Trampe Skrevet 10. november 2008 #1 Skrevet 10. november 2008 Mannen har en kompis som nylig er blitt singel - ca en mnd siden. Han bor fem minutter unna oss, men før han ble singel hadde han vel vært her en gang det siste halve året. Nå etter han ble singel ringer han hver eneste dag, vil komme på besøk eller aller helst ha mannen på besøk til ham for å spille playstation (noe vi ikke har, fordi mannen ikke liker å spille det). I helgene ringer han og vil ha med seg mannen min ut på byen. Han har denne uka vært her fire ganger, og vi har vært på en fest sammen en femte dag. De tre siste helgene har det vært ett eller annet. De har vært ute på byen og på et par konserter. I går skulle jeg og mannen se film helt alene og ha sårt tiltrengt kjærestetid, men denne kompisen ringte og forstyrret hele greia. Mannen min sa flere ganger at vi skulle se film og slappe av alene, og det endte med at de snakket i telefonen i tre kvarter. Vi har en sønn på 8 mnd, som selvsagt krever sitt. Vi kan ikke dra ut på kveldene begge to, og det blir da til at han drar ut og jeg blir sittende alene hjemme. Mannen forklarer det med at han synes synd på kompisen som sitter der alene, men han synes visst ikke synd på meg som sitter her alene Vi har et felles vennepar som sier at de dagene han ikke er her er han der... så vi sliter visst med samme problemet. Går dette over, eller må denne kompisen få beskjed om at han ikke kan komme på besøk hver eneste dag? Det er jo synd på ham om han er ensom og alene, men han kan da ikke dytte det over på mannen min, som tross alt er pappa og gift?
Gjest Gjest_Nusse_* Skrevet 10. november 2008 #2 Skrevet 10. november 2008 Hadde nok tolerert det en liten stund, da han sikkert er litt overveldet av ensomhet....men så må en kunne si stopp. At jeg skjønner at det er en overgang å bli singel, men at en også må respektere en familiefar og hans private tid med kone og unge.
Gjest Gjest_Ina_* Skrevet 10. november 2008 #3 Skrevet 10. november 2008 Det er virkelig ikke synd på denne mannen fordi han er alene. Mange mennesker lever godt som singel over lengre perioder. Han får bare venne seg til å være alene av og til. Ikke sy puter under armene på han ved å ta imot han ved enhver anledning. Mannen din er altfor snill. Be han om å ta seg sammen og sett grenser overfor kameraten. Kameraten viser rett og slett en veldig dårlig oppførsel.
Gjest -Snøhvit- Skrevet 10. november 2008 #4 Skrevet 10. november 2008 Mannen din må sette grenser for seg selv.
Trampe Skrevet 10. november 2008 Forfatter #5 Skrevet 10. november 2008 Vel, han har holdt på i en måneds tid, så vi venter jo og ser det an. Mannen må sette grenser ja, men det er ikke så lett å avvise bestekompisen gang på gang når han ganske enkelt ikke forstår at det er han som er singel og ikke begge to... Men vi har ikke hørt noe i dag, og det er jo ei forbedring i seg selv
mamut75 Skrevet 10. november 2008 #6 Skrevet 10. november 2008 Hadde en venninne , for en stund tilbake siden , som var ca likdan . Hun var også nettopp blitt singel etter flere års samboerskap og skulle helst finne på noe nesten hver eneste dag . Hun ringte og kom på besøk og ville ha besøk dag ut og dag inn . Enden på visa ble at jeg måtte snakke med henne og prøvde så godt jeg kunne å forklare at det var hyggelig å treffes , men at jeg dessverre ikke hadde anledning til å treffe henne så ofte som hun ville . Hun ble selvsagt fornærmet og følte seg avvist og vi har idag ikke kontakt med hverandre . Om det kommer til å gå over av seg selv er jo vanskelig å si , men jeg hadde nok vært forsiktig med å si noe direkte til ham siden han da kan ta det opp på feil måte . Forhåpentligvis blir han mindre intens av seg selv når han får bruddet litt på avstand .
Gjest Naria Skrevet 10. november 2008 #7 Skrevet 10. november 2008 Når nære venner har opplevd samlivsbrudd har jeg stilt opp som best jeg kan. Og det samme har de gjort for meg. Selv om dette innebærer mye besøk og analysering over hva som gikk galt til det kjedsommelige.Dette er også et behov som gradvis har gått over av seg selv, men det kunne ikke falle meg inn å ikke stille opp for vennene mine når de har det vanskelig, selv om det kanskje ikke "passer". Nå skal det sies at jeg ikke har barn.
Gjest Gjest Skrevet 11. november 2008 #8 Skrevet 11. november 2008 Vi hadde samme problem som deg med min manns kompis, jeg gikk gravid og var veldig ofte ikke i form til og ha besøk 24/7. Min mann har problemer med og forstå at jeg ikke vil ha kompisene hans der hele tiden, men han synes jo det bare er gøy, slik at han kan sitte å spille x-box hele dagen. Jeg ga besjed til min mann om og si ifra til sin kamerat at det er JEG som ikke ville ha han der så ofte, hadde ingen problemer med og ta på meg skylden får å si det sånn. Det hjalp sannelig.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå