Har lyst å bli fosterforeldre

[Gjest Gjest_Line_*]

Vi har lyst til å bli fosterforeldre og har lest masse om dette temaet. Vi vet det kan bli tøffe tak, og vi vet det kan bli en god og givende opplevelse. Jeg er den som har aller mest lyst til å gjøre dette, men samboeren min er også helt med på ideen, naturligvis.

Det jeg bekymrer meg litt for nå er hvordan dette skal påvirke stebarna mine. Samboeren har to barn fra før. De bor hos oss annenhver helg. De har en åpen invitasjon til å bo hos oss annenhver uke, eller gjerne på heltid dersom de vil, men begge er så knyttet til sin mor at de helst vil bo hos henne.

Jeg har fått et rimelig greit forhold til stebarna etter å ha bodd sammen med faren deres i tre år. Den yngste på 12 har jeg et veldig godt forhold til (men vi er ikke så nære at vi klemmer hverandre o.l.), mens den eldste på 16 har jeg et mer overflatisk forhold til. Tenåringen er i en alder der alle voksne er teite, mamma og pappa er håpløse, og en stemor er det siste 16-åringen vil ha. Men vi smiler til hverandre, snakker høflig sammen, kan le sammen osv. Så jeg klager ikke, jeg synes vi har det veldig greit med tanke på alderen og hormoner som bobler over.

Men så tenker jeg det da, at med et fosterbarn så kan jo ting gå flere veier. Det kan bli en veldig vanskelig og overflatisk forbindelse mellom fosterforeldre og fosterbarn. Men det kan jo også bli et nært og varmt forhold. Sistnevnte vil jo være en målsetting. Og hva vil da stebarna føle? Om de ser at jeg blir mer som en mor overfor fosterbarnet, vil de føle sjalusi da? De har jo sin egen mor som de er svært knyttet til, og de ønsker ikke meg som noen morsfigur. Men likevel kan det kanskje føles sårt å se at jeg tilsynelatende er mer glad i et annet barn som plutselig kommer inn i familien?

Om noen skjønner hva jeg mener her da. Litt vanskelig å forklare. Men jeg lurer altså på om stebarna kan føle en slags underbevisst sjalusi.