Samboer som er ME syk...

[Gjest Gjest_Gloria_*]

Jeg har startet et emne her for noen måneder om samme tema, men dette ble langt og vanskelig å lese... Så jeg bare lurer på om det er flere her inne som er samboer med en ME syk og som vil dele noen tanker og erfaringer rundt det..

Også lurer jeg på om du som var samboer med en sengeliggende ME syk, hvordan går det med deg? Går det bedre meg deg/dere?

[momo]

Nå er ikke jeg samboer med en med ME. Jeg er den ME syke.

Men kan fortelle hvordan jeg og mannen har det. Da jeg først ble ME syk så ble det mye krangling, da visste vi jo ikke hva det var, og det ble mye krangling om husarbeid, han trodde jeg var lat og jeg følte han ikke forsto. Men jeg var ikke sengeliggende. Men dette ble bedre etterhvert som vi forsto hva som feilte meg.

Men da jeg ble gravid med barn nummer to så ble jeg sengeliggende og var det i ca 1,5 år. Hjalp jo ikke at vi fikk barn nummer 2 oppi det hele. For meg gikk jo da all energi til de enkleste ting og var det noe til overs så var det jo barna som fikk det. Ble jo ikke noe til mannen.

Han slet veldig med dette og ble nok smådeprimert og koblet litt ut. Så husarbeid fikk lide og økonomien. Nå har jeg blitt gradvis bedre de siste 9 mnd, og vi har startet å jobbe med forholdet. Vi har gått til familierådgivning i 6 mnd. Mannen har våknet igjen og er kjempeflink og stiller opp og hjelper til. Men nå er problemet at det er så lenge siden det var kjærste følelser der. Så jeg klarer ikke å finne de igjen. Jeg har ikke gitt opp ennå, men synes det er vanskelig og redd for at de aldri kommer. Mens mannen min har de på plass og vil gjøre alt for at vi ikke skal gå fra hverandre.

Så vil jo si at en sånn sykdom raskt kan ødelegge ett forhold, ihvertfall kjærste delen.

Men må si jeg er vanvittig glad i mannen min, han er bare en fantastisk person og har gjort utrolig mye bra for meg.

For mannen min var det 1,5 året jeg var sengeliggende utrolig tøft, og hadde det vart 1 år ekstra eller mer så er jeg ganske sikker på at vi hadde gått fra hverandre uten å prøve.

Jeg kan jo selv ikke forestille meg hvor tøft det var for han.

[Gjest Gjest_Gloria_*]

Nå er ikke jeg samboer med en med ME. Jeg er den ME syke.

Men kan fortelle hvordan jeg og mannen har det. Da jeg først ble ME syk så ble det mye krangling, da visste vi jo ikke hva det var, og det ble mye krangling om husarbeid, han trodde jeg var lat og jeg følte han ikke forsto. Men jeg var ikke sengeliggende. Men dette ble bedre etterhvert som vi forsto hva som feilte meg.

Men da jeg ble gravid med barn nummer to så ble jeg sengeliggende og var det i ca 1,5 år. Hjalp jo ikke at vi fikk barn nummer 2 oppi det hele. For meg gikk jo da all energi til de enkleste ting og var det noe til overs så var det jo barna som fikk det. Ble jo ikke noe til mannen.

Han slet veldig med dette og ble nok smådeprimert og koblet litt ut. Så husarbeid fikk lide og økonomien. Nå har jeg blitt gradvis bedre de siste 9 mnd, og vi har startet å jobbe med forholdet. Vi har gått til familierådgivning i 6 mnd. Mannen har våknet igjen og er kjempeflink og stiller opp og hjelper til. Men nå er problemet at det er så lenge siden det var kjærste følelser der. Så jeg klarer ikke å finne de igjen. Jeg har ikke gitt opp ennå, men synes det er vanskelig og redd for at de aldri kommer. Mens mannen min har de på plass og vil gjøre alt for at vi ikke skal gå fra hverandre.

Så vil jo si at en sånn sykdom raskt kan ødelegge ett forhold, ihvertfall kjærste delen.

Men må si jeg er vanvittig glad i mannen min, han er bare en fantastisk person og har gjort utrolig mye bra for meg.

For mannen min var det 1,5 året jeg var sengeliggende utrolig tøft, og hadde det vart 1 år ekstra eller mer så er jeg ganske sikker på at vi hadde gått fra hverandre uten å prøve.

Jeg kan jo selv ikke forestille meg hvor tøft det var for han.

Ja, ME er en utfordring i forholde! Men jeg "visste" hva det var når vi ble sammen, og han var og har ikke vært sengeliggende etter vi ble sammen.. Men er vanskelig til tider, for det er veldig vanskelig å sette seg inn i situasjonen, særlig med tanke på å planlegge ting, jeg liker å planlegge, men han hater det for han veit aldri hvordan formen er, men det går seg til

Det er ålreit å høre erfaring fra andre med ME også. Og jeg må si meg enig med mannen din, noen ganger tar man seg selv i å tro at den andre er lat, nettopp av den grunn av det er vanskelig å forstå, men jeg prøver! Vi har vært i to store daler, men har heldigvis kommet oss opp igjen og jeg kan med hånden på hjerte si at det er jeg veldig, veldig glad for at vi gjorde! Kommer sikkert flere, men da er vi klar over hva vi går til..

[Twigi]

Hei Gloria

Kan du sende meg en PM? Har noen innspill til deg som jeg ikke vil ta på forumet.