Ikke lov å "klapse"

[Gjest Gjest_Linni_*]

Jeg leste denne saken på Dagbladet.no i dag. Og jeg må si jeg undrer meg litt over hvor streng denne loven skal være.

Bare for å ha det sagt: Jeg har aldri slått et barn, og kan ikke forestille meg at jeg noen gang vil gjøre det. Jeg "klapser" heller ikke barn, for jeg har ingen tro på at sånt fungerer som en oppdragelsesmetode.

Men så ser jeg jo mange foreldre som klapper lett på hånda til et barn når barnet griper etter noe på bordet som det ikke får lov til å røre. Eller lignende situasjoner. Jeg mener at det er en upedagogisk måte å gjøre det på og støtter ikke denne oppdragermetoden. Men å gjøre det straffbart for foreldre å gjøre sånt synes jeg nesten blir litt drøyt.

Jeg klarer ikke helt å se for meg at politiet kommer til å arrestere en mor som klappet på fingrene til sin lille sønn. Og jeg klarer heller ikke å se for meg at en domstol ville dømt en mor til fengsel for en sånn ting.

Så hva er da hensikten med et sånt forbud?

[Gjest LanaLane]

Hvor skiller man mellom forbudt klapsing og "lovlig" klapsing da?

Man må enten ha et totalt forbud og nulltoleranse enn masse gråsoner der man kan vri seg utav mishandling ved å si "men det var bare et lite klaps, han merka det omtrent ikke engang, det var et sånt klaps som er lov".

Da har man ikke noe å stille opp med da det meget sjeldent finnes videobevis eller fysiske merker på barnet. Blir ord mot ord og vi vet alle at her i Norge blir slike saker henlagt før du rekker å blunke.

[Gjest MrsC-ii]

Jeg synes det er positivt at Høyesterett har tatt stilling til det å "gi et klaps" til barn. Selv er jeg mot all form for fysisk straff av barn. Klarer ikke å se hva det skal lære barnet unntatt å fortsette ondet overfor sine barn en gang i tiden. Hva er det som er så vanskelig med å ta barnets hånd å fjerne den/ fjerne barnet fra gjenstanden? Det er helt unødvendig å slå/ klapse en liten barnehånd. Jeg har barn selv og vet hvor utrolig vanskelig det kan være å ikke bli sint når trassingen er på sitt verste

Formålet med forbudet er vel mer en statuering av hva som godtas av samfunnet overfor barn og en definering av deres rettigheter. Det er i hvertfall slik jeg ser på denne dommen. At politiet vil gripe inn overfor enhver forelder som gir et klaps er en utopi. Det finnes ikke ressurser til slikt. Men siden Høyesterett nå har uttalt seg om begrepet og gitt et forbud, så er det jo dette resten av rettssystemet skal rette seg etter. At man blir dømt til fengsel for en slik ting er usansynlig, men i en barnefordelingssak, eller andre saker vedrørende barn vil jo da klaps og fysisk avstraffelse bli et tyngre moment som skal vektlegges siden det nå er blitt forbudt.

[la Flaca]

Poenget er at det ikke skal være rom for tvil da vet du. Som artikkelen beskriver så er det ikke lett å si hva som er forskjellen på et "spontant klaps" og et klaps man bruker for å oppdra. Førstnevnte er liksom tillatt i dag, men ikke nummer to. Da er det like greit å forby å legge hånd på unger, punktum. Da kan ingen skylde på at de tolket loven annerledes ihvertfall.

Selvfølgelig er det ingen som sitter å følger med på hva som skjer innenfor husets fire vegger, men en slik lov får forhåpentligvis foreldre til å tenke selv. Da jeg var liten (for 30 år siden) var det ikke uvanlig å gi ris på rompa, men i dag er det totalforbud mot all fysisk reprimande. Men et fåtall har vel aldri dasket bort hånda til ungen sin for å hindre at noe går i gulvet, tatt litt for hardt i armen eller knipset på fingrene. Glipper skjer, selv om man selvfølgelig ikke får bot eller blir fengslet av den grunn. Det vil ikke si at det er bortkastet å signalisere at foreldre skal ta avstand fra den måten å oppdra på.

Endret 10. november 2008 av la Flaca

[Gjest Gjest]

Jeg klarer ikke helt å se for meg at politiet kommer til å arrestere en mor som klappet på fingrene til sin lille sønn. Og jeg klarer heller ikke å se for meg at en domstol ville dømt en mor til fengsel for en sånn ting.

Man blir ikke dømt til fengsel for besittelse av mindre mengder narkotika heller. Slike små saker ordnes med en bot og prikk på rullebladet, og det er avskrekkende nok.

I praksis vil det nok være veldig sjelden at slike ting oppdages/anmeldes, men holdningen det signaliserer er uansett viktig. Da Norge vedtok å gjøre vold mot barn forbudt var det veldig mange som var mot det, men få år etter var det stor enighet om at det var riktig. Loven i seg selv hadde altså endret folks oppfatning.