Sint jentepus

[Skrika89]

Hei.

Jeg har en jentepus her som i det siste har blitt så sinna.. Hun er ikke sint på oss menneskene her, men på de 2 andre kattene vi har, vi fikk kattunger i vår og vi har gitt bort alle bortsett fra 2 som vi ville beholde selv, alle 3 kattene er jentekatter og for en stund siden så har hu blitt så sint på de, hu freser og knurrer og tåler rett og slett ikke trynet på de, hu går å legger seg på et annet rom bare for å unngå de. Og ser hun de inne når vi skal slippe hun inn nekter hun å gå inn. Hun vil heller ikke bruke kattedoen lenger, så vi må passe på at hun ikke er inne for lenge for da gjør hun i fra seg på gulvet et sted. (hun var kjempeflink med kattedo før, har aldri gjort fra seg inne før dette) Så nå lurer jeg litt på om noen vet hva grunnen til dette er.?

Begynner å bli litt frustrerende for de var jo så glade i hverandre før.

[Gjest Gjest]

har hørt om en som hadde kattungene så lenge at morra gikk lei og rømte..

[Skrika89]

Ja, men hun stikker jo ikke av, hun vil nok gjerne være her men hun tåler ikke kattungene, jeg også trodde hun var lei, men nå har det vart så lenge at jeg vet ikke.

[Gjest Gjest]

det var rart...!

da vet jeg desverre ikke noe mer

[maura]

Tror det der er ganske vanlig, jeg har hørt om mange som har det samme problemet når de har beholdt kattunger fra et kull.

Vi beholdt en hannkatt når pusen vår fikk unger for tre år siden, alt var bare fryd og gammen det første halvåret, men så var helvete løs... Gamlemor freser hver gang avkommet kommer i nærheten, hun kan godt være i samme rom som ham, bare han holder seg på noen meters avstand og ikke ser på henne.

[Gjest Gjest]

jøsses, har aldri hørt om det har bare hørt de har rømt jeg

[Puma]

Hos meg ble det full krig, jeg beholdt 1 kattunge. Han og mora krangla så mye at mor ble syk, og måtte avlives

[Gjest Gjest]

ååå, stakar :cry:

[Aurora M.]

Hei!

Jeg har ikke opplevd det samme i og med at jeg aldri har hatt mor og barn sammen. Men i naturen støter kattemoren ungene sine fra seg når de er voksne nok til å klare seg selv. Det ligger i instinktene deres å gjøre det, rett og slett fordi når hun er ferdig med oppdragelsen så mener hun de skal ut å klare seg på egen hånd, og ikke gå og henge i "skjørtene" til mor!

Så det er nok ikke av vond vilje hun oppfører seg slik, men fordi det er det "riktige" og naturlige for henne. Og når det ikke blir sånn, blir hun naturlig nok frustrert.

[Skrika89]

Hei!

Jeg har ikke opplevd det samme i og med at jeg aldri har hatt mor og barn sammen. Men i naturen støter kattemoren ungene sine fra seg når de er voksne nok til å klare seg selv. Det ligger i instinktene deres å gjøre det, rett og slett fordi når hun er ferdig med oppdragelsen så mener hun de skal ut å klare seg på egen hånd, og ikke gå og henge i "skjørtene" til mor!

Så det er nok ikke av vond vilje hun oppfører seg slik, men fordi det er det "riktige" og naturlige for henne. Og når det ikke blir sånn, blir hun naturlig nok frustrert.

Ja det er vel egentlig dette jeg også har holdt en knapp på. Men er de sånn foralltid ? Noen som vet noe om det?

[maura]

Ja det er vel egentlig dette jeg også har holdt en knapp på. Men er de sånn foralltid ? Noen som vet noe om det?

Om hun kommer til å være sånn for alltid er vel vanskelig å svare på, det kan jo hende det går seg til, og at hun til slutt godtar at de er der.

Hos oss har jeg mistet troen på at mor kommer til å godta sønnen sin, det har jo som sagt pågått i tre år med sure miner her. Men det har hendt et par ganger at han har hoppet opp og lagt seg i sofaen mens hun har ligget der, uten at hun har reagert, og hun kan en veldig sjelden gang finne på å snuse litt på ham mens han er opptatt med å spise. Men snur han seg og ser på henne blir hun sur og freser mot ham. Å sånn går no dagan... Ganske slitsomt, egentlig.

Får håpe det går bedre hos dere etterhvert.