det gjør. Eller skal du gå rundt og be alle vennene dine holde kjeft om "han i Frankrike"? Det er vel ikke noe særlig med et forhold der man må be vennene sine holde hemmeligheter for kjæresten sin... Du har jo ikke gjort noe galt ettersom du mente dere ikke var sammen da, men det er galt av deg å la han tro noe mens du vet at sannheten er en annen!
thapara Skrevet 13. november 2008 #9 Skrevet 13. november 2008 Jeg tenker at jeg og mannen "begynte" to år før vi ble sammen, selv om jeg hadde andre innimellom. Han vet om disse, men synes også at vi begynte da. Fordi det gjorde vi jo, det var da vi møttes, og fikk et godt øye for hverandre. Om du skjønner? Men jeg ville fortalt ham om han i Frankrike (men kanskje ikke utbrodert hvor forelsket du var). Det burde jo ikke bety noe siden dere ikke hadde bundet dere
Gjest hannepanne - ts Skrevet 16. november 2008 #10 Skrevet 16. november 2008 Det burde jo ikke bety noe siden dere ikke hadde bundet dere det som er problemet her er at jeg tror han mener vi allerede DA hadde bundet oss... jeg skjønner ikke helt hvordan han kan tenke det, vi hadde jo ingen kontakt i det hele tatt mens jeg var i Frankrike og for min del føler jeg vi begynte på forholdet i sommer, ikke for et år siden selv om det var da vi forstod at vi begge hadde et godt øye til hverandre jeg er sånn i tvil hvordan jeg skal gå fram for å i det hele tatt starte denne samtalen! jeg kan jo ikke bare slenge ut sånn uten videre: "ja forresten, jeg var sammen med en annen mens du satt hjemme og ventet på meg!" sukk, vanskelig dette her.......
Gjest TS Skrevet 21. november 2008 #11 Skrevet 21. november 2008 jeg tok mot til meg og fortalte kjæresten min om dette i går. han ble veldig skuffet og lei seg og sa at han trengte litt tid til å fordøye dette. etterpå har jeg ikke hørt noe..... jeg sendte han en melding i kveld og spurte hvordan det gikk, men har ikke fått noe svar enda..... kan det tenkes at han vil gjøre det slutt over dette? jeg er så glad i han og verker i hele meg med tanken på at han skal gå fra meg.. noen som har noen tanker om hva de ville ha gjort om de var i hans situasjon? kan dette ha skuffet han så mye at han velger å gå bort fra hele forholdet??
Gjest Gjest Skrevet 22. november 2008 #12 Skrevet 22. november 2008 Du burde bare stå på det at du var veldig tydelig på at du ikke ville binde deg og heller se ting an. At det først var etter sommeren at det begynte for deg. Alt det andre tror jeg ikke det hjelper å snakke om.
Teriyaki Skrevet 22. november 2008 #13 Skrevet 22. november 2008 Hvordan går det nå da? Jeg skjønner godt han ble lei seg, men hvis han tenker rasjonelt, så vil han komme til den konklusjon at dere ikke var bundet sammen da du var i Frankrike. Hvis han ikke gir lyd fra seg i løpet av i dag, kan du jo ringe han og si at du gjerne vil ta en prat med han. For det kan jo hende du ikke fikk presisert at dere ifølge deg ikke var sammen da du var i Frankrike, og minne han på det at før du dro, så sa du at du ikke ville ha forpliktelser, men at dere skulle se det an når du kom tilbake.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå