Argumenter FOR enebarn/ folk som bryr seg

[Gjest Janna]

"Svigermor" mener at vi for all del ikke må la knøtten forbli enebarn.

Jeg og kjæresten mener det stikk motsatte, vi vil ikke ha flere barn i det hele tatt.

Prøver å la være å begynne å fortelle hvorfor vi har bestemt oss for dette, for jeg vil ikke ha noe diskusjon; dette er 100% vårt valg.

Hva synes dere om mennesker som har en veldig sterk mening om hvor mange barn en bør få?

"Svigermor" er et herlig menneske, men her bør hun backe off synes jeg.

[Gjest Mayamor]

Det er deres valg og alle andre har bare med å respektere dette.

Jeg har en venninne som har tatt samme valg som dere.

Sønnen hennes har det bra han.

Lykke til.

Mayamor

[Retz]

Jeg har ingen problemer med mennesker som har sterke meninger. Dette gjelder såvel om barn som andre tema. Innblanding derimot, er en uting. Om svigermor synes at argumentene deres suger, så er det likevel ikke opp til henne å ta avgjørelsen. Har du gitt beskjed om dette? Hvis ikke, så gjør det!

[Gjest Anonymous]

Jeg er enebarn, og har da aldri lidd noen nød. Bortsett fra at det kunne bli kjedelig i ferier når alle andre var på ferie og sånne småbagateller da, men.

Pluss at jeg alltid ønsket meg søsken.

Det er kanskje lettere å overøse sitt eneste barn med saker og ting enn om man har flere, men dette er deres valg. Jeg var ikke noe mer bortskjemt enn de fleste av mine venner ihvertfall.

Og uansett så er det foreldrenes valg, ingen andres. Ikke bry deg om hva hun sier og mener, og blir maset hennes for ille så er det best å sette seg ned å forklare henne grunnen(e) og be henne la dere være ifred!

[Joplaya]

Andre mennesker har ingenting med å fortelle enkelte om hvor mange barn en bør få. Tross alt ikke de som skal være foreldrene til alle de ufødte barna som de mener burde komme til verden :-?

[Kipa]

jeg er enebarn, og har faktisk aldri savnet søsken. har jo hatt venner hele livet...Nå i litt mer voksen alder savner jeg det heller ikke. Har tro på at jeg er mer selvstendig pga dette. Det var liksom ikke noe som måtte skje hele tiden, jeg kunne være litt for meg selv å holde på med mitt, når jeg var barn- men alikevel vil jeg si at jeg er sosial. var jo like mye sammen med venner og feks søskenbarn..Hadde akkurat en diskusjon med styrer om dette, hun fikk vondt når hun tenkte på de som er enebarn... Jeg har ikke hatt det vondt, det er helt sikkert!! Ble nesten litt irritert på henne!!

Jeg ble heller aldri bortskjemt, så det med enebarn og bortskjemt er en dustete myte.

Det er helt klart deres valg!! og jeg synes ikke det er egoistisk ifht barnet!! Er sikker på at dere klarer å gi han et godt sosialt tilbud uansett med venners barn, famile, bhg etc.

[Fru Fomle]

Dette er helt klart deres valg, og noe svigermor ikke trenger å legge seg opp i. Men det finnes veldig mange som har meninger om antall barn, når de skal bli født osv. Tror at dere uansett må forvente og få noen reaksjoner fra folk når dere velger å få "bare" ett barn, det er en trend i tiden at antall barn er blitt et slags statussymbol. Irriterende når folk bryr seg med ting de ikke har noe med, men jeg opplever at dette med barn har man ingen sperrer på hva man kan finne på å spørre om. Skulle tro ikke folk visste at det er mange som strever med å få barn, og det blir ikke lettere med kommentarer fra alle kanter.

Jeg er også enebarn, og savnet ikke søsken da jeg var liten. Men nå i voksen alder så skulle jeg ønske vi var flere, spesielt nå når foreldrene mine begynner å bli gamle og jeg er alene om ansvaret, besøk etc.

Det største problemet jeg hadde var at alle var livredd for at jeg skulle bli bortskjemt, så jeg fikk masse kommentarer fra slekta hver gang jeg fikk noe som helst. :evil:

Dere får sette svigermor skikkelig på plass, så hun vet hvor skapet står!

[Gjest Hilde K S]

Det er jo helt og holdent deres valg, men samtidig har jo din svigermor lov til å ønske seg flere barnebarn...

[chimp]

Som du sier; dette er 100 % deres eget valg og du skylder ingen noen forklaring på hvorfor. Om man velger bort barn, må d også være greit!

Selv får jeg ofte spm om hvorfor vi bare har ett barn. Sier d som d er at jeg har mistet to i spontanabort, og har rett og slett ikke blitt gravid etter d, men kunne ikke tenke meg å sette igang en masse undersøkelser rundt årsaken.... Regner m at d er en mening m d. Man får være glad for de man har....D er slett ingen selvfølge å få barn. Virker nesten som folk tror d......

Vi har d nå utrolig fint sammen vi tre da. D er fordeler og ulemper m alt. D er klart hun har en del fordeler fremfor de m flere søsken som er m på å oppveie savnet. Også har hun alltid hatt massevis av venninner, men allikevel muligheten til å trekke seg tilbake for seg selv, når hun har hatt behov for d. Enebarn får vel i mange tilfeller mer oppmerksomhet og oppfølging enn hvis man er flere. Selv har jeg vokst opp nesten som enebarn siden storesøstrene mine er såpass mye eldre enn meg.

Syns folk generelt og svigerforeldre spesielt får lære seg å godta andres valg!

[Gjest Vega]

Setter det litt på spissen:

Siden hun blander seg inn, kan du jo foreslå at hun stiller opp som surrogatmor og går gjennom de ni månedene og ammetåka (du donerer befruktet egg...).

Da tenker jeg hun tier stille.

[Englepusen]

Snakker meg om å blande seg!! Ikke bry deg om det du.

Moren min opplevde det motsatte. Når hun var gravid med tredje(og siste)mann sa svigermoren hennes klart ifra om at hun måtte ta abort! Hun var altfor gammel og 3 barn var altfor mye osv...tenk å si noe sånt til en gravid kvinne..!?! Bestemoren min har nå alltid vært litt spesiell..

[Gjest gjesta]

Kanskje svigermor maser fordi hun ikke helt forstår at dere har bestemt dere? At dere virkelig mener det altså.

Hva med at din kjære tar en alvorsprat med sin mor og forteller henne at slik ønsker dere det, og at dere ikke ønsker å forsvare dette standpunktet hele tiden.

Kanskje hun da fatter at dere faktisk mener det?

Respekterer hun ikke det, tror jeg faktisk jeg hadde blitt sinna.

[Gjest Pjusk]

Dette er selvfølgelig opp til hver enkelt, Vinga! Dere gjør sikkert det dere føler er riktig. Og om du ombestemmer deg senere, har du jo god tid.

Men jeg må samtidig si at min mening om dette er som følger (mener ikke å prakke det på dere): Jeg har selv to eldre søsken og mitt liv (som i utgangspunktet er veldig bra) hadde vært utrolig mye fattigere uten disse to menneskene som jeg vet alltid er der for meg på en helt annen måte en noen andre kan! Dessuten ser jeg også på mine to barn hvor stor kjærlighet det er mellom disse. Det er ikke sjelden at dagen blir startet med en god klem brødrene imellom (10 min. etterpå slåss de.... )

Denne helgen har jeg vært mye alene med minstemann og her ser jeg absolutt en fordel med kun et barn: Ordtaket "En er som ingen og to er som ti" har for meg en høy grad av sannhetsgehalt. Nå fatter jeg ikke at jeg noengang synes det var slitsomt da vi bare hadde et barn....

[Gjest Anonymous]

Jeg synes ikke en svigermor/mor skal få avgjøre en så viktig ting, en kan ikke planlegge familieforøkelse på andres premisser. Hvis dere ikke ønsker flere barn, synes jeg dere skal plystre en lang marsj i svigermors mening!

[Suzy]

Enig med deg!

Det er helt din egen sak hvor mange barn du velger å sette til verden. Det er da ingen andre enn deg og faren som har NOE med det....

Forøvrig er jeg enebarn og har et enebarn - og det blir litt ensomt...

Suz

[Usikker]

Hvorfor kan ikke folk respektere hverandre for hverandres valg :x

Hvorfor vet andre bestandig hva som er best

Slike "bedrevitere" er noe av det værste jeg vet........irriterer meg grenseløst! :x

[makeløs]

Det er selvfølgelig irriterende at andre skal bry seg om saker som ikke angår dem. Men det er jo naturlig at en bestemor vil ha flere barnebarn? Dessuten er hun jo mor til din kjære og mødre har en tendens til å bryr seg.

[Anglofil]

Hei hei!

Svigemor burde holde sine meninger for seg selv,det er deres valg!Dessuten er det da ikke noe negativt å være enebarn.Jeg er det selv,snart 17 år,og stortrives.Har aldri ønsket meg søsken,det handler bare hvordan foreldre og alle rundt meg har oppdratt meg.Klarer meg fint jeg,jeg har nyter livet. 8)

Klemz fra:

[Padmee]

Skjønner godt hvordan du har det, selv om det hos oss er motsatt. Vi vil nemlig ha et barn til, mens min svigermor synes vi bare bør ha det ene barnet vi har. Grunnen til dette er at datteren vår er like aktiv som det faren var da han var liten, og min svigermor har alltid sagt at hvis han var født først hadde det bare blitt med han. (Han har en storesøster også.)

Måten jeg og min mann takler dette på er at vi på en måte overhører henne når ho begynner på denne talen, og så gjør vi som vi vil alikevel. Ho skal nemlig ikke få bestemme hvor mange vi skal være i vår "kjernefamilie". Jeg kunne bli verdig irritert på henne i begynnelsen, men nå har vi forklart grunnen til at vi vil ha flere barn så grundig at hvis ho ennå ikke respekterer vår valg er det hennes problem. Vi får så mange barn vi vil, og når vi vil, uten at ho kan gjøre noe med det.

[Anglofil]

Dette er ett stykke fra ett innlegg jeg skrev en gang er på kg.Det handlet omdet å ha enebarn osv.Bare noe jeg fant som jeg følte sto meg veldig nær.

--------------------------------------------------------------------------------------

Jeg leste et sted,hvor jeg kjente meg godt igjen:

"Det knyttes mange myter til enebarnet.En av de mer seilivete er at enebarn alltid blir uselvstendige,bortskjemte og at de krever oppmerksomhet.Det kan de også lett bli hvis foreldrene kaster seg over barnet med all sin oppdragerenergi og tar fra barnet ansvar og oppgaver.Denne typen enebarn finnes,men er likevel slik at de fleste severt en stor porsjon fordeler opp gjennom barndommen.Den største er selvtillit og tiltro til egne evner.At enebarn kan få det i usedvanlig stort omfang,illustreres av en undersøkelse som viser at flertallet av verdens første astronauter var enebarn som bokstavelig talt vågde å ta spranget i det ukjente fordi de stolte på sine egne evner.

I likhet med astronautene får enebarn generelt en litt videre horisont enn sine jevnaldrende fordi det ikke finnes noen søsken som sperrer veien eller utsynet for dem.En annen fordel er at de slipper søskenkonflikter og maktkamper og verken behøver å underkaste seg eller hevde seg i forhold til søsken.Enebarnet blir fritt og sterkt og kommer som voksen til å stå friere i forholdet til andre mennesker.De behøver f.eks ikke å gi uttrykk for for søskenbinding på arbeidsplassen der en lillebror ofte betrakter sine kollegene sine som storesøsken,mens førstefødte dominerer kollegene de engang dominerte småsøsknene sine.Enebarn kan i langt høyere grad fritt velge plassering i de gruppene som de havner i.De blir ikke sittende fast i en bestemt rolle og tviholder ikke på den,men kan overlate den til andre.De liker å være de som setter i gang noe,og de gjør det ofe uten å tenke på prestisje".

Bare noe å tenke på...