Er i en 'vanskelig' situasjon

[Gjest Måtte logge ut for denne..]

Hei i natten

Vet ikke helt om dette kan kalles et problem, om dere ser på det som et problem eller ikke, men for meg er dette et problem. Skal prøve å forklare;

Jeg er sammen med en gutt, som i mine øyne er verdens peneste og herligste gutt. Forholdet har vart i overkant av 2 år. Vi er ikke samboere.

Som alle andre par, det første året var vi nyforelsket og alt var perfekt, men i det siste året har det på en måte dabbet litt av. Fra hans side.

Han vil aldri kysse mer enn nødvendig. Nødvendig for hans del er.. Et lite kyss. Tunge har ikke vært i bruk på et år, og vi har heller ikke hatt et langt kyss på like lenge. Jeg elsker å kysse, men vi kan jo ikke det siden han får så "vondt i magen" av å kysse lenge, spesielt med åpen munn. Dette var da IKKE et problem i begynnelsen.

Han vil heller ikke leie meg i offentlighet, da dette føles som en "sperre" for han, han føler han ikke kan bevege seg fritt hvis han måååå holde meg i hånden. Klemmer synes han er teit, og han kan IKKE holde på meg, stryke på meg, eller noe sånt når vi er ute. Forøvrig ikke hjemme heller. Jeg synes dette er så rart, for jeg ser på vennene mine, og deres kjærester har ingen problem med å kysse eller holde på partneren sin. Jeg blir bare trist av dette, akkurat som om han er flau over meg eller noe. Han har gjort det klart og tydelig at han ikke er det, men jeg begynner jo å tvile.

Vi har det generelt veldig bra sammen, når vi er hjemme bare oss to. Vi ler sammen hele tiden, og han er veldig snill med meg. Men han vet jeg elsker å bli holdt rundt, og føle meg trygg. Han gjør det aldri. Han vet jeg liker at han kysser meg. Han gjør det aldri. Jeg må ta initiativet til alt. Han vet jeg elsker komplimenter, og at han sier fine ting til meg. Han gjør det aldri.

Om jeg er lei meg, eller griner. Så får jeg ikke trøst, bare et spørsmål ; "Hva er det nå du griner for?" Altså, jeg griner ofte hvis vi krangler, men jeg er litt følsom, men en veldig sterk person, så jeg gråter om jeg ikke klarer å uttrykke meg på den måten jeg vil, eller om alt blir misforstått. P-pillene har en virkning på meg - blir mer følsom.

For å ta et eksempel, hunden min skulle kanskje avlives, og jeg gråt. Ikke et ord fra han. Ikke ET ORD! Han satt bare på dataen...

Jeg elsker han, og jeg vet han elsker meg. Men hvorfor klarer han aldri å oppføre seg som en kjæreste mot meg? Føler vi er mer som bestevenner med fantastisk sex. Jeg blir så trist, og det er grunnen til at dette er skrevet langt OG sent. Jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre.

Bestevennen hans (og min) sier jeg burde ta pause, men vet ikke om det hjelper, i og med at vi ser hverandre hver eneste dag. Selvfølgelig vet jeg at dette burde hjelpe, men jeg... ikke si at jeg skal slå opp med han eller noe sånt, for jeg er fullstendig klar over at det burde jeg gjøre. Eller ?

.. Men jeg vet ikke om jeg klarer det, elsker han jo. Og der rant tårene.

[Nepa]

Har du noengang fortalt han alt du skriver her, hvordan du føler det?

Det tror jeg er det eneste valget du har utenom å gjøre det slutt.

Kanskje han aldri vil bli noen kosemoser, men en viss omtanke og hengivenhet er da å forvente i et forhold hvor dere begge elsker hverandre?

Jeg tror dere kan vokse mye på å snakke ut om dette,

i et gjensidig forpliktende forhold er det jo viktig at begges behov blir møtt på en respektfull måte.

Hvis det blir umulig for deg å fortelle han alt du vil uten å begynne å gråte, kan du kanskje skrive det ned til han?

Det virker jo som han ikke vet hvordan han skal behandle deg når du gråter, og det er jo ikke uvanlig for menn.

Et noe merkelig spørsmål til sist; hvordan får dere til så fantastisk sex når dere aldri kysser med åpne munner?

[Gjest Fortsatt utlogget]

Har du noengang fortalt han alt du skriver her, hvordan du føler det?

Det tror jeg er det eneste valget du har utenom å gjøre det slutt.

Kanskje han aldri vil bli noen kosemoser, men en viss omtanke og hengivenhet er da å forvente i et forhold hvor dere begge elsker hverandre?

Jeg tror dere kan vokse mye på å snakke ut om dette,

i et gjensidig forpliktende forhold er det jo viktig at begges behov blir møtt på en respektfull måte.

Hvis det blir umulig for deg å fortelle han alt du vil uten å begynne å gråte, kan du kanskje skrive det ned til han?

Det virker jo som han ikke vet hvordan han skal behandle deg når du gråter, og det er jo ikke uvanlig for menn.

Et noe merkelig spørsmål til sist; hvordan får dere til så fantastisk sex når dere aldri kysser med åpne munner?

Er klar over at det høres litt rart ut, men kyssing er ikke det viktigste for meg ang. sexen.

Og ja, har snakket med han om dette, ofte. Men han er flink til å lure seg unna. Og jeg er enig med deg, jeg burde forvente mye mer. Han har ikke noe andre behov enn slik vi har det nå, han har det veldig bra som han sier.

Han vet ikke det nå, men han visst det før. Skjønner bare ikke hvorfor alt skal forandre seg SÅ mye. Jeg skjønner at ikke alt kan være som dag 1 alltid, men jeg hadde trodd at det skulle bli sånn ...

[Nepa]

Jeg syns ikke det høres rart ut at kyssing ikke er det viktigste for deg,

for det finns nok like mange varianter sex som det finnes partnere.

Selv om du sier dere har snakket om alt dette er jeg spekulativ nok til å lure på om det kanskje allikevel er noe som ikke er fortalt.

Men den mistanken har utspring i hva jeg tror jeg kanskje ville følt om mitt forhold ble slik.

Har han aldri villet holde deg og kose hverken ute eller hjemme, eller forsvant alt det etter første året?

[Gjest TS]

Jeg syns ikke det høres rart ut at kyssing ikke er det viktigste for deg,

for det finns nok like mange varianter sex som det finnes partnere.

Selv om du sier dere har snakket om alt dette er jeg spekulativ nok til å lure på om det kanskje allikevel er noe som ikke er fortalt.

Men den mistanken har utspring i hva jeg tror jeg kanskje ville følt om mitt forhold ble slik.

Har han aldri villet holde deg og kose hverken ute eller hjemme, eller forsvant alt det etter første året?

At han er utro tenker du ? Det nekter jeg å tro, såpass imot er han utroskap og han er absolutt til å stole på. Så det vet jeg han ikke er Men han er jo snill med meg, han er jo aldri stygg. Men er bare de "kjærestetingene" som mangler, og som gjør vondt å savne.

Alt forsvant nok etter det første året, og jeg maser "Hold meg da?" og drar meg under armen eller lignende, begynner å bli litt slisomt nå .. :/

Takk for svarene dine, setter utrolig stor pris på dette !