Gå til innhold

Bruker han meg?


Anbefalte innlegg

Gjest Gjest_Silje_*
Skrevet

Jeg har nå vært i ett såkalt "uforpliktende" forhold med en fyr i litt over en måned.

Vet ikke helt hvordan jeg best skal forklare situasjonen.

Han er ett år eldre enn meg og har en veldig vanskelig bakgrunn bak seg med narkotika og kriminalitet. Han er en typisk badboy også når det kommer til utseende. Når vi møttes var han så glad for at han hadde funnet en så god og snill jente som meg, og fortalte meg at jeg fortjente å bli behandlet som den prinsessen jeg er...

Men så gikk tiden og jeg fikk se noen nye sider av han... Han var på besøk hos meg i tre dager i strekk, før han plutselig dro, og ikke hørte fra seg på 4 dager... Syns dette var veldig rart og litt respektløst da jeg hadde prøvd å ringe han, og ikke fått noe svar på meldingen jeg sendte.

Så hørte jeg fra han igjen.. Og da savner han meg og ville treffe meg. Jeg gikk med på det og vi var sammen 2 dager igjen.. Så skjedde det samme, han trekker seg unna og hører ikke fra seg. Når jeg tar dette opp syns han jeg maser og sier at vi hadde en avtale om ett uforpliktende forhold i første omgang. Dette stemmer, men alltid når vi er sammen sier han hvor mye føelser han har for meg og hvor viktig jeg er blitt for han.

Hver gang han finner ut at jeg skal noe, kryssforhører han meg om hvem jeg skal være med, og hva jeg skal gjøre. I kveld skulle jeg på fest hos naboen min, som jeg vet er litt interesert i meg. Dette tok han helt av på og sa at: "jeg skulle kose meg så jævla mye med naboen min" Det har da ikke noe å si om naboen min er interesert i meg??!! Jeg er uansett ikke interesert sa jeg til han. Men dette ville han ikke høre på, fordi han mente at jenter ikke var til å stole på.

Jeg har aldri gitt ham noen grunn til ikke å stole på meg. Har møtt gutter etter han, men har holdt meg unna fordi jeg har føelser for denne gutten.

Samtidig er han på besøk hos sin venninne hele helgen, og det ser han liksom ikke dobbeltmoralen i!? Men jeg har godtatt det fordi han har fortalt at de har vært venner siden de var små, og fordi jeg stoler på han.

Derfor skjønner jeg ikke dette.... Han sier at jeg er "full pakke" som han kaller det. Han elsker kroppen min, og sier at jeg har en skjønnhet og en hjerne som matcher. han har ikke møtt noen som meg på lenge, og han føler mer for meg enn jeg aner sier han.

Bortsett fra denne ene episoden jeg har beskrevet, har det vært mange små krangler om alt og ingenting. Og han får alltid meg til å få skyldføelse ved å si at det er opp til meg, og det virker som han ikke kan se hva han gjør for å fremprovosere disse kranglene.

Når vi har det bra, har vi det VELDIG bra. Nesten for godt til å være sant. Og det er nok derfor jeg har holdt ut med dette. Han har vekket en lidenskap i meg, og jeg kan kjenne kjærligheten og kjemien mellom oss når vi kysser og tar på hverandre sånn at det nesten gjør vondt innvendig.

Tror jeg er på vei til å bli skikkelig forelska i denne gutten. Derfor dette er så vanskelig...

Lurer på om det er noen andre der ute som har erfaringer med å være i ett lignende forhold...??

Og vet ikke hva jeg skal ta meg til, hva jeg skal si for å få ham til å forstå??

Videoannonse
Annonse
Gjest cybergirl
Skrevet

Kjenner meg veldig godt igjen i denne historien fra jeg var yngre, og føler jeg må komme med en advarsel til deg. Har med årene blitt en veldig god menneske kjenner, og grunnen til at kjæresten din oppfører seg som han gjør er fordi han ganske sikkert har liten selvtillitt i forhold til deg. Virker som han prøver å trekke deg ned på hans nivå. Hadde jeg vært deg ville jeg ikke satset på han i fremtiden, selv om det ikke er så lett for deg å avgjøre det nå som du er forelsket, men ville ikke ventet til han utsatte deg for noe skikkelig ubehagelig og traumatisk før jeg gjorde det slutt. Føler jeg skriver av erfaring her... det er jo ikke sikkert det vil bli slik med dere men ville bare advare deg om at det kan være store ulemper med en type som er på et psykisk lavere nivå enn deg.

Skrevet

Kom deg unna! Han kommer aldri til å "forstå", da hans virkelighet er helt annerledes enn din, og vil dermed heller aldri forandre seg. Det høres ut som om han har et sykelig kontrollbehov, manipulerer og dominerer, vil "eie" deg, men det som gjelder for deg, gjelder ikke for ham..! allerede etter under en mnd. bekjentskap. Og ja, han er også sikkert både sjarmerende og flink til å prate for seg, ekspert på å gi komplimenter og rose deg opp i skyene, vinner seg igjen da! To motstridende trekk! samme hvor forelska du måtte være, hvor spennende han måtte være, så råder jeg deg til å trekke deg unna, jo før jo heller, om du ikke vil gå på nåler, utslette deg selv, bli nervevrak. Har selv vært i 2 lignende forhold (3 år, 6 mnd.), ble advart begge gangene, men vendte det døve øret til, i forelskelsens rus, angret i ettertid.

Lykke til, ønsker deg alt godt!

Skrevet

Er akkurat som å høre om meg og min første store flamme det der. Men sånne menn ender man ikke opp med! De er sånne som man tenker tilbake på med en viss etterpåklokskap. Bare ta de gode minnene med deg og kom deg videre.

Skrevet

Han er en badboy. Hva forventer du?

Ønsker man et seriøst forhold, finner man seg en skikkelig mann. Badboys er aldri noe å samle på.

Skrevet

Ikke gidd. Han vil jo ikke ha et forhold. Da kan han vel heller finne noen andre å plage og "ikke ha et forhold" til?

Du fortjener bedre! Ikke finn deg i slikt dritt!

Skrevet

Så man skal holde seg unna menn som faktisk synes det er litt mistenkelig å dra på party med en nabo som man vet er interessert? Hvorfor var ikke typen invitert med da? Jeg skjønner godt at han ble sjalu jeg.

Gjest Gjest_Synnøve_*
Skrevet

ALLE menn misbruker kvinnen, spørsmålet er om du skal godta det eller ikke.

Skrevet

Tror du er på bærtur synnøve, er det noen som mishandler noen her så er det at kvinner med den største letthet kan dra på fester til naboen og drikke alkohol og snakke om den sjalu typen sin. "skjønner godt at jeg ikke inviterte ham tenker naboverten". At man kan bli sjalu av denslags handlinger har jeg den aller største forståelse for.

Jeg kjenner en del kvinner, og vet hvordan jenter flest oppfører seg dersom de kan gjøre seg uansvarlig i samme slengen.

Skrevet (endret)

Hvorfor skulle han inviteres med til naboen? De var jo ikke sammen. De har et uforpliktende forhold (det er han som vil ha det slik). Dessuten hadde han ikke kunne vært med, fordi han skulle være hos ei veninne hele helgen.

Og det står ingen steder (som jeg kan se) at hun har baksnakket han ovenfor naboen.

Endret av Jade
Gjest Gjest_Julia_*
Skrevet
Jeg har nå vært i ett såkalt "uforpliktende" forhold med en fyr i litt over en måned.

Vet ikke helt hvordan jeg best skal forklare situasjonen.

Han er ett år eldre enn meg og har en veldig vanskelig bakgrunn bak seg med narkotika og kriminalitet. Han er en typisk badboy også når det kommer til utseende. Når vi møttes var han så glad for at han hadde funnet en så god og snill jente som meg, og fortalte meg at jeg fortjente å bli behandlet som den prinsessen jeg er...

Men så gikk tiden og jeg fikk se noen nye sider av han... Han var på besøk hos meg i tre dager i strekk, før han plutselig dro, og ikke hørte fra seg på 4 dager... Syns dette var veldig rart og litt respektløst da jeg hadde prøvd å ringe han, og ikke fått noe svar på meldingen jeg sendte.

Så hørte jeg fra han igjen.. Og da savner han meg og ville treffe meg. Jeg gikk med på det og vi var sammen 2 dager igjen.. Så skjedde det samme, han trekker seg unna og hører ikke fra seg. Når jeg tar dette opp syns han jeg maser og sier at vi hadde en avtale om ett uforpliktende forhold i første omgang. Dette stemmer, men alltid når vi er sammen sier han hvor mye føelser han har for meg og hvor viktig jeg er blitt for han.

Hver gang han finner ut at jeg skal noe, kryssforhører han meg om hvem jeg skal være med, og hva jeg skal gjøre. I kveld skulle jeg på fest hos naboen min, som jeg vet er litt interesert i meg. Dette tok han helt av på og sa at: "jeg skulle kose meg så jævla mye med naboen min" Det har da ikke noe å si om naboen min er interesert i meg??!! Jeg er uansett ikke interesert sa jeg til han. Men dette ville han ikke høre på, fordi han mente at jenter ikke var til å stole på.

Jeg har aldri gitt ham noen grunn til ikke å stole på meg. Har møtt gutter etter han, men har holdt meg unna fordi jeg har føelser for denne gutten.

Samtidig er han på besøk hos sin venninne hele helgen, og det ser han liksom ikke dobbeltmoralen i!? Men jeg har godtatt det fordi han har fortalt at de har vært venner siden de var små, og fordi jeg stoler på han.

Derfor skjønner jeg ikke dette.... Han sier at jeg er "full pakke" som han kaller det. Han elsker kroppen min, og sier at jeg har en skjønnhet og en hjerne som matcher. han har ikke møtt noen som meg på lenge, og han føler mer for meg enn jeg aner sier han.

Bortsett fra denne ene episoden jeg har beskrevet, har det vært mange små krangler om alt og ingenting. Og han får alltid meg til å få skyldføelse ved å si at det er opp til meg, og det virker som han ikke kan se hva han gjør for å fremprovosere disse kranglene.

Når vi har det bra, har vi det VELDIG bra. Nesten for godt til å være sant. Og det er nok derfor jeg har holdt ut med dette. Han har vekket en lidenskap i meg, og jeg kan kjenne kjærligheten og kjemien mellom oss når vi kysser og tar på hverandre sånn at det nesten gjør vondt innvendig.

Tror jeg er på vei til å bli skikkelig forelska i denne gutten. Derfor dette er så vanskelig...

Lurer på om det er noen andre der ute som har erfaringer med å være i ett lignende forhold...??

Og vet ikke hva jeg skal ta meg til, hva jeg skal si for å få ham til å forstå??

Den venninnen fra barndommen kan være meg. Grøss... Han jeg er sammen med er borte noen dager og vil ikke fortelle hvor han har vært. Han sier slike ting til meg som han sier til deg, men til meg sier han at vi er sammen. Men nå har jeg fått nok og vi har kranglet mye, så nå holder forholdet på å tippe over kanten.

Gjest Gjest_Silje_*
Skrevet

Jeg skjønner ikke hvorfor naboen min skulle be han? Han kjenner han jo ikke. Dessuten var han opptatt hele helgen hos en venninne som jeg skrev.

Og uansett om naboen min er litt interesert i meg. Betyr det at jeg skal kaste meg inn i armene hans?? Er jo overhodet ikke interesert uansett. Og dessuten så syns jeg at noe av det viktigste i ett forhold er tillitt. Jeg har som sagt ikke gjort noe som kan få han til å tvile på meg.

I går så fikk jeg en mail av han hvor han var skikkelig forbanna fordi jeg hadde blokkert han! Jeg hadde jo ikke gjort det, så spurte hvorfor han trodde det.. Da fikk jeg ikke noe svar før senere på kvelden der han skrev at han begynte å få sterke føelser for meg...

Da tenker jeg.. Er det sånn man holder på når man er forelska... Han har vært ute etter å krangle med meg i hele går, og sier samtidid hvor mye han vil ha meg. Føler nesten at det blir litt sånn love/hate....

Når det gjelder vårt uforpliktende forhold så er det noe som er blitt bestemt fra begges side. Jeg har akkurat kommet ut av ett forhold på nesten 4 år, og er ikke klar for å hoppe inn i noe nytt. Dette var han enig i. Men det virker som han lager sine egne regler for hva han kan gjøre og hva som er tillatt for meg.... Blir veldig dobbeltmoral føler jeg...

Sa til han i går at vi møtte treffes og snakke, for orker ikke flere krangler over msn og sms. Han har nemlig en fortid når det gjelder å løpe fra problemer og han vil helst ikke møte meg face to face om han vet jeg er sint..

Så jeg sa at han fikk møte meg og at vi fikk snakke ordentlig ut om alt av hva som gjelder for oss om vi skal være sammen lengre.

Så, da får jeg se etterpå hvordan den samtalen går.....

Bare håper jeg klarer å si alt det jeg skal si og at han virkelig lytter til meg..

Gjest Gjest_Nusse_*
Skrevet

Minner om en bekjent av meg...en skikkelig drittsekk hun ble sammen med, og alle sa det til henne...over ett år senere, så sitter hun med knust hjerte og et sinne uten like...I ett år lot hun ham kontrollere henne og manipulere henne.

Hva er det som gjør at noen tror at de kan forandre slike menn?

Dette er en mann med lav selvtillit og selvbilde, som vil eie deg og gjøre deg om til en liten hund som skal følge hans kommandoer. Det er ingenting å hente i et slikt forhold, annet enn et knust hjerte...

Skrevet

Det dere glemmer er at det ofte er kvinner som gjør at menn blir litt påpasselig dersom de føler at damas brunst blir konsentrert til andre menn og andre situasjoner enn ham selv.

Kvinner bruker jo dette bevisst som et handlekraftig våpen, så det blir litt dumt hvis dere later som dere ikke forstår hva jeg mener...

Skrevet

Kom deg unna!

Hva ønsker du egentlig å få ut av dette?

Skrevet

Kanskje hun ønsker å ha litt spenning i hverdagen? Kanskje hun vil at det skje litt drama omkring henne? Kanskje hun synes det er kjedelig dersom ting går greit og det ikke er flere "hanner" som sloss om hennes gunst samtidig?

Mange årsaker her, og det er jo trist og lese av svarene at de fleste av dere ønsker kun at trådstarter gjest silje skal kutte ut typen i stedet for å gi fungerende råd.

Gjest Rampolina på nattevakt:)
Skrevet

I et forhold skal det ikke være sånn!

Skjønner ikke engang at du kan vurdere det, skal jeg være ærlig. Hvorfor vurdere å bygge videre på noe som gjør det så mye vondt? Uten at det engang er noe forhold..

Man blir behandlet som man lar seg behandle - kloke ord.

Skrevet

Jeg syns du skal ta på alvor alle de alarmene du setter i gang selv her;

-DU sier han er en badboy.

-DU sier han er litt respektløs.

-DU sier han kryssforhører deg.

-DU sier han gir deg skyldfølelse.

-DU sier han er dobbeltmoralistisk.

-DU sier han er kranglete.

Du nevner ikke ETT eneste positivt personlighetstrekk hos denne gutten, hvordan i alle dager får du lurt deg selv til å tro at dette er kjærlighet?

Jeg syns du bør trekke deg helt unna, jo fortere jo bedre.

Er du i tillegg LITT ærlig med deg selv, og hører på den lille stemmen inni som er så overtydelig i innleggene dine:

Du er IKKE en forelsket kvinne.

Er man forelsket roser man mennesket disse følelsene er rettet mot.

Lite aner jeg om grunnene til at du er så desperat etter å bli forelsket at du godtar denne guttens atferd,

men noen her oppe snakket om et ønske om drama, og det kan virke som om det er den egentlige dragningen du føler.

Være hos deg i flere dager, for så å bli borte og senere være hos en annen kvinne en hel helg.

HALLO???!!!

Skrevet

Hei. Jeg sitter i en temmelig lik situasjon som deg. Kjæresten min er tidligere narkoman og sjalu, kontrolerende og dominerende og veldig drama. Forkjellen på min og din situasjon er at vi bor sammen og at han har kuttet ut sitt tidligere liv og venner. Dermed kan han være på meg hele døgnet og jeg blir fullstendig utkjørt. Dette er en situasjon du ikke vil ende i. For all del ikke bli sammen med ham. Det er mye tyngre enn du tror. Tror man lett blir paranoid av å ha misbrukt stoff og man får også veldig lav selvtillit som fører til sjalusi og kontrollering. Kjæresten min er tilogmed sykelig sjalu på jobben min. Han har blitt endel bedre etter mange lange kamper fra min side, men jeg vet ikke om jeg orker mer. Hvis du ikke klarer å gå fra denne gutten må du ihvertfall stille klare krav. Jeg ser at han er flink å kreve, men ikke til å gi. Dette er ikke bra. Jeg kjenner meg godt igjen i komplimangene han gir men føler kansje de er dårlig samvittighet for hvordan han behandler deg ellers. det du bør kreve er rimelige regler og like regler. Jeg sier rimelige for jeg vet at min kommer med mange urimelige. Også bør du kreve at han ikke blir borte for lenge når han såkalt vet du er sint, men en rmelig tid slik at begge kan roe seg. Men vit at du er i farlig farvann. dette kan slite deg ut mer enn du tror. Slike mennesker trenger fagfolk og bør være kvitt problemene før de går inn i forhold. Tro meg jeg sitter mitt oppi det.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...