Banne og skjellsord

[Kamikatze]

[...]

PS: forskjellen på banneord og skjellsord;

Banneord: Ord som er motivert for å krenke religiøse eller troende.

F.eks Faen, satan, jævel osv...

Skjellsord: Ord som ofte omhandler kjønn, kjønnsdrift eller kjønnsrelaterte temaer.

F. Eks Fittetøs, kuktroll, tarmfreser osv...

Nope!

Banneord er eder, både med religiøst opphav og kjønnsorganisert

Banneord er rett og slett definisjonen på kraftuttrykkene vi bruker, enten det går ut over naboen, eller for å lindre smerten etter hammerens angrep, eller for å forsterke andre ord.

Skjellsord brukes oftest synonymt med bannord, men egentlig eksklusivt til å skjelle ut noen. Og til det brukes bannord. Skjellsord er med andre ord en undergruppe av bannskap.

Banning er i det hele tatt et morsomt tema. Fordi det er så allment akseptert at det dreier seg om stygge ord. I vår kultur særlig de med religiøs bakgrunn, som helvete, og om de som residerer der. For hele problematikken er som en orm som biter seg selv i halen. "Fordi det er den kristne tro som definerer at banneord er slemmere enn andre ord (derav navnet jfr tabuord) skulle man anta at det utelukkende er kristne som vil føle seg støtt når disse ordene brukes. Men ettersom det iflg deres tro er den som banner som er skyldig i uhm... banning, så burde det alldeles ikke ha noen betydning for den kristne selv, hva andre gjør. For den kristne er kun ansvarlig for hva h*n selv sier. Og det er derfor hykleri og dobbeltmoral, når folk som ikke er kristne synes bannskap er stygt.

For om man ikke tror på Gud, eller på hva bibelen sier, så burde det være verre å si "brennkvikt" versus å si "helvetes fort". Fordi Helvete finns jo ikke, mens brann kan være livsfarlig.

Bibelordet som danner opphav til banneforbudet er: "Du skal ikke misbruke Herren, din guds navn." Og betyr opprinnelig at man ikke skal utgi seg for å snakke på vegne av Gud (som prest etc) mens man kanskje snakker tvert i mot bibelens lære, for å mele sin egen kake. Det meste kunne faktisk godtas i det nye testamentet, men ikke å lure folk til å tro noe annet enn bibelens ord (meningsinnholdet). Men folk tolket dette bokstavelig, og banaliserte problematikken. Utifra dette nye ressonnementet, skal det faktisk være en dødssynd å si "Å Herregud!" Mens "Å Faen!" ikke omhandles, og egentlig burde være greit. Men så kom katolikkene på at man slik påkalte djevelen, og så ble det slutt på moroa.

Advarselen om at man ikke skal lure folk, ved å innbille dem at noe du selv finner på, står i bibelen ble altså ugjenkjennelig. Derfor er det litt moro å se at mødre som ikke tror på bibelen, og hater alt den står for, hysjer på ungene sine, om det glipper ut et "Satan!". Som om dette faktisk er et stygt ord, når det eneste som gjør det stygt er mors tro på at det er det, for det "står det i bibelen".

Tok du den, ditt dingløge?

[billie]

"For om man ikke tror på Gud, eller på hva bibelen sier, så burde det være verre å si "brennkvikt" versus å si "helvetes fort". Fordi Helvete finns jo ikke, mens brann kan være livsfarlig."

Jævlig godt poeng!

Jeg banner nok endel i det daglige.. Sier ting som: Jævlig kult, forbanna drittnabo, satans dør osv.

Jeg legger ikke mer i ordene enn at de forsterker noe jeg mener.

Utrolig rart at det er så farlig å si faen eller helvete når de aller fleste nordmenn vet at det ikke finnes noen av delene.

Det at folk ikke liker banning handler nok mer om at man skal ha en viss kontroll og "dannelse" og å holde seg innenfor normer i samfunnet enn at man spotter noen (som GUD).