Jeg fant han i seng med en annen.

[Gjest Bedratt]

For et år siden fant jeg samboeren sovende i sengen vår med en annen jente. Jeg jobbet den natten og kom hjem på morgenkvisten. Jeg fikk helt panikk og husker bare deler av det som skjedde. Men jeg dro av dem dynen for å dra samboeren min opp av sengen, og jeg mener å huske at hun hadde både undertøy og bh på seg. Han derimot, var naken. Han sier selv at det aldri skjedde noe mer mellom dem, de hadde ikke sex og at han ikke husker hvorfor han tok av seg boxeren. Han sier selv at han var veldig full den kvelden og syntes det var en god ide at hun overnattet, siden hun bodde et stykke unna. Og det kan nok stemme for han var fremdeles beruset da jeg endelig fikk vekket han. Jeg er fremdeles i tvil om jeg stoler på forklaringen hans, men samtidig liker jeg å tro at han hadde lagt seg flat og sagt det slik det var om de hadde hatt sex. Når han alikevel ble fersket så til de grader. Vel, uansett hva som skjedde eller ikke så bestemte jeg meg til slutt for å tilgi og glemme. I begynnelsen gikk det overraskende fint og han brøt kontakten med henne, siden jeg ville det. Men nå, ett år etter, begynner denne episoden å jage tankene mine mer og mer. Jeg er blitt sjalu og tør ikke stole på han. Magen min vrenger seg hver gang han drar ut. Hvorfor kommer dette ett år etter, når jeg trodde jeg hadde lagt dette bak meg? Er det noen andre jenter som er blitt bedratt og som har bestemt seg for å tilgi og gå videre? Hvordan taklet du det?

[Gjest Gjest]

For et år siden fant jeg samboeren sovende i sengen vår med en annen jente. Jeg jobbet den natten og kom hjem på morgenkvisten. Jeg fikk helt panikk og husker bare deler av det som skjedde. Men jeg dro av dem dynen for å dra samboeren min opp av sengen, og jeg mener å huske at hun hadde både undertøy og bh på seg. Han derimot, var naken. Han sier selv at det aldri skjedde noe mer mellom dem, de hadde ikke sex og at han ikke husker hvorfor han tok av seg boxeren. Han sier selv at han var veldig full den kvelden og syntes det var en god ide at hun overnattet, siden hun bodde et stykke unna. Og det kan nok stemme for han var fremdeles beruset da jeg endelig fikk vekket han. Jeg er fremdeles i tvil om jeg stoler på forklaringen hans, men samtidig liker jeg å tro at han hadde lagt seg flat og sagt det slik det var om de hadde hatt sex. Når han alikevel ble fersket så til de grader. Vel, uansett hva som skjedde eller ikke så bestemte jeg meg til slutt for å tilgi og glemme. I begynnelsen gikk det overraskende fint og han brøt kontakten med henne, siden jeg ville det. Men nå, ett år etter, begynner denne episoden å jage tankene mine mer og mer. Jeg er blitt sjalu og tør ikke stole på han. Magen min vrenger seg hver gang han drar ut. Hvorfor kommer dette ett år etter, når jeg trodde jeg hadde lagt dette bak meg? Er det noen andre jenter som er blitt bedratt og som har bestemt seg for å tilgi og gå videre? Hvordan taklet du det?

Jeg taklet det akkurat slik du gjorde, i begynnelsen. Men ett års tid etterpå, kom alle ettervirkningene, jeg klarte ikke å stole på ham, jeg ble faktisk temmelig paranoid. Og det hjalp ikke at ofte når vi gikk ut på butikken, resturant eller lignende, så sa han ofte "hei" eller nikket til kvinner som gikk forbi oss på gaten. Det fyrte jo selvsagt meg opp så det holdt, og som oftest utartet det seg til en stor krangel når vi kom hjem.. Vi bestemte oss for å gjøre det slutt, han angret på det som skjedde den gangen for lenge siden, jeg angret på at jeg ikke slo opp der og da.. Men det som var best for oss, er ikke nødvendigvis best for noen andre. Snakk med kjæresten din, fortell hvordan du føler det og at det virkelig er en plage for deg først NÅ. Håper han støtter og forstår deg, og gjør sin del for at du skal stole på ham igjen..

[Gjest Gjest]

Selvsagt hadde han sex med henne.. hvorfor ellers skulle de ligge halvnakne/nakne i samme seng?? Han nekter for dette fordi han ikke vil bli dumpa.

[Gjest Gjest_ung mor_*]

av egen erfaring, kommer jeg aldri til å fortsette et forhold der en har vært utro.. personlig ville det sakte men sikkert spist meg opp og forvandlet meg til en hysterisk, sjalu og kontrollerende person... det som er meg hadde ikke vært der lenger, dessverre.. vondt, men å gå over streken er egentlig å avslutte alt.

Om du er så sterk at du klarer å fortsette forholdet, ønsker jeg deg lykke til, men prøv å beholde deg selv oppi alt

[Gjest Gjest]

Men det jeg stusser litt på er hvorfor han har latt henne såve over i deres seng, dere har vel en sofa? Når han i tillegg vet at du kommer hjem fra jobb på morningen.

Han kan vel neppe ha hvert så beruset at han har glemt det?

[Jade]

Hvis han tar med seg ei veninne hjem kun for å overnatte, og hun får legge seg i sengen ved siden av han (mens han er naken), og han vet at du kommer hjem og kommer til å se dette...

Da er han enten utrolig dum i hodet, eller så drikker han seg sånn fra sans og samling at han ikke visste hva han gjorde. Og hva ville da stoppet han i å gjøre enda mer (bortsett fra evt. manglende potens)? Og ville han husket det? Hva skjer neste gang han drikker seg så snytings?

[Ethereal]

Jeg hadde dumpa han fordi jeg er en person som ikke har lett for å stole på mennesker etter et stort svik. Det virker ikke mye sannsynlig at de ikke hadde sex/rotet/kysset/whatever.

Hvis du vil fortsette å være med han må du nok bare snakke med han og fortelle om senvirkningen av det som har skjedd. Kanskje snakke med samlivsterapeut e.l.

[Gilette]

Jeg hadde ALDRI,noensinne ville fortsatt å være sammen med en mann som hadde gjort dette.

Lot han henne ligge halvnaken i DERES seng mens han selv var naken..fy f.. altså..

Beklager, men han er respektløs. Og ikke verdt din kjærlighet.

Du vet at det finnes plenty mannfolk som aldri ville latt noe slik skje mot deg?

[Gjest farge]

Hvordan har han vært etterpå da? Snill og grei, ikke noe tjafs? Om dette var noe som skjedde en gang og ikke er en vane han har. Så var det antakelig bare en dårlig overtenkt fyllegreie.

Jeg syns du skal snakke med ham om det jeg. Og se om ikke dere kan løse problemet.

[Gjest Gjest]

Pussig nok hadde jeg en lignende episode for 10 år siden(!) : Jeg var 24 år og han var 29. Kjæresten skulle ha nyttårsfest, og jeg måtte jobbe ( jobbet på hotel som servitør ved siden av studier ). Jeg skulle jobbe til klokken halv ett om natten, og deretter komme til ham.

Jeg gikk fra jobben, og møtte noen venner som jeg slo av en prat med i 10 munitters tid, før jeg gikk til ham - turen tok ca. 10 minutter. Da jeg kom frem, var festen gått over til nachspielmodus, men jeg kunne ikke finne kjæresten min noe sted. Jeg gikk til soverommet, og så at døren var lukket igjen. Uten å tenke over det, åpnet jeg opp, og fant ham og en annen jente i seng sammen. Denne jenten hadde vært "etter ham lenge". Jeg stoppet helt opp- det føltes som om jeg skulle dæ der og da - og bare så på dem. De føk til hver sin side, og ble kjempestresset, Jeg hørte meg selv si med helt kald og likegyldig stemme: " ja,ja - jeg håper det var verdt det. Jeg går nå, og du kan bare glemme meg, for en person som du, er helt og toalt uinteressant for meg. Jeg smilte til jenten, og målte henne opp og ned, mens jeg bare ristet på hodet og smilte - " værsågod - ta for deg av restene". Også gikk jeg. Noen kamerater av ham kom etter meg, og ville trøste, og unskylde ham, men jeg bare sa at det var helt OK, og bare gikk ut av huset. Joda, jeg gråt mine smertefulle tårer når jeg kom ut av synsfeltet til huset, og hadde det vondt etterpå, og vanskelig for å stole på andre etterpå - MEN jeg besvarte aldri telefonbeskjeder , tok heller ikke imot tilsendte blomster og har aldri snakket med ham siden. Han og denne jenten ble aldri noe mer utav, og et par ganger i livet etterpå denne hendelsen, har jeg møtt henne på haten. Hun har unngått blikket mitt, og er klart nervøs når hun har sett meg.

Det er vondt å oppleve slikt, men jeg synes ihvertfall man skal ha såpass selvrespekt at man ikke sier seg villig til å bli behandlet respektløst på den måten. Det er ingenting som kan bortforklare som uhell i slike hendelser - det blir for teit.

[Molly80]

Fortalte du om hendelsen til noen, eller holdt du det hemmelig?

Jeg opplevde nemlig noe lignende, og sa det ikke til en sjel... og da kommer som regel reaksjonen før eller senere... det gjorde den også i midt tilfelle. Og det gikk så og si over, men er mye mer sjalu enn før, men ikke sykelig, heldigvis:) Lykke til!!

[Molly80]

Forresten så må jeg si til deg gjest, at du var jammen utrolig flink til å komme opp med et så bra svar, tror ikke jeg hadde kommet på noe slikt, om jeg hadde ferska kjæresten sånn som du gjorde (jeg ferska ikke min "live" nemlig

[Gjest Gjest]

Molly80: Nei, vet du - jeg fortalte det aldri til noen, og det er klart noen spekulerte voldsomt over hva som hadde skjedd, for vi var virkelig forelsket - or so I thought. Det vonde oppi det, var at denne mannen / gutten hadde tent et håp i meg, om at det faktisk fantes noen " der ute" som var voksen og til å stole på. Jeg var alenemamma for en gutt som dengang var 2,5 år. Jeg ville ikke at sønnen min skulle møte kjæresten min før jeg visste at det var alvor, og det var jeg i ettertid veldig glad for. Kjæresten det her var snakk om var veldig klar over at jeg hadde hatt det vondt før - barnefaren fant nemlig plutselig ut en dag da sønnen min var 2 måneder gammel, at han ikke ville være pappa likevel, og ingen så noe til siden. Kjæresten det her var snakk om, var derfor veldig klar på det hele tiden, at jeg skulle stole på ham, og vite at det ikke " var noe tull med ham". Veeeeel.... Tiden viste dessverre noe annet.

Jeg gikk hjem og la meg ved siden av sønnen min og ga ham en god klem og lovet i mitt stille sinn at jeg skulle være mer obs i fremtiden.

Det er mulig det høres ut som et " godt svar", det som jeg sa - men jeg kan love deg at det bare kom. Jeg hørte stemmen min si ordene, og jeg hørte stemmen var kald og likegyldig, men jeg styrte det virkelig ikke selv - promise! Innvendig var jeg helt knust - mer over det faktum at noen tillot seg å trampe på mine følelser og mitt hjerte på en så respektløs måte enn av synet som faktisk møtte meg. Synet var sjokkerende nok, men det kom faktisk i andre rekke - det at en som sa han var så glad i meg var villig til å gjre noe slikt, var mer smertefullt enn å se dem i sengen.

Jada - det tok en stund før jeg tillot meg å slippe andre nær meg, og da jeg først gjorde det, var det " helt riktig". Mannen jeg møtte da, er virkelig ærligheten selv, og vi har nå vært lykkelig gift i 8 år! Sjalusi? Ja, det har jeg kanskje mer enn gjennomsnittet, men ikke av den sykelige typen. Episoden jeg skriver om, har vel kanskje sin del av skylden for det- men det gidder jeg ikke dvele ved så lenge det ikke plager mannen min nevneverdig.

[Gjest TS]

Jeg fortalte det ikke til noen før det hadde gått nesten 8 mnd. Jeg har alltid holdt steil på at jeg ikke tolerer utroskap, men tro meg. Den dagen du står i situasjonen selv stiller det seg helt anderledes. Grunnen til at jeg ikke fortalte det var nok både fordi jeg skjemtes av det han hadde gjort, og skjemtes over meg selv som tilga han. Og gutten var uten tvil skikkelig full da han la seg, for han var fremdeles full da jeg vekte han. Så om han i det hele tatt var i stand til å gjennomføre noe samleie er et annet spørsmål. Og ja, han blacker lett når han drikker for mye. Stort sett begrenser han seg til å bli brisen og ikke mer. Etter dette har han aldri gitt meg noen grunn til å være sjalu, men vi har hatt flere små episoder der jeg har blitt såret. Og det hjelper heller ikke på situasjonen.

[Gjest Gjest]

TS: mistanke pga. slike hendelser er nok til å gjøre forholdet guffent i det lange løp. Og det å blacke ut eller ikke, kan jo hende den beste: we've all been there - ihvertfall en gang i livet. MEN: det er allikevel en utilgivelig hendelse i mine øyne, fordi ved å la noen andre sove med deg i sengen din/deres når man er i et forhold, er respektløst, rett og slett!! Uansett hvor full man er, vet man jo at man er i et forhold - å blacke ut i fylla har ingenting med å glemme status å gjøre. Å blacke ut i fylla, har med hukkomelsen av hva som har skjedd i ettertid å gjøre. Kan han ikke begrense seg, når han i tillegg vet at han blacker ut, tor jeg at man burde ta en prat sammen om diverse - for å si det sånn... Lykke til

[Gjest mann42]

Det ordner seg sikkert. Jeg er blitt ferska 5 ganger nå og vi er fremdeles sammen.

Det blir dårlig stemning en stund, men så roer det seg igjen.

[Megana]

Det ordner seg sikkert. Jeg er blitt ferska 5 ganger nå og vi er fremdeles sammen.

Det blir dårlig stemning en stund, men så roer det seg igjen.

Kjære TS, sitatet ovenfor er god nok grunn til å si takk og farvel.

[Gjest Gjest]

*dytter*

[Gjest Gjest]

hei hei til deg..

jeg har opplevd at typen min var utro.det var bare klining å jeg spurte han ut, jeg følte at det var mye med historien som ikke stemte.så jeg ringte dama han hadde vært utro med.

hun var forelsket i kjæresten min så hun fortalte hva som hadde skjedd.

så kanskje du har kunnet ringt denne jenta??

Jeg gav blaffen i alt hvertfall når jeg ringte , å jeg fikk vite :o)

fortalte det til kjæresten min etterpå.som bekreftet histoerien..

[Gjest Gjest_hanne_*]

Det ordner seg sikkert. Jeg er blitt ferska 5 ganger nå og vi er fremdeles sammen.

Det blir dårlig stemning en stund, men så roer det seg igjen.

vet ikke om dette sier mest om deg eller dama di!!

stakkars vist dere har noen barn!!

Endret 13. november 2008 av Nigo-san