Når skal jeg si det?

[Gjest Vingler]

Kjæresten min er snill og grei og vi har det fint, men følelsene mine for ham har i det siste vært på bunn, finner ham ofte ikke tiltrekkende, elsker ham ikke lenger.

Men jeg vil ikke såre ham. Vil såre ham minst mulig! Men han fortjener å bli elsket. Jeg sier jeg elsker ham, men vet ikke om jeg mener det. Men jeg er skikkelig glad i ham.

Spørsmålet er; skal jeg si at jeg har vært usikker på følelsene mine fortest mulig med tanke på at han fortjener ærlighet? Eller skal jeg vente og se om jeg bare er inni en slå-opp-fase? Har aldri slått opp med noen før...

Hvordan innleder man en samtale som går ut på at man er usikker på følelsene sine (og har vært det i de siste få månedene)?

[Gjest Gjest]

Kjæresten min er snill og grei og vi har det fint, men følelsene mine for ham har i det siste vært på bunn, finner ham ofte ikke tiltrekkende, elsker ham ikke lenger.

Men jeg vil ikke såre ham. Vil såre ham minst mulig! Men han fortjener å bli elsket. Jeg sier jeg elsker ham, men vet ikke om jeg mener det. Men jeg er skikkelig glad i ham.

Spørsmålet er; skal jeg si at jeg har vært usikker på følelsene mine fortest mulig med tanke på at han fortjener ærlighet? Eller skal jeg vente og se om jeg bare er inni en slå-opp-fase? Har aldri slått opp med noen før...

Hvordan innleder man en samtale som går ut på at man er usikker på følelsene sine (og har vært det i de siste få månedene)?

Hvor gammel er dere? Og hvor lenge har dere vært sammen? Bor dere sammen?

[Gjest Gjest_Nusse_*]

Sett deg ned med ham og spør hvordan han synes forholdet deres er, og si at du er usikker på følelsene dine og hvor du vil med dette forholdet. Som oftest så går samtalen av seg selv etter en slik åpning...

Bare du vet hva som er best for deg, og det er det du må følge, ikke medfølelse for han. Tenk om det var han som hadde mistet følelsene for deg, ville du likt at han holdt det skjult for deg og latet som alt var bra?

De fleste setter pris på ærlighetm enn hvor vondt og vanskelig den måtte være...så lenge du er ærlig mot deg selv, så er det den rette veien å gå.

[Gjest Vingler]

...Det hører med til historien at jeg har rotet litt (kysset og flørtet) med en random fyr på fest. Råttent gjort, men gjort fordi jeg savnet å kunne være litt "fri" og gjøre hva jeg vil

[Gjest Vingler]

Tusen takk for svar. Ja, jeg glemmer nesten helt at man aldri trenger å tenke ut hvordan en samtale skal gå, siden den man prater med sannsynligvis får noe å si også... Godt poeng.

Vi har vært sammen i snart tre og et halvt år, han er min første kjæreste, jeg er 20 år nå. Forandret meg mye fra jeg var 16, synes jeg...

[Gjest Vingler]

...Og vi har bodd sammen i snart ett år. Han er 21. Sliter med dårlig samvittighet over det jeg gjorde, vet at jeg hadde blitt fly forbannet selv.

Han snakker av og til (litt på kødd, men likevel vet jeg at han mener det) om "når vi skal gifte oss", "når vi får unger" og -kanskje verst siden det sannsynligvis må skje om få år; "når vi får oss større leilighet".

Jeg eier leiligheten, og han leier hos meg.

[Gjest Vingler]

...Og det at han er så uvitende om at jeg vingler sånn frem og tilbake med følelsene mine, og i tillegg ser for seg en fremtid med oss to for alltid, gjør at jeg synes så utrolig synd på ham som har meg. Han elsker meg virkelig

Men de tingene han sier får meg også til å føle meg småkvalt, vite at hele livet mitt liksom skal være planlagt i en alder av 20... For de som har funnet mannen i sitt liv så tidlig, skjønner jeg det godt. Og noen vil jo gjerne binde seg så tidlig, så jeg ønsker ikke å diskriminere noen. Men jeg vet iallefall at jeg og han ikke tenker helt likt der...

[Gjest Gjest]

Skjønner din situasjon veldig godt, har vært der på en måte selv.

Mitt beste råd er, vær ærlig med han, det fortjener han. Du er jo glad i han. Si det som det er, og se hvordan han tar det. Kanskje har dere godt av en pause, og gjøre litt ting, leve litt liv hver for dere, og så finner dere kanskje tilbake til hverandre senere, hvem vet? Dere har jo delt en viktig periode av livet, og kjenner hverandre godt.

Men, det kommer an på hvordan du føler det, er det det at du ikke føler han er den du vil dele livet med, eller er det det at du føler at liver er litt for tidlig "satt", og du vil gå glipp av mye?

Kjenn litt etter hva du vil, og vær for all del sikker før du sier at du er usikker på følelsene, for det er ikke lett å høre for noen.