Felleskonto, i nyfamilien, med stor inntekstforskjell

[Gjest Gjest]

Min samboer og jeg betaler likt inn til en felleskonto som skal dekke alle husholdningsutgifter og felles regninger. Jeg har dårligere inntekt enn min samboer, og har derfor foreslått at han betaler relativt mer enn meg inn til felleskontoen. Jeg synes dette er rimelig, ut fra flere grunner:

- han tjener bedre, er gjeldfri og formuende

- han har særkullsbarn som bor hos oss

Min samboer er uenig og ønsker at vi skal fortsette å betale likt - krone for krone.

Jeg synes det er skuffende, det gir meg en følelse av at vi ikke er en fullverdig familie hvor vi satser fullt på hverandre. I stedet kniper han igjen og handler gjerne dyrt fra felleskontoen selv om han vet at jeg heller ville ofret vinen og desserten mot å få råd til gå til frisøren før jul. For han er det aldri noe problem å ha råd til ting, og han unner seg gjerne både massasje og fridager for å hvile ut.

Nå er dette litt spissformulert, på alle andre måter er han en fin fyr. Men jeg tror han innerst inne er egentlig gjerrig, han vil bare ikke innrøme det (hvem vil vel det?). Akkurat nå kjenner jeg meg litt oppgitt og ser med gru på alderdommen: skal han reise på luksuscruise alene mens jeg passer jobb, hus og hjem? Eller skal jeg bare drite i han og klare meg selv? Da bestemmer jeg jo over mine egne penger og vil nok kunne tøye strikken lengre enn i dag.

Men så har vi jo fellesbarn også å tenke på...

[Gjest Gjest]

Det har vært en lignende tråder om temaet før, du klarer sikkert å finne hvis du vil ta en titt.

Ellers vil jeg bare si at jeg ikke skjønner dette med "mine penger og dine penger" når man er i et forhold, og særlig når man har felles barn.

[livbåten]

Skjønner tankegangen din veldig godt.

Sambo og jeg har opprettet en felleskonto for regninger, felles utgifter og mat.

Og nettopp fordi han tjener betydelig mer enn meg, betaler han inn mer enn meg.

Hva med å foreslå at dere betaler inn en lik prosent ut fra hva dere tjener? Bare at du betaler inn et par tusen mindre enn han regner jeg med kan hjelpe deg stort

[Gjest Ingeniøren]

Jeg synes det er merkelig at ett par skal ha så adskilt økonomi, men når det er statusen må du jo sørge for at beløpet dere betaler inn ikke er høyere enn at du sparer litt langsiktig(i bolig, bankinnskudd eller aksjer) og har råd til litt personlig velvære og andre ting du liker innimellom. Dette hadde du gjort som singel og dette må du gjøre også i ett parforhold.

På meg virker det som dere betaler for mye inn til fellespotten. Du holder rett og slett på å gå i en luksusfelle der du legger ditt forbruk(via fellespotten) etter hans økonomi og ikke din. Her må forbruket ned. Gå igjennom hva pengene på felleskontoen brukes til.

[Kara W]

I deres tilfelle ville jeg også anbefalt å betale likt utifra prosent av inntekten. Sannsynligvis ender du da opp med å betaler mindre enn du egentlig hadde tenkt, men om han skal argumentere med at det skal være likt, så er dette det beste motargument. Du kan så gi deg og gå med på å betalte litt mer, men ikke like mye som ham.

Eller så kan du jo forklare for ham at slik dere deler nå, så har du ikke råd til luksus. Du vil helst at dere slutter å ha vin til helgemiddagene, du har ikke råd til å bli med på ferier osv. Dette er jo ting som også vil gå utover ham. Dersom dere skal dele alt likt så må dere legge listen etter din inntekt, og ikke hans. Si at du gjerne vil at begge skal betale inn en tusenlapp mindre i måneden, for det er det du egentlig har råd til. Lag klare regler for hva pengene i felleskontoen kan brukes til.

Dere er en familie nå, og selv om dere velger å ha mine, dine, våre penger, så lever dere fortsatt sammen og må tilpasse dere til hverandre. Dersom han gjerne vil ha deg med på ferie, så må ha gi deg rom til å spare opp (eller betale for deg). Han kan ikke kreve at du skal bruke penger på en dyr ferie, heller enn på frisør og klær.

[L@dy]

Dersom jeg skulle hatt det sånn så kjenner jeg på meg at det forholdet ikke hadde vart evig. Jeg tenkte faktisk på det her om dagen, at om jeg hadde steget en god del i lønn så hadde det vært helt naturlig for meg å betale mer inn til felleskassen.

[Gjest Gjest_Silja_*]

Hos oss setter vi så godt som hele lønna inn på samme konto. Vi beholder en tusenlapp hver for oss som "lommepenger". Resten går i felleskassa. Derfra betaler vi alle faste utgifter, og vi bruker bankkortet når vi handler mat o.l. Trenger en av oss nye klær eller time hos frisør går det av felleskontoen. Det som er igjen når måneden er omme går inn på en felles sparekonto.

Vi har i utgangspunktet ganske lik inntekt. Men han har mer gjeld enn meg. Så det blir til at jeg betaler på hans gjeld. Men det synes jeg er helt naturlig siden vi planlegger å tilbringe resten av våre liv sammen.

Ved at jeg er med på å betale gjelda hans så blir han fortere kvitt den. Da får han bedre råd, noe som kommer oss begge til gode. Vår løsning funker gulle godt hos oss.

[Gjest men]

Jeg synes dette er rimelig, ut fra flere grunner:

- han tjener bedre, er gjeldfri og formuende

- han har særkullsbarn som bor hos oss

Min samboer er uenig og ønsker at vi skal fortsette å betale likt - krone for krone.

Hvilke kronargumenter har han for at livsopphold for hans særkullsbarn skal forsørges fra din dårligere inntekt?

Han HAR ikke satset alt på deg. Det er nå en ting. Men han vil ikke bare ikke dele, han vil trekke fra dine midler til seg selv. Det er ikke akseptabelt, og jeg ville konfrontert ham med HVORFOR han ikke engang vil dekke sine egne utgifter, når han har bedre økonomi enn deg.

At han ikke vil sponse deg, er legitimt, om ikke akkurat veldig sympatisk.

[Gjest Huldali]

Må dere ha en felleskonto da? Hva med å foreslå at dere betaler hver deres regninger? Du betaler det som er "ditt" av regninger, han betaler det som er "sitt" (inkludert hans barn) og de regningene som er felles slik som strøm, husleie og mat, deles på tre, fordi dere er tre personer som bor under samme tak. Han betaler da for to personer, som er seg selv og sitt barn og du betaler for deg.

Du kan jo true med at du ikke vil ha en felles konto lenger hvis han ikke endrer holdning til hvor mye som skal betales inn av hver av partene.

Syns at dere enten bør betale inn prosentvis, som nevnt tidligere her, til felleskontoen eller dele alt på tre og la han betale for seg og sitt barn. Da får du mindre utgifter i hvertfall.

[Gjest Gjest]

Er man en familie (til og med med felles barn!) betaler man likt i forhold til hva man tjener.. Dette blir for dumt. Alternativet er at du sier at du ikke har råd til mer enn xxxkr inn på felleskonto - og at det betyr at dere ikke har så mye å rutte med felles mer. Du skal også ha råd til frisør osv.. Det er en selvfølge.

Her tjener jeg mer enn mannen, og da betaler jeg mer inn på felleskonto, sparer på en felles sparekonto for oss + at det er oftere jeg som handler mat. Det er en selvfølge. Er man en familie skal man ha lik levestandard! Det er ikke mine og dine penger. Men da er det også lov å kommentere om man mener den andre bruker mye penger på noe som kanskje ikke er så smart utifra inntekter og regninger da :-)

[Gjest Gjest]

Er man en familie skal man ha lik levestandard! Det er ikke mine og dine penger.

Jeg er enig i denne, men i ny-familien hvor det er særkullsbarn, vil jo den parten som har særkullsbarn ha forpliktelser for barna som går foran forpliktelser til partneren. En forelder med særkullsbarn vil vel heller spare til egne barn framfor å sponse en partner (gjennom f.eks å betale mer av fellesutgifter?)

Kanskje er det slik at den "gammeldagse familieøkonomien" hvor man deler alt, ikke er tilpasset en mer moderne nyfamilieøkonomi?

[Rosenrød]

Helt enig med alle andre her, dette virker ikke rettferdig!

[ringblomst]

Har et vennepar i samme økonomisk situasjon som ts. De har løst det veldig fint ved at de betaler lik prosent av lønningen sin til en felleskonto og er fornøyde med denne løsningen.

Selv mener jeg at mine penger er dine penger og omvendt, så hos oss er det kun fellespenger uten problemer.

[Gjest Gjest]

Hvis han kjøper dyre ting fra felleskontoen og du ikke har råd til å gå til frisøren, er han ingen fin fyr. Beklager, men det er urimelig og ego og skikkelig drittsekk, spør du meg.

Når det i tillegg blandes særkullsbarn inn i det, blir jeg helt matt!

Men til deg - snakket dere ikke om dette på forhånd?

Jeg blir noen ganger like så matt av jenter som tror at trylletrylle, hint funker og alt løser seg usnakket - som hvor mange sløve menn som faktisk bevisst eller ubevisst faktisk utnytter dette.

[Gjest Gjest_mann35]

I forrige forhold så hadde vi felles økonomi og det fungerte forholdsvis ok, men ville ikke hatt det igjen. Dersom jeg hadde tjent mer en dama så ville jeg nok spyttet i litt ekstra. Blir jo skikkelig kjedelig for begge dersom hun skal gå rundt og være pengelens.

[Susan Sto Helit]

Kan ikke bare du også bruke penger like ukritisk som han fra felleskontoen da, så får dere heller klare dere uten mat i slutten av mnd, siden dere tydeligvis skal ha forbruk etter hans lønn, men at han ikke vil bidra.

Synes det er skummelt at han er så gjerrig at han beholder penger til seg selv, mens både særkullsbarnet og deres felles barn må klare seg på det dere begge betaler til felleskontoen.

Selv om min mening er at dere burde vært enige om dette økonomiske da dere flyttet sammen, og hvertfall før dere fikk et felles barn.

Vi hadde langt mer separat økonomi før, men da vi fikk felles barn, så ble mye mer av pengene fra oss begge fellespenger, og mye mindre egne lommepenger.

Vi bruker uansett mindre på oss selv, og mer på barnet, så det er jo greit.

[Gjest Gjest]

Vi er gift og har felles økonomi. Han tjener nesten dobbelt så mye som meg. Vi har en felles konto som alle regninger går fra og en felles sparekonto. På lønnskontoene våre har vi da igjen omtrent samme beløp og vi har omtrent like mye til "egne" utgifter begge to.

Om det er sånn ts at dere har en felles konto for regninger må han betale inn relativt mye mer fordi han har særkullsbarn. Utgiftene for disse skal på en måte ikke du være med på å dekke. Altså, beløpet som skal inn på felleskontoen deles i tra (hvis han har ett barn) og du betaler inn 1/3. Når det er gjort må dere bli enige om hva slags type utgifter som skal gå fra denne kontoen.

[thapara]

..

Endret 23. februar 2009 av thapara

[Gjest Gjest]

Jeg har også særkullsbarn. Hos oss betaler jeg alle ekstra utgifter til særkullsbarnet, så som klær og aktiviteter, i tillegg til SFO selvfølgelig. Men jeg betaler ikke mer inn til felleskontoen enn samboeren min, selv om særkullsbarnet både spiser og tar opp plass i felles bolig. Synes dere virkelig jeg skulle gjøre det? Og i så fall: hvor mye? Jeg tror ikke hverken matbudsjettet eller strømbudsjettet vårt ville vært mye billigere uten særkullssønnen min!

[Gjest men]

Jeg har også særkullsbarn. Hos oss betaler jeg alle ekstra utgifter til særkullsbarnet, så som klær og aktiviteter, i tillegg til SFO selvfølgelig. Men jeg betaler ikke mer inn til felleskontoen enn samboeren min, selv om særkullsbarnet både spiser og tar opp plass i felles bolig. Synes dere virkelig jeg skulle gjøre det? Og i så fall: hvor mye? Jeg tror ikke hverken matbudsjettet eller strømbudsjettet vårt ville vært mye billigere uten særkullssønnen min!

Er sønnen 15 og bor der store deler av tiden, tar han opp en del av matbudsjettet, og bruker nok litt av strømbudsjettet også. Er han 3, koster han nokså lite. Et småskolebarn er vel oftest relativt billig i matveien.

Om du skal betale mer på grunn av det, er ikke opp til oss, men din samboer/ektefelle. Er han fornøyd med at dere deler de utgiftene likt, er jo alt i sin skjønneste orden, selv om han "sponser" dere litt.