Barn

[Gjest Samvær med far]

Hei hvorfor føler man seg en stor savn når min datter er oss han.Er det noe som har det sånn?

[thapara]

Selvfølgelig savner du datteren din! Jeg savner kjæresten min når han ikke er hos meg, og niesa mi når jeg ikke er sammen med henne.

Tror det er sånn det er å være glad i noen!

[la Flaca]

Nå har ikke jeg barn som reiser til pappa på samvær, så jeg vet egentlig ikke hva jeg snakker om. Men jeg tror det har mye med tilvenning å gjøre. Jeg kunne nok lært meg å sette pris på noen dager uten barn, er ikke det litt deilig også? Er det snakk om ei uke eller to hos pappa i slengen og tilsvarende hos deg forstår jeg at det er tøft.

Det er tøft for alle når man må fordele ungene på to hjem, både foreldre og barn. Sikkert en vanskelig oppgave å skulle sette seg selv til side og tenke på barnas beste når en har sterke følelser selv. For meg som er motstander av 50/50-ordningen kan jeg risikere å overlate hovedansvaret til pappan ved et evt. brudd, fordi jeg ønsker å sette ungene foran mine egne behov. Men om jeg har "baller" til å gjøre et slikt valg når det kommer til stykke vet jeg jo ikke.

Det er veldig forståelig at du savner ungene dine når de er hos pappan. Men det går seg som regel til etter som tida går og de blir eldre. Husker at mamman til stedatteren min savnet jenta si veldig da hun var 2,5 og var hos oss på samvær. Nå er jenta snart 11 og mor kan nesten ikke vente med å få henne på bussen, ringer sjelden når hun er her.

Det ordner seg skal du se. Prøv å snu dagene til noe positivt og bruk tid på deg selv

[Gjest barn]

Nå har ikke jeg barn som reiser til pappa på samvær, så jeg vet egentlig ikke hva jeg snakker om. Men jeg tror det har mye med tilvenning å gjøre. Jeg kunne nok lært meg å sette pris på noen dager uten barn, er ikke det litt deilig også? Er det snakk om ei uke eller to hos pappa i slengen og tilsvarende hos deg forstår jeg at det er tøft.

Det er tøft for alle når man må fordele ungene på to hjem, både foreldre og barn. Sikkert en vanskelig oppgave å skulle sette seg selv til side og tenke på barnas beste når en har sterke følelser selv. For meg som er motstander av 50/50-ordningen kan jeg risikere å overlate hovedansvaret til pappan ved et evt. brudd, fordi jeg ønsker å sette ungene foran mine egne behov. Men om jeg har "baller" til å gjøre et slikt valg når det kommer til stykke vet jeg jo ikke.

Det er veldig forståelig at du savner ungene dine når de er hos pappan. Men det går seg som regel til etter som tida går og de blir eldre. Husker at mamman til stedatteren min savnet jenta si veldig da hun var 2,5 og var hos oss på samvær. Nå er jenta snart 11 og mor kan nesten ikke vente med å få henne på bussen, ringer sjelden når hun er her.

Tusen takk skal du ha skal prøve det beste for meg

Det ordner seg skal du se. Prøv å snu dagene til noe positivt og bruk tid på deg selv

[gullet76]

Skulle jeg hatt 50-50 med faren så hadde jeg nok savnet de ja. Men når de er med faren sin 48 timer annenhver helg, så savner jeg de ikke. Og har heller ikke dårlig samvittighet for at jeg ikke savner dem. Jeg bruker tiden på meg selv og gjøre de tingene jeg har lyst til. Hente meg inn, for være klar ny uke.

Nå vet ikke jeg hvordan samværet deres er, eller om dere har hatt det slik lenge. Men jeg tror det er en overgang.

[Gjest Gjest_Mor_*]

Hei hvorfor føler man seg en stor savn når min datter er oss han.Er det noe som har det sånn?

Jeg har det ofte som deg. Jeg savner jentene mine veldig når de er hos faren.

Jeg tror det handler om at vi må føle oss trygg på at de har det bra når de er hos far. Vist du føler at de savner deg, eller at de blir forsømt når de er hos far, blir savnet sterkere. Sånn har ihvertfall jeg det.

Når jeg er bekymret for at han skal glemme bursdagen til venninnen, eller at han ikke bryr seg med å hente de en mørk kveld men at de må gå hjem alene. Da savner jeg de veldig.

Men vist jeg våger å stole på at han tar ansvar. Da har jeg det bedre. For stort sett tar han ansvar. Det er bare det at de gangene han ikke har gjort det, sitter som spikret i hukommelsen min.

Jeg syns også det er vanskelig å ikke vise barna at jeg savner dem. Men det er viktig for at de ikke skal få dårlig samvittighet. For det får de lett. Men jeg vil jo vise de at jeg er glad i de. Og jeg prøver å fortelle på en fin måte at jeg savner de når de ikke er hos meg.