Skal flytte inn til kjæresten min

[Gjest -TS-]

Jeg flytter inn til min kjære om et par ukers tid. Han bor i en liten enebolig og har endel lån på den. Rundt 2 mil. Vi har ikke pratet så mye rundt dette med økonomi pga jeg vet ikke hva som er vanlig og vil høre litt rundt først mht. dette.

Han tjener en god del mer enn meg. Jeg tenker litt forskjellig rundt dette egentlig... Hvis f.eks jeg kjøper mat for rundt 3000-4000 tusen på en månede, og han kjøper da en flatskjerm, hvis det skulle bli slutt da, så blir jo flatskjermen hos han. Selv om jeg har betalt like mye for noe jeg ikke får med meg videre...

Hvis jeg betaler "husleie" til han på ca 3000 i mnd eller noe, likevel vil jeg jo stå på bar bakke hvis det skulle bli slutt.

Jeg kan jo alltids høre om jeg kan kjøpe meg inn, men noe usikker på om han vil det egentlig. Hvis jeg f.eks kjøper meg inn med 600.000,- Og hvis han kjøper meg ut, kjøper han meg da ut med eksakt den summen? Eller stiger summen pga verdien på huset stiger? Må man ta ny takst på huset da?

Hvordan gjør dere dette egentlig? Dere som er samboere bare, uten felles barn (barn generelt) Vet man ikke skal tenke så mye på penger og sånt, men man må jo tenke hvis det skulle bli slutt eller noe...

Og hvordan gjør dere det daglidagse med økonomien?

Beklager hvis dette ble litt surrete, men mye tanker her :-)

[Lissi]

Hvis du kjøper deg inn vil du eie en prosentdel og også få stigningen på markedsverdien. Det er ikke meningen at du skal betale ned hans lån, men heller ikke meningen at du skal bo gratis. Du får høre med han om det er ok at du betaler feks kom.avgifter, strøm og internett for å bo der.

Et godt tips: Opprett en felles konto med to bankkort. Sett inn beløp dit etter hva dere tjener. Hos oss betaler vi inn likt uavhengig av inntekt, den er ganske lik egentlig.

Så har dere felleskontoen til å kjøpe mat, betale andre regninger, fornøyelser osv. Da slipper dere krangling om det, og husk, mat er dyrt. Jeg ville ikke sittet på denne utgiftsposten alene.

Skjønner at det er vanskelig, men det beste er å starte opp på nytt sammen i felles bolig. Kanskje noe å tenke på? Eller at du kjøper deg inn 50% i boligen hans.

[Gjest -TS-]

Hvis du kjøper deg inn vil du eie en prosentdel og også få stigningen på markedsverdien. Det er ikke meningen at du skal betale ned hans lån, men heller ikke meningen at du skal bo gratis. Du får høre med han om det er ok at du betaler feks kom.avgifter, strøm og internett for å bo der.

Et godt tips: Opprett en felles konto med to bankkort. Sett inn beløp dit etter hva dere tjener. Hos oss betaler vi inn likt uavhengig av inntekt, den er ganske lik egentlig.

Så har dere felleskontoen til å kjøpe mat, betale andre regninger, fornøyelser osv. Da slipper dere krangling om det, og husk, mat er dyrt. Jeg ville ikke sittet på denne utgiftsposten alene.

Skjønner at det er vanskelig, men det beste er å starte opp på nytt sammen i felles bolig. Kanskje noe å tenke på? Eller at du kjøper deg inn 50% i boligen hans.

Men hvis jeg betaler kom. avgifter, strøm og internett, så vil jeg likevel stå på bar bakke hvis det blir slutt?

Det å kjøpe meg inn 50% er noe jeg dessverre ikke har råd til... Og jeg ville heller ikke fått lån på et så stort beløp.

Vi har snakket om det å betale hver våre regninger, og det som er igjen, det er vårt hvis du skjønner? Men jeg vil på en måte sikre meg noe å stå på skulle den dagen komme hvis de blir slutt...

[Gjest ferale]

Hvis du kjøper deg inn vil du eie en prosentdel og også få stigningen på markedsverdien. Det er ikke meningen at du skal betale ned hans lån, men heller ikke meningen at du skal bo gratis. Du får høre med han om det er ok at du betaler feks kom.avgifter, strøm og internett for å bo der.

Et godt tips: Opprett en felles konto med to bankkort. Sett inn beløp dit etter hva dere tjener. Hos oss betaler vi inn likt uavhengig av inntekt, den er ganske lik egentlig.

Så har dere felleskontoen til å kjøpe mat, betale andre regninger, fornøyelser osv. Da slipper dere krangling om det, og husk, mat er dyrt. Jeg ville ikke sittet på denne utgiftsposten alene.

Skjønner at det er vanskelig, men det beste er å starte opp på nytt sammen i felles bolig. Kanskje noe å tenke på? Eller at du kjøper deg inn 50% i boligen hans.

Anbefaler at dere tegner en samboer kontrakt. DVS. at dere blir enige om at ting dere kjøper inn sammen deles likt ved f. eks. brudd. Beste er nok økonomisk sett fra dine øyner er at dere kjøper nytt sammen, der begge skyter inn likt innskudd.

Du bør ihvertfall ikke betale ned hans lån, da dere ikke er gift (enda) og dermed kan du ikke trekke fra på skatten.

Nei, anbefaler da at du evt kjøper deg inn med lik andel (50% av dagens verdi). Ja det koster noen flak å få en ny takst, men igjen kan det gi dere bedre betingelser for evt bolig-lån/refinansiering.

Ikke la deg lure !!!

Endret 10. november 2008 av ferale

[Lissi]

Men hvis jeg betaler kom. avgifter, strøm og internett, så vil jeg likevel stå på bar bakke hvis det blir slutt?

Det å kjøpe meg inn 50% er noe jeg dessverre ikke har råd til... Og jeg ville heller ikke fått lån på et så stort beløp.

Vi har snakket om det å betale hver våre regninger, og det som er igjen, det er vårt hvis du skjønner? Men jeg vil på en måte sikre meg noe å stå på skulle den dagen komme hvis de blir slutt...

Eneste du kan gjøre for å ikke stå på bar bakke er å kjøpe deg inn i boligen hans.

Er det ikke særlig attraktivt område så er det ikke sikkert du kommer bedre ut av det. Ikke sikkert du tjener penger på det. Da må det i hverfall gå et år før du flytter ut. Vanskelig dette med økonimi. Vi kjøpte sammen med 50% fordeling, det gjør det veldig enkelt.

[Rosalie]

Man trenger jo ikke å gå inn 50/50, da, dersom den ene ikke har råd til det.

[Gjest -TS-]

Anbefaler at dere tegner en samboer kontrakt. DVS. at dere blir enige om at ting der ekjøper inn sammen deles likt ved f. eks. brudd. Beste er nok økonomisk sett fra dine øyner er at dere kjøper nytt sammen, der bestte skyter inn likt innskudd.

Du bør ihvertfall ikke betale ned hans lån, da dere ikke er gift (enda) og dermed kan du ikke trekke fra på skatten.

Nei, anbefaler at du da evt kjøper deg inn med lik andel (50% av dagens verdi). Ja det koster noen flak å få en ny takst, men igjen kan det gi bedre betingelser for evt bolig lån/refinsnsiering, sammen

Ikke la deg lure !!!

Ikke betale noe ned på hans lån? Men da vil jeg jo stå helt på bar bakke skulle det bli slutt?

Har som sagt ikke råd til å kjøpe meg inn 50% Kan maks kjøpe meg inn på 600.000,- hvis man i det hele tatt for lån sånn som tidene er nå da. Men vet ikke om han vil at jeg skal kjøpe meg inn da han er litt sånn "mitt hus, men føl deg som hjemme"

[Gjest regine ii]

Du må selvsagt ikke kjøpe deg inn med 50%, du kan kjøpe deg inn med en hvilken som helst prosentandel dere blir enige om. Hvis det er det dere blir enige om.

så lenge du ikke kjøper deg inn bør han betale sine avdrag på egenhånd, + en del av rentene (han får jo skattefradrag for dette). Samtidig bør det ikke være sånn at du bor gratis - så om det er noe husleie bør dere dele på denne + at du betaler noe av rentene. Du får antakelig lavere boutgifter enn om du bodde alene, og kan derfor sette av penger til sparing (egenkapital feks).

Men - ikke gå i den fella at du betaler alt av forbruk, mens han betaler varige verdier. Det taper du på - iallfall om dere ikke samtidig setter opp en avtale hvor det framgår at det som kjøpes inn er eid av begge, selv om det er hans konto pengene går fra.

Jeg ville heller hatt en klar deal om husleie, og så delt på øvrige utgifter (etter inntekt eller 50/50, det blir dere enige om) og hatt avtale om at det som skaffes av eiendeler (feks. flatskjerm) eies av begge. Da er det ingen av dere som risikerer å stå igjen som den store taperen v. et evt. brudd.

Hos oss har vi ingen felles konto, vi betaler regninger som det faller seg, og samme med mat/husholdningsutgifter. Foreløpig betaler jeg alle husutgiftene, det er jeg som eier boligen, men det kommer til å endre seg når han selger leiligheten sin. Vi har begge greie inntekter så det har gått helt greit uten noen mer spesifisert avtale.

[Gjest ferale]

så lenge du ikke kjøper deg inn bør han betale sine avdrag på egenhånd, + en del av rentene (han får jo skattefradrag for dette).

det var dette jeg mente, men det gikk litt fort i svingene.

[Gjest Ingeniøren]

Eneste du kan gjøre for å ikke stå på bar bakke er å kjøpe deg inn i boligen hans.

Det går da an å spare på andre måter enn i boligen man bor i og fra ett økonomisk ståsted ser jeg ikke helt hvorfor noen absolutt vil inn i boligmarkedet nå.

Men siden mannen her tjener klart mer er det jo ikke sikkert at det er så ille om trådstarter "bor gratis" og så deler man heller likt alle de andre utgiftene.

[Gjest Gjest]

Eg er i ein situasjon som er ganske lik din, så eg kan jo fortelje korleis vi løyser det.

Kjærasten min eig ein leilegheit som han har lån på, og eg bur der som "leigetakaren" hans. Eg betaler han ei husleige som ligg noko under marknadspris. Det kan ein påstå er ei ulempe for han og ein fordel for meg, men samtidig vil han sitje att som "vinnaren" viss det skulle bli slutt, dermed er det slik vi gjer det. Internett betaler eg som ein del av husleiga, og ting som t.d. NRK-lisens, deler vi på.

Vi har i utgangspunktet separat økonomi, men vi har ein felleskonto med to kort som går til mat og hushaldningsartiklar. Her vektast det ikkje etter inntekt, dvs. at båe set inn ein fast sum. Når vi er ute el.l. betaler kanskje den eine av eige kort, men dette fordeler seg ganske likt over tid.

Vi har kjøpt nokre ting saman, og har dessverre ikkje sambuarkontrakt, men det skal vi setje opp straks.

Håpar uansett de finn ei løysing som passar dykk

[Gjest Gjest]

Jeg ville heller hatt en klar deal om husleie, og så delt på øvrige utgifter (etter inntekt eller 50/50, det blir dere enige om) og hatt avtale om at det som skaffes av eiendeler (feks. flatskjerm) eies av begge. Da er det ingen av dere som risikerer å stå igjen som den store taperen v. et evt. brudd.

Enig med deg.

Jeg tror det mest rettferdige kompromisset er at du betaler en husleie (3000-5000 kr) til han. Det bruker din samboer til å dekke noe av renter, offentlige gebyrer og vedlikehold.

Mat og annet deler dere på.

Blir det noe til overs, sparer du det i banken eller lignende. Da står du ikke på bar bakke hvis forholdet tar slutt. Mannen "sparer" ved å betale avdrag på lånet.

[Gjest L_C]

Står du ikke på bar bakke dersom du leier en billig leilighet da? Da betaler du absolutt alt selv, og når du flytter, har du ingenting igjen for det.

En bank vil neppe "la deg" ta opp 50% av lånesummen for å "kjøpe deg inn" i hans leilighet. Banken vår ønsker ikke å være del i slikt, og anbefalte oss å inngå samboerkontrakt da vi var i møte med de i vår. Den "eneste" måten å gjøre det på var at vi inngikk en kontrakt oss imellom om hva jeg skal betale og hvordan ting skal deles hvis det blir slutt.

Jeg er så "dum" at jeg betaler mat, kabeltv, bil osv. her hjemme. Men utgiftene mine er ikke høyere enn om jeg hadde bodd i en leilighet for meg selv og handlet maten min selv, betalt strømmen min selv osv.osv. Derfor plager det meg ikke nevneverdig heller. Og utgiftene mine er ikke høyere enn hans. (Jeg ligger på ca 10.500 og han ligger på 11-12000 i mnd)

Men nå planlegger jeg ikke at det skal bli slutt heller da. Tvert imot er det han jeg har lyst å gifte meg med å få barn med. Og vi skal kjøpe oss hus sammen etterhvert. Den "lille" pengesummen det ville vært snakk om at jeg betalte inn til felles hus (for det er mest renter) vil være så liten når det er kort tidsperspektiv (1-2 år) at jeg ikke ser vitsen i å krangle om det om det skulle bli slutt.

[Gjest Gjest]

Skjønner ikke helt hvorfor du skal sitte igjen med noe dersom det blir slutt, dersom du ikke har bidratt? Dersom du bare betaler halvparten av "driftsutgifter" (mat, strøm, forsikring, kommunale avgifter etc etc), så bor du jo i realiteten gratis, uten husleie. Da er det jo rett og slett han som sponser deg! Skjønner bare ikke tankegangen til enkelte... Du skal bidra mye mindre enn han, og likevel skal du ha fordeler når det blir slutt!?

[Gjest Gjest]

Jeg og en kompis satt og diskuterte akkurat dette her forleden. Vi er begge single så det er jo mulig at denne situasjonen skulle dukke opp. Dersom f.eks jeg finner ei dame og som vil flytte inn til meg; hvordan gjør jeg det? For det første så er det jo litt usikkert i begynnelsen om vi virkelig passer i sammen over lengre tid. Slikt finner man kun ut ved å bo sammen og da har jeg liten lyst til å dele leiligheten min med noen som kanskje flytter ut om 1 år. Hvordan deler vi da ugiftene?

Jeg for min del synes det er greit dersom hun f.eks betaler en husleie på ca 2-3000 og er med å deler på resten. Dette kommer selfølgelig ann på inntekten hennes da men jeg tror ikke det blir for urimelig. Hun bor da meget billig og kan da heller spare en del penger i denne perioden frem til f.eks jeg selger og vi kjøper noe sammen.

Er dette urimelig?

[Glynis]

Er dette urimelig?

Nei, jeg ville gjort det samme om noen skulle flyttet inn i min leilighet nå.

[Rosalie]

Jeg hadde ikke flyttet inn i en annens leilighet uten å få kjøpe meg inn.

[angara]

Enig med de som lurer på hvorfor det er så viktig å tjene på å ha bodd hos ham, dersom det blir brudd. Hvis du betaler en lav husleie til ham, og deler på felles utgifter ellers, kan du sette overskuddet ditt i banken i stedet for i hans hus. Frem til dere evt kjøper noe nytt sammen, eller du får nok penger til å gå inn i boligen med en større sum.

Da jeg fikk meg en samboer, var jeg i omvendt posisjon, jeg var den som eide. Han leide leilighet før, og sparte mange penger på å være "leietaker" hos meg før jeg solgte. Jeg fikk vel en symbolsk tusenlapp el l fra ham i måneden, pluss at han betalte halvparten av alle fellesutgifter.

Der han leide før, og delte med en kompis, betalte han 5000 i måneden, pluss strøm og slikt.

Det er så mye snakk om at den som ikke eier skal vinne på å bo sammen med den som eier. Og i allefall ikke betale noenting på den andres lån, etc. Men hva med den som eier leiligheten, da? Er det ikke rimelig å få noe igjen for at man skal dele all plassen man har? Det blir jo dobbel slitasje på bad når man er to, for eksempel.

Jeg ville aldri ha latt et voksent menneske med god jobb og fast inntekt bo gratis hos meg over lang tid, samboer eller ikke.

[#Angel#]

Eg har nettopp flytta inn til kjæresten min som har eige hus. Eg har leilighet, men skal selge den no når eg flytter inn. Vi har ikkje diskutert eventuell husleige enno, men er einige om at det er hans hus, og han vil sitte med lånet aleine. Og det er eg heilt enig, han har hatt hus i mange år før vi blei i lag. Vi skal dela alle faste utgifter, og eg skal spara det eg klarer utenom.

[Gjest L_C]

Jeg holder all maten , og betaler alt som har med bilen å gjøre (det er min bil, men han låner den så mye han vil, og vi bruker den når vi skal noen steder i fritiden)

I tillegg betaler jeg kabel-tv'n.

En helt grei løsning for meg nå i første omgang. Vi holder på å leter etter nytt hus som vi skal kjøpe sammen. Intill videre bryr jeg meg ikke så hardt om "hva jeg taper". Det hadde som nevnt før vært mye dyrere for meg å bo alene