Gjest Gjest-*Maria Skrevet 11. november 2008 #1 Skrevet 11. november 2008 Hei hei alle sammen.. Jeg er en jente på 23 år, har 2 flotte gutter,( 7mnd og 3 år) flott kjæreste, har det ganske fint for å si det sånn, men det er en ting plager meg... Har en venninne, som ikke lenger vil ha kontakt med meg, jeg har lenge prøvd å få kontakt med henne, prøvd å finne på ting med henne,eks: cafe, kino.... osv.. Hun svarer alltid med at vi skal finne på noe sammen,. men det skjer aldri... slik har det vært siden jeg fikk barn... jeg har sagt til henne, selv om jeg er mamma, så kan jeg finne på ting... så nå gir jeg opp... Nå ser jeg virkelig hvem som er mine venner... trenger ikke å miste kontakt fordi man har barn? Er det noen andre som har opplevd dette? Neste gang hun kontakte meg så kommer jeg ikke til å svare... nå har jeg fått nok!!!
Gjest Gjest Skrevet 11. november 2008 #2 Skrevet 11. november 2008 Kan det være at du snakker mye om barn, og at hun ikke er så interessert i det? Eller at dere bare har glidd fra hverandre fordi livene deres har blitt så forskjellige?
Gjest Gjest-*Maria Skrevet 11. november 2008 #3 Skrevet 11. november 2008 Kan det være at du snakker mye om barn, og at hun ikke er så interessert i det? Eller at dere bare har glidd fra hverandre fordi livene deres har blitt så forskjellige? Nei.. det gjør jeg ikke.. når jeg er ute med venner, så er jeg ute med venner... Da snakker jeg minst mulig om barna mine.. Ja, det kan jo det være også.. men kan jo holde kontakt selv om vi har forskjellige liv..
Gjest Gjest Skrevet 11. november 2008 #4 Skrevet 11. november 2008 Jeg har motsatt problem. Etter at min venninne fikk barn så svarer hun aldri på telefonen eller sms Nå har jeg gitt opp.
The Kitten Skrevet 11. november 2008 #5 Skrevet 11. november 2008 Hei hei alle sammen.. Jeg er en jente på 23 år, har 2 flotte gutter,( 7mnd og 3 år) flott kjæreste, har det ganske fint for å si det sånn, men det er en ting plager meg... Har en venninne, som ikke lenger vil ha kontakt med meg, jeg har lenge prøvd å få kontakt med henne, prøvd å finne på ting med henne,eks: cafe, kino.... osv.. Hun svarer alltid med at vi skal finne på noe sammen,. men det skjer aldri... slik har det vært siden jeg fikk barn... jeg har sagt til henne, selv om jeg er mamma, så kan jeg finne på ting... så nå gir jeg opp... Nå ser jeg virkelig hvem som er mine venner... trenger ikke å miste kontakt fordi man har barn? Er det noen andre som har opplevd dette? Neste gang hun kontakte meg så kommer jeg ikke til å svare... nå har jeg fått nok!!! Det er synd du har mistet kontakten med venninnen din. Om det er fordi du fikk barn vet jeg ikke, men hvis det er det er det en veldig dårlig grunn etter mitt syn. Men kanskje du bør tenke over om hun virkelig er verdt å streve slik etter?
mysan Skrevet 11. november 2008 #6 Skrevet 11. november 2008 Dere har kanskje bare sklidd fra hverandre, sånt skjer jo Jeg har ikke mange igjen av venninnene jeg pleide å omgås da jeg var i starten av 20-årene og fikk barn, enten de selv fikk barn samtidig eller ikke.
Brud84 Skrevet 11. november 2008 #7 Skrevet 11. november 2008 Kan det være missunnnelse? kansje hun rett og slett synes det er vannskelig å ha kontakt med deg fordi hun er missunnelig på at du har mann/barn og ikke hun.... Jeg vet jo ikke, men jeg har mange venninder med barn, og jeg er så missunnelig at jeg nesten dør! Jeg har klart å holde kontakten, men etter å ha vært sammen med de, er jeg ofte kjempe lei meg, fordi jeg også så sterkt ønsker meg barn.... Men er jo selfølgelig kjempe glad på dems vegne, og føler meg smålig som tenker sånn! Prøv å snakk med venninden din, og hør hva som er grunnen. Er dere gode venner bør hun tørre å gi deg ett svar.
mmmSjokolade Skrevet 11. november 2008 #8 Skrevet 11. november 2008 Det skjer dessverre. Det er leit. Samme skjedde med meg, eller oss egentlig. Var et vennepar som droppet oss da vi fikk barn. Fikk vite av andre at det var fordi vi hadde barn. Mistet jo det vennskapet men det var ikke noe tap sånn sett. Hadde jeg vært deg hadde jeg konsentrert meg om andre venner og overlatt henne til å ta kontakt med deg. Hvem vet. Plutselig sitter hun der venneløs med trillinger
MissStiles Skrevet 11. november 2008 #9 Skrevet 11. november 2008 Jeg synes det er teit å ikke møtes lengre bare fordi man har fått barn. Utrolig teit grunn! Jeg har noen få venner som har fått barn men jeg har kontakt med dem uansett. Glad i barn så det gjør ikke meg noe.
Gjest AnneShirley Skrevet 11. november 2008 #10 Skrevet 11. november 2008 Utrolig teit grunn! Men det er vel ingen som vet at det er grunnen? Venner driver fra hverandre gjennom hele livet. Og det er som oftest ikke et bevist valg på grunn av en bestemt årsak.
Filur Skrevet 11. november 2008 #11 Skrevet 11. november 2008 For noen år siden fikk en god veninne av meg barn. tter det bare stagnerte hun. Og da tenker jeg ikke bare på den perioden med ammetåke, osv. I dag, når vi nærmer oss 23 er hun fremdeles på stadiet til en 17-åring. Jeg prøvde lenge, men ettersom vi ble 18-19-20 ble det bare for slitsomt. Det kan være én grunn..
Gjest hula Skrevet 11. november 2008 #12 Skrevet 11. november 2008 Vel, jeg ser det hele fra den andre siden. Dvs jeg har ikke barn, men mistet kontakten med en venninnne som fikk barn. Hun forsvant helt inn i en verden av bleier, nye tenner, barnehage, pedagogikk, play dates og leggetider. Etter to år klarte jeg rett og slett ikke å høre mer om barn. Hun syns ikke selv hun snakker mye om barna, men det er egentlig det eneste hun snakker om, og det er det tema som alltid er tilbakevendene.... Jeg sier ikke at hun ikke skal få lov å nevne dem, men det blir veldig slitsom å høre på i det lange løp. Så etter to år fjernet jeg meg litt fra henne. Konsentrerte meg heller om venner som snakket om andre ting, og som hadde mulighetene til å bli med på ting spontant, uten å alltid måtte tilpasse hva vi skulle og når til amming, barnehage og barnevakt. Jeg liker musikk og politikk f.eks, og orker rett og slett ikke sitte på kafe eller konsert i flere timer for å diskutere barn. Jeg vil snakke om musikk, politikk, karriere, samfunnet for øvring og andre interessante ting. Tror veldig mange har det på samme måten. Venninnen min mener fremdeles hun ikke snakker så mye om barna, men å møtes et par ganger i halvåret er mer enn nok for meg. Mange syns kanskje det er en egoistisk tanke, men når jeg kjeder meg sammen med den jeg er med, da er det bedre å avvikle venneforholdet.
Gwendolyn Skrevet 11. november 2008 #13 Skrevet 11. november 2008 Hei hei alle sammen.. Jeg er en jente på 23 år, har 2 flotte gutter,( 7mnd og 3 år) flott kjæreste, har det ganske fint for å si det sånn, men det er en ting plager meg... Har en venninne, som ikke lenger vil ha kontakt med meg, jeg har lenge prøvd å få kontakt med henne, prøvd å finne på ting med henne,eks: cafe, kino.... osv.. Hun svarer alltid med at vi skal finne på noe sammen,. men det skjer aldri... slik har det vært siden jeg fikk barn... jeg har sagt til henne, selv om jeg er mamma, så kan jeg finne på ting... så nå gir jeg opp... Nå ser jeg virkelig hvem som er mine venner... trenger ikke å miste kontakt fordi man har barn? Er det noen andre som har opplevd dette? Neste gang hun kontakte meg så kommer jeg ikke til å svare... nå har jeg fått nok!!! Det kan jo være at hun ikke vet hva dere har til felles lengre. Er du intr i å høre om singellivet hennes (eller om livet uten barn) kan bli litt nok å høre om baby, gulp o.l. Tenk over det før du gir henne opp!
Gjest Gjest Skrevet 11. november 2008 #14 Skrevet 11. november 2008 Hei hei alle sammen.. Jeg er en jente på 23 år, har 2 flotte gutter,( 7mnd og 3 år) flott kjæreste, har det ganske fint for å si det sånn, men det er en ting plager meg... Har en venninne, som ikke lenger vil ha kontakt med meg, jeg har lenge prøvd å få kontakt med henne, prøvd å finne på ting med henne,eks: cafe, kino.... osv.. Kanskje ikke så merkelig...du er veldig ung (!) og mange mødre blir veldige kjedelige når de får barn/blir mødre.
Gjest Lille Bie Skrevet 11. november 2008 #15 Skrevet 11. november 2008 Kanskje ikke så merkelig...du er veldig ung (!) og mange mødre blir veldige kjedelige når de får barn/blir mødre. Syntes faktisk det er litt merkelig jeg! Om TS faktisk sitter hjemme å snakker i vei om barn, bleier, gulp og hva eldstemann gjorde i barnehagen sist uke, så kan jeg godt skjønne venninda hennes blir lei. Men TS ønsker jo å finne på noe sosialt med denne venninda, kino, kafe, osv. Ikke at hun nødvendigvis snakker om noe annet da, men noen sosiale antenner må vel TS ha. Det at hun er 23 er vel heller positivt enn negativt! TS: jeg tror heller at du og "venninda" di lever helt forskjellige liv, og kanskje ikke har like mye til felles som dere en gang hadde. Det skjer flere gang i livet at venner går hver til sitt, og noen ganger er det sårt, mens andre gang så passer det seg slik. Du får vel bare godta at dere ikke er så nære som dere en gang var.
Gjest gjest - tina* Skrevet 12. november 2008 #16 Skrevet 12. november 2008 Kanskje ikke så merkelig...du er veldig ung (!) og mange mødre blir veldige kjedelige når de får barn/blir mødre. Hallo???? Kjedelige?? Hva mener du med at mødre blir kjedelige?? Synes du som skrev dette her må uttale deg mer... for du har sikkert ikke peiling hvordan det er å være mor... Du aner ikke hvor mye gøy vi opplever og hva vi kan gjøre sammen med barn... men du ser vel for deg at mødre kun bytter bleier, henter barna i barnehagen, og bare snakker om barna når vi er sammen med andre som ikke har barn... men da tar du veldig feil..
Gjest Gjest Skrevet 12. november 2008 #17 Skrevet 12. november 2008 Hallo???? Kjedelige?? Hva mener du med at mødre blir kjedelige?? Synes du som skrev dette her må uttale deg mer... for du har sikkert ikke peiling hvordan det er å være mor... Nå skrev jeg det ikke, men etter innlegget ditt å dømme så tror jeg at jeg aner hva personen snakker om. Alle fornuftige resonnementer kastes på båten til fordel for det gode gamle mammazillautbruddet - du er jo ikke mor.
Gjest Stjernedryss Skrevet 12. november 2008 #18 Skrevet 12. november 2008 Det kan jo være at venninna de synes det er vanskeligere å forholde seg til deg nå som du har barn. Dersom dere skal være sammen så blir det jo på dine premisser. Den spontaniteten som single barnløse har passer liksom ikke inn hos foreldre. Det kan jo hende at hun egentlig vil møte deg, men så passer det aldri fordi hun som regel har mer spennende ting å gjøre de gangene du spør. Nå har egentlig ikke jeg noe venner med barn, men jeg er jo glad i barn og er masse hos søstern min som har barn. Jeg har jo en del venner som er samboere, og det er utrolig kjipt når de nesten alltid skal dra hjem tidlig osv. De rammene og begrensingene det å ha barn sette, gjør vel at man automatisk blir en kjedeligere person for omverdenen.
Gjest Gjest Skrevet 13. november 2008 #19 Skrevet 13. november 2008 Jeg er glad i vennene mine, men jeg har rett og slett fobi for småbarn. Så når de får barn, så blir det bare slik at ting forandrer seg. Noen som blir foreldre, drukner i mammaverdenen og alt dreier seg om barn, barselgrupper, sykdommer og babysvømming. Andre forsøker å prate om andre ting når vi er sammen, men faktum er at når man får barn, så er det en så utrolig stor del av livet at det ikke går an å unngå å prate om barnet. Jeg prøver å være interessert, men er det ikke. På samme måte er de ikke like interessert i hva jeg gjør. Min beste venninne og jeg glir nå ifra hverandre fordi hun har fått en sønn. Det er utrolig trist, men sånn er det. Jeg klarer ikke å være i nærheten av barn og det er sikkert sårende for dem at jeg ikke har interesse eller kjære følelser for det som er viktigst i deres liv.
Gjest Gjest_søta_* Skrevet 14. november 2008 #20 Skrevet 14. november 2008 Hallo???? Kjedelige?? Hva mener du med at mødre blir kjedelige?? Synes du som skrev dette her må uttale deg mer... for du har sikkert ikke peiling hvordan det er å være mor... Du aner ikke hvor mye gøy vi opplever og hva vi kan gjøre sammen med barn... men du ser vel for deg at mødre kun bytter bleier, henter barna i barnehagen, og bare snakker om barna når vi er sammen med andre som ikke har barn... men da tar du veldig feil.. Du har det sikkert kjempegøy, og det er supert! MEN jeg synes det er drit kjedelig å høre på. Jeg synes barn er kjedelige. Jeg synes det er slitsomt å være i en samtale hvor det er barn/babyer tilstede hvor man aldri får fullført et tema fodri det alltid er noen som er søte, skriker, griner, maser. Synes det er supert at dere opplever mammalykken, men værsåsnill og ikke plag oss med den, mer enn 10% av tida vi bruker sammen med dere. Bare et lite hjertesukk fra meg
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå