Bestefar lager fantastisk gave til sine andre barnebarn

[Gjest Nedprioritert datter]

Da har jeg hatt den årlige farsdagstelefonen til min far som bor på andre siden av landet. Han er en utrolig hyggelig mann, men jeg har igrunn alltid følte at det er mer stas med broren min enn med meg. Det har jeg igrunn bare hevet meg over, for vi har et godt forhold, og jeg vet at han er glad i meg. (Og han er av den gamle skolen, og broren min er nå en gang gutt)

Men i dag snakket vi om julegaver, og hans setter igang og fortelle at han er i ferd med å lage en eventyrbok til min brors døtre på 2 og 4. Der han tegner og og skriver en historie som de er med i. Han er veldig flink til begge deler, så det blir helt sikkert en fantastisk gave. Men likevel så stikker det i meg. For jeg har også to barn på 4 og 7. Og de skal tydeligvis ikke få en slik gave. Disse fire er min fars eneste barnebarn. Men han er mye mer distanserte til mine barn enn til min brors barn.

Hver gang jeg snakker om barna mine så begynner han å snakke om min brors barn. Visst bor broren min nærmere enn vi gjør, men de bor ikke i nabohuset de heller. Jeg unner dem virkelig god kontakt med bestefaren sin, men samtidig synes jeg det er leit at han ikke investerer like mye i mine barn. Min brors barn har faktisk tre sett besteforeldre (et sett skilte med nye partnere) mens mine svigerforeldre er borte for lenge siden.

Er det jeg som overreagerer?!

[Gjest nnn]

Synes ikke du overreagerer, det høres lite hyggelig ut. Hva med å si til han slik som du sier her - at du synes det var en kjempefin gaveidè, at han er så flink til sånt og at dine barn hadde blitt veldig glad for samme gaven?

Det er jo bare hyggelig for han å høre, og da får du dessuten vite om kanskje han har planlagt noe annet til dine barn e.l.

Håper det løser seg

[Gjest Fliss]

Kan ikke fatte at besteforeldre kan være så urettferdige.

Min foreldre har heldigvis aldri vært sånn - og om de var så hadde jeg gitt klar beskjed. Mine svigerforeldre har alltid foretrukket deres ene barnebarn i forhold til de andre .. men det bryr meg ikke på samme måten som om det skulle vært mine foreldre. Mannen min sier at de alltid har vært sånn, de har foretrukket datteren fremfor ham - derfor har han et helt elendig forhold til foreldrene sine - går kun på besøk noen få ganger i året - det er jeg som må dra ham med meg når jeg synes det er på tide.

[Gjest Gjest]

Ja, det er trist når besteforeldre gjør forskjell - det har også vi erfart. Heldigvis er det å min manns side at det gjøres forskjell, og ikke på min. Det gjør det på en måte lettere for meg. Her er det ikke bare besteforeldrene som gjør forskjell, men også tanta. Hun kom her om dagen i familieselskap og overrakte "turgave til sine tantebarn" (hun sa så ), da hun hadde vært på en lengre reise. - Og så fikk søskenbarna til mine to barn gaver...

I din situasjon tror jeg at jeg ville ringt min far, og sagt at jeg har tenkt en del på det han sa om gavene han planla. Og så ville jeg spurt om han planla å gjøre det samme for mine barn, ettersom dette vi være en meget spesiell gave som de vil ha glede av hele livet. Og så ville jeg ha sagt rett ut, at det håpet jeg virkelig.

Jeg håper at du tar mot til deg og tar dette opp.

[Gjest TS]

Takk for støtte. Ja det spørs om jeg ikke skal manne meg opp til å snakke med ham. Eventuelt kan jeg nevne det for moren min, så kan kanskje hun sjekke litt hva han tenker på. Hun er ekstremt flink til å "gjøre likt".

Men det er ikke første gangen. En gang hadde han kjøpt to like pengepunger til de fire år gamle kusinene. Men i min brors datters pung lå det i tillegg en verdifull minnemynt. Vi feiret ikke jul sammen dette året, men jeg fikk vite det da svigerinna mi pr telefon ba meg om å sjekke nede i pungen, fordi de tilfeldigvis hadde funnet denne mynten. Men hos oss var det altså ingen mynt i utgangspunktet.

[mbi002]

Huff, så fælt. Det er nok sånn for flere. Håper det ordner seg; at du snakker med han, eller som du sier, får moren din til å sjekke litt for deg.

[Helen]

Det kan jo hende han lager slike gaver til dine unger også, men at han ikke vil si noe fordi det skal være en overraskelse

[Gjest Gjest]

Jeg har motsatt problem.

Min mor favorittiserer min sønn framfor min brors datter som det kun er to uker mellom i alder.

Hun sier at sønnen min er gullgutten hennes og sånn er det bare. Jeg mener dette blir helt feil og har sakt det til henne mange ganger men hun er litt av ett stabeist. Dette blir første julen til min sønn og min brors datter så jeg er veldig spent på å se om hun deler likt til de to.

Jeg vet ikke om min svigerinne og bror er klar over dette, ser ikke ut som de bryr seg hvertfall men er redd dette skal bli verre jo eldre de små blir.

[Gjest Fliss]

Jeg har motsatt problem.

Min mor favorittiserer min sønn framfor min brors datter som det kun er to uker mellom i alder.

Hun sier at sønnen min er gullgutten hennes og sånn er det bare. Jeg mener dette blir helt feil og har sakt det til henne mange ganger men hun er litt av ett stabeist. Dette blir første julen til min sønn og min brors datter så jeg er veldig spent på å se om hun deler likt til de to.

Jeg vet ikke om min svigerinne og bror er klar over dette, ser ikke ut som de bryr seg hvertfall men er redd dette skal bli verre jo eldre de små blir.

De kan veldig gjerne se ut som om de ikke bryr seg - men jeg skal garantere at de ser det og at de diskuterer det internt.

Du bør forklare moren din hva dette mest sannsynlig kommer til å bety for hennes forhold til denne jenta videre i livet .. og ikke minst hva det kommer til å gjøre med hennes forhold til sønnen og svigerdatteren.

[Gjest Gjest]

De kan veldig gjerne se ut som om de ikke bryr seg - men jeg skal garantere at de ser det og at de diskuterer det internt.

Du bør forklare moren din hva dette mest sannsynlig kommer til å bety for hennes forhold til denne jenta videre i livet .. og ikke minst hva det kommer til å gjøre med hennes forhold til sønnen og svigerdatteren.

Ja det er jeg helt enig med deg i.

Jeg prøver så godt jeg kan, men min mor er slik en person som bare avbryter meg hvis det er noe hun ikke vil høre på, og alt preller bare rett av henne.

Min bror har aldri hvert så hjemmekjær som jeg er så han bryr seg lite om alt egentlig, men det er jo til syvende og sist mitt lille tantebarn som får lide for min mors dårlige oppførsel dessverre.

[Gjest lillelinn]

jeg har 4 barn.. er enebarn selv.. så dette er de eneste barnebarna mine foreldre får...

men de tenker kun på min eldste.

hun får i bøtter og spann. de tar henne med på alt.

når jeg ikke lar henne dra med dem, eller sier at nå kan hun ikke få mer.. siden de andre blir lei seg, kjefter min mor meg opp og ned og kaller meg utakknemlig...

trist er det. men lite man kan gjøre for å forandre det

[Mariblom]

Jeg har blitt utsatt for grov forskjellsbehandling fra mine besteforeldre hele min oppvekst. Det er snakk om forskjell mellom meg og søsken.

Det er utrolig vondt som barn å oppleve slikt. Jeg anbefaler deg på det sterkeste å gi dine foreldre klar beskjed om at du ikke tolererer slik forskjellsbehandling. Sett klare grenser før det går for langt!

Nå er det ikke sikkert dine barn føler det like sterkt på kroppen i og med det er forskjell mellom dem og deres søskenbarn, men jeg kan love deg at det er helt jævlig når det er søsken det blir gjort forskjell på - da ser man det og opplever det på kroppen hele tiden.

[Gjest Fliss]

Jeg har blitt utsatt for grov forskjellsbehandling fra mine besteforeldre hele min oppvekst. Det er snakk om forskjell mellom meg og søsken.

Det er utrolig vondt som barn å oppleve slikt. Jeg anbefaler deg på det sterkeste å gi dine foreldre klar beskjed om at du ikke tolererer slik forskjellsbehandling. Sett klare grenser før det går for langt!

Nå er det ikke sikkert dine barn føler det like sterkt på kroppen i og med det er forskjell mellom dem og deres søskenbarn, men jeg kan love deg at det er helt jævlig når det er søsken det blir gjort forskjell på - da ser man det og opplever det på kroppen hele tiden.

Det er sånn mannen min også har hatt det i oppveksten .. og det har preget hele hans vesen og ikke minst så har det preget hans og mine barns forhold til hans foreldre ..

Han sier rett ut at han ikke er glad i sine foreldre .. Det tror jeg nok innerst inne han er - litt ihvertfall. Men jeg forstår godt at det å hele tiden bli nedprioritert både når det gjelder tid, handlinger og ting gjør at man hverken får eller ønsker å ha noe spesielt med de personene å gjøre - selvom det er ens egne foreldre.

Som mor til to virker det helt fjernt å gjøre noe sånn .. hva slags foreldre er det som kan gjøre forskjell på sine egne barn? Eller barnebarn?

Endret 11. november 2008 av Fliss

[Alvelin]

Jeg har alltid blitt favorisert av min bestemor, og jeg kan love at det er minst like ille som være den som ikke får. Jeg har alltid hatt dårlig samvittighet ovenfor mine søsken som aldri fikk like stor gave som meg til jul og bursdag.

Jeg har fortsatt problemer med å få henne til å fordele likt mellom oss, men det er ikke så enkelt. Mine store øyeblikk har vært de gangene en av mine søsken har fått flottere og dyrere presang enn meg. Da har jeg vært så glad at jeg nesten har grått.

Men det er umulig å forandre henne, hun ser det rett og slett ikke selv at hun forskjellsbehandler... enda min far og jeg forsøker å si og vise det...

Så dette er en veldig vanskelig situasjon for alle.

Lykke til med å snakke med faren din.

[Gjest Gjest]

Jeg ble forskjellsbehandlet både av besteforeldre og foreldre da jeg var liten. Mine besteforeldre gav alltid samme gave til jul, hvert år, både til meg og mine søsken. Mine fettere pleide alltid å få den samme gaven som oss men i tillegg fikk de også alltid en ordentlig barnegave, feks stor kosebamse, eller puslespill etc.. Husker at jeg syntes det var litt urettferdig, men det brydde meg ikke så mye da mine søsken ikke fikk mer de heller.

Det verste var å bli forskjellsbehandlet av mine foreldre. Dvs. mamma. Pappa behandlet oss alltid likt, mens min mor hadde helt klart noe mot meg. Det er når det er søsken som blir gjort forskjell på at det sårer mest tror jeg. Har forresten i senere år vært hos psykolog, og han fortalte meg at det ikke er unormalt at en mor er "mindre glad i" (eller at barnet føler seg mindre verdt) når det er tredje "samme-kjønn" i rekka, og i tillegg når mor hadde en SA året før hun ble gravid med meg. (Og i tillegg fikk sin første SØNN etter meg igjen)...

Men jeg sliter endel med dette. Merker fremdeles forskjellsbehandlingen, i en alder av 27 år.. Jeg savner sjelden mamma for å si det sånn, og kan med hånda på hjertet si at jeg er mye mer glad i pappa enn i mamma. Høres fælt ut, men han er hvertfall alltid med meg, ved min side, og jeg kjenner at han er glad i meg og stolt over meg, og at han ikke gjør forskjell.

[thapara]

Håper alle foreldre og besteforeldre leser denne tråden!

[Gjest imli]

Huff, føler med deg. Jeg har det litt sånn med svigerforeldrene mine - føler det er my mer stas med deres første barnebarn enn barnet vårt. Veldig sårt for meg som mamma.

Du bør absolutt ta opp dette med faren din. Dette er jo ødeleggende for både forholdet mellom deg og din far, mellom din far og hans barnebarn, og etterhvert også mellom søskenbarna.

[Gjest Gjest_Pia_*]

Da har jeg hatt den årlige farsdagstelefonen til min far som bor på andre siden av landet. Han er en utrolig hyggelig mann, men jeg har igrunn alltid følte at det er mer stas med broren min enn med meg. Det har jeg igrunn bare hevet meg over, for vi har et godt forhold, og jeg vet at han er glad i meg. (Og han er av den gamle skolen, og broren min er nå en gang gutt)

Men i dag snakket vi om julegaver, og hans setter igang og fortelle at han er i ferd med å lage en eventyrbok til min brors døtre på 2 og 4. Der han tegner og og skriver en historie som de er med i. Han er veldig flink til begge deler, så det blir helt sikkert en fantastisk gave. Men likevel så stikker det i meg. For jeg har også to barn på 4 og 7. Og de skal tydeligvis ikke få en slik gave. Disse fire er min fars eneste barnebarn. Men han er mye mer distanserte til mine barn enn til min brors barn.

Hver gang jeg snakker om barna mine så begynner han å snakke om min brors barn. Visst bor broren min nærmere enn vi gjør, men de bor ikke i nabohuset de heller. Jeg unner dem virkelig god kontakt med bestefaren sin, men samtidig synes jeg det er leit at han ikke investerer like mye i mine barn. Min brors barn har faktisk tre sett besteforeldre (et sett skilte med nye partnere) mens mine svigerforeldre er borte for lenge siden.

Er det jeg som overreagerer?!

Det kan jo hende han lager til dere også, men at han vil holde det hemmelig frem til jul....

Pia

[Gwendolyn]

Da har jeg hatt den årlige farsdagstelefonen til min far som bor på andre siden av landet. Han er en utrolig hyggelig mann, men jeg har igrunn alltid følte at det er mer stas med broren min enn med meg. Det har jeg igrunn bare hevet meg over, for vi har et godt forhold, og jeg vet at han er glad i meg. (Og han er av den gamle skolen, og broren min er nå en gang gutt)

Men i dag snakket vi om julegaver, og hans setter igang og fortelle at han er i ferd med å lage en eventyrbok til min brors døtre på 2 og 4. Der han tegner og og skriver en historie som de er med i. Han er veldig flink til begge deler, så det blir helt sikkert en fantastisk gave. Men likevel så stikker det i meg. For jeg har også to barn på 4 og 7. Og de skal tydeligvis ikke få en slik gave. Disse fire er min fars eneste barnebarn. Men han er mye mer distanserte til mine barn enn til min brors barn.

Hver gang jeg snakker om barna mine så begynner han å snakke om min brors barn. Visst bor broren min nærmere enn vi gjør, men de bor ikke i nabohuset de heller. Jeg unner dem virkelig god kontakt med bestefaren sin, men samtidig synes jeg det er leit at han ikke investerer like mye i mine barn. Min brors barn har faktisk tre sett besteforeldre (et sett skilte med nye partnere) mens mine svigerforeldre er borte for lenge siden.

Er det jeg som overreagerer?!

Nei, du overreagerer ikke! uff, så leit for barna dine, som garantert kommer til, om de ikke allerede gjør det vil merke dette. kanskje ikke h*n på 4, men h*n på 7 år nærmer seg en selvbevisstalder og vil ta dette på seg selv. farlige greier.. Jeg har utdanning rundt barnepsykologi og barns naturlige utvikling. Det er bra du reagerer på dette, og jeg håper du tar opp dette med barnas bestefar og får han til å forstå at hans skjevfordeling kan være skadelig, også for de som er så heldig å kunne sole seg i bestefars oppmerksomhet. disse barna vil også merke at de får mer oppmerksomhet enn de andre barna, i felles sammenkomster. et overnaturlig stort ego hos barna kan være uheldig når de skal ut i sosiale sammenkomster. nå har jeg satt alt på spissen, men måtte det for å si meningen min.

[Gjest pasta]

Jeg har bare måse gale foreldre og besteforeldre, svigerser og diverse familie på alle kanter.. Så jeg forventer ikke noe. Det gjør livet enklere for oss alle. Også barna. De merker ikke noe fordi jeg kompenserer, forklarer og forenkler. Folk er bare sånn. Det er ikke med vilje, de tenker ikke over det. Barna er vant til ustabile gamlinger og folk som er i tåka. Spiller ingen trille så lenge de kan stole på mamma og pappa!

Mange fler burde la være å ha sånne forhåpninger i alle retninger... Det er så mye som spiller inn. Mennesker er mennesker. Kjemi, følelser. Noen ganger får besteforeldrene rett og slett bare bedre kontakt med et eller fler av barnebarna. Noen ganger dreier det seg om forholdet til egne barn, mellom egne barn. Og ti tusen ting.

Klart at det er surt. Men man får ta det med en skje søtt! Legger man mer eddik i så blir det oftest bare verre...