Gjest Gjest_mille_* Skrevet 11. november 2008 #1 Skrevet 11. november 2008 Helt på overflaten(!), hvem ville du sett på som minst problematisk å ha et forhold til? A: En blind B: En døv C: En stum Og hvorfor?
msDelenn Skrevet 11. november 2008 #2 Skrevet 11. november 2008 stum kansje. Men kunne kansje kommunisere på andre måter. men det å se og høre er for meg viktige ting. Å kunne oppleve ting sammen, jeg har stor sans for musikk og kunst.. Men jeg vet jo aldri, har ikke vært sammen noen som er noen av delene.
Nora Wind Skrevet 11. november 2008 #3 Skrevet 11. november 2008 Det kommer vel an på personen, ikke handikappet?
Gjest Elfrida Skrevet 11. november 2008 #4 Skrevet 11. november 2008 Jeg tror det hadde vært vanskeligst med en blind, siden jeg innbiller meg at vedkommende ville hatt mye behov for hjelp i hverdagen. Men jeg ser egentlig muligheter for å kommunisere godt med både en blind, en døv og en stum.
Vera Vinge Skrevet 11. november 2008 #5 Skrevet 11. november 2008 Hm. Vanskelig. I slike diskusjoner tidligere har det vanligvis handlet om hva man selv "ville" vært, om valget sto mellom blind og døv. Da har jeg valgt blind, fordi jeg tror man har lettere for å føle seg sosialt isolert som døv, og jeg tror man blir mer ulykkelig av å være utenfor sosialt enn å ikke kunne klare seg fullt så godt alene. Om man var alene på kloden, ville jeg svart annerledes, men nå er man jo en gang ikke det. Men det er jo et poeng at det kanskje er flere ting man må hjelpe en blind partner med, noe som kunne bli vanskelig for forholdet i lengden. Samtidig er jeg avhengig av å kunne kommunisere godt med en partner, noe som taler for at han helst burde vært blind. Men igjen så kan man lære seg tegnspråk. Så, nei, jeg vet sannelig ikke.
Gjest Gjest_mille_* Skrevet 11. november 2008 #6 Skrevet 11. november 2008 Det kommer vel an på personen, ikke handikappet? Ja, men helt på overflaten sa jeg! Spørsmålet handler om hva man verdsetter mest i forholdet med sin partner. Om det er tryggheten (ser og hører), nærheten (hører og snakker) eller oppmerksomheten (snakker og ser). Det er ganske interessant å finne ut av hva de enkelte velger!
Bobeline Skrevet 11. november 2008 #7 Skrevet 11. november 2008 I dette eksperimentet vil jeg velge døv eller stum. Jeg hører dårlig selv, og har ikke behov for å høre eller bli hørt på den "gammeldagse måten", dersom jeg kan kalle det det.
Rosalie Skrevet 11. november 2008 #8 Skrevet 11. november 2008 Stum. Man kan kommunisere på andre måter enn å snakke.
MissStiles Skrevet 11. november 2008 #9 Skrevet 11. november 2008 Jeg har hatt 2 kjærester som er/var døve.. Det fungerte helt fint. Men når man snakker 100% døv så må man lære seg tegnespråk ellers blir det vanskelig å kommunisere. Evt. skrive lapper til hverandre.
Nora Wind Skrevet 11. november 2008 #10 Skrevet 11. november 2008 Ja, men helt på overflaten sa jeg! Greit, jeg ser for meg at det ville vært "enklest" for meg å bo sammen med noen som er blind. Det inntrykket jeg har av de blinde jeg har opplevd er at de ikke trenger særlig assistanse, har mye glede av livet og mange hjelpetilbud slik at de kan komme seg på internett og bruke annen teknologi i høy grad. Grunnen til at jeg velger blind øverst er det at jeg elsker musikk, og har lyst til å kunne rope navnet til min elskede og få en respons når jeg er på toalettet og trenger do-papir påfyll(hjelp går to veier). Døv hadde vel også gått fint. Jeg vet ikke om jeg skal innbille meg at vedkommende kan lese på lepper eller kan vokalisere. Ellers har jeg alltid ønsket å lære meg tegnspråk, og jeg lærer steike fort, så det hadde nok gått fint. Stumhet vet jeg lite om, men jeg kan ærlig talt ikke komme på noe mer negativt annet enn at det må bli litt kjedelig å høre sin egen stemme i samtaler men ikke den andres (som sikkert vil skrive, tegne, ha en annen måte å snakke tilbake på). Det blir veldig banalt å synse slik når man ikke vet noe mer en en ting ved "personen". Hva om dere bare visste en ting om meg, hvordan ville det hjulpet å forstå hvordan et forhold med meg ville vært?
Gjest provosert Skrevet 17. desember 2008 #11 Skrevet 17. desember 2008 Hm. Vanskelig. I slike diskusjoner tidligere har det vanligvis handlet om hva man selv "ville" vært, om valget sto mellom blind og døv. Da har jeg valgt blind, fordi jeg tror man har lettere for å føle seg sosialt isolert som døv, og jeg tror man blir mer ulykkelig av å være utenfor sosialt enn å ikke kunne klare seg fullt så godt alene. Om man var alene på kloden, ville jeg svart annerledes, men nå er man jo en gang ikke det. Men det er jo et poeng at det kanskje er flere ting man må hjelpe en blind partner med, noe som kunne bli vanskelig for forholdet i lengden. Samtidig er jeg avhengig av å kunne kommunisere godt med en partner, noe som taler for at han helst burde vært blind. Men igjen så kan man lære seg tegnspråk. Så, nei, jeg vet sannelig ikke. Sosialt isolert som døv? Haha! Tror du det er bare en døv i verden? HALLO Det er så maaange døve som vi omgås med hverandre, ellers får vi mye mer utbytte enn de som er blinde f.eks kjøre bil, reise, gjør alt selvstendig, se på kino, se på sine egne barn vokse opp, se egne familie venner, eget utseende, pynte seg, feste, se kjæresten sin, huset, dyr, kunst, kultur, tv, dvd, klær, shopping osv osv. Når man lære seg tegnspråk, er det som å lære seg talespråk eller et annet fremmedspråk. Hvorfor et problem å være døv? Ingenting forskjell, man kan opererer CI så kan man høre en god del musikk osv, man taper ikke noe på det......................
Cata Skrevet 17. desember 2008 #13 Skrevet 17. desember 2008 Blind, uten tvil. Jeg tror jeg ville slitt med å kommunisere med en som var døv eller stum, mens blindhet ikke ville påvirket kommunikasjon på samme måten. Vet også at selv om man er blind så kan man gjøre det aller meste, så fremt man har litt hjelpemidler til rådighet, så det er et handicap som er lett å glemme når man først blir vant til det. (Og min manglende tro på kommunikasjonsevnene til de som er døve eller stumme skyldes trolig fordommer. Jeg kjenner ingen som har noen av de handicappene, men kjenner noen som ikke kan se. )
Gjest Gjest_Mann_* Skrevet 17. desember 2008 #14 Skrevet 17. desember 2008 Stum. Helt stum måtte hun være. Det ville vært deilig.
Vera Vinge Skrevet 17. desember 2008 #15 Skrevet 17. desember 2008 Sosialt isolert som døv? Haha! Tror du det er bare en døv i verden? HALLO Det er så maaange døve som vi omgås med hverandre, ellers får vi mye mer utbytte enn de som er blinde f.eks kjøre bil, reise, gjør alt selvstendig, se på kino, se på sine egne barn vokse opp, se egne familie venner, eget utseende, pynte seg, feste, se kjæresten sin, huset, dyr, kunst, kultur, tv, dvd, klær, shopping osv osv. Når man lære seg tegnspråk, er det som å lære seg talespråk eller et annet fremmedspråk. Hvorfor et problem å være døv? Ingenting forskjell, man kan opererer CI så kan man høre en god del musikk osv, man taper ikke noe på det...................... Men det er jo kjempebra for deg. Jeg baserte uttalelsen min på mennesker jeg har vært borti som har slitt sosialt, i tillegg til at jeg har lest at døve har lettere for å føle seg ensomme og isolerte enn f.eks. blinde. Jeg sier da ikke at det er en absolutt regel, men at det kan være en risikofaktor. Jeg skjønner ikke hva som er så provoserende med det.
Gjest amu Skrevet 17. desember 2008 #16 Skrevet 17. desember 2008 Stum, tror jeg. Veldig mye av kommunikasjonen foregår jo uten ord, men med kroppsspråk og blikk. Og så synes jeg det er slitsomt med folk som prater hele tiden. Men når det er sagt så det jo fult mulig å kommunisere med både døve, blinde og stumme. Er man villig til å prøve å forstå, er det utrolig hvor langt man kommer.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå