til de som ikke ønsker barnevern i norge

[Gjest StoreSky]

Fant følgende annonse i Østkantavisa (oslo).

(utdrag)

SÅ DU TV-AKSJONEN?

Mange barn av rusmisbrukende foreldre trenger fosterhjem!

"A" er 9 mnd. Han har vært utsatt for rus i svangerskapet. Han har fått lite kos og trøst de første mnd av livet sitt, men har nå "blomstret" opp i det midlertidige hjemmet han bor i.

"E" er 3 år. Hun har vokst opp i et hjem hvor hun har vært vitne til mye mishandling og vold. "E" tør ikke å stole på voksne. Hun blir ofte redd og engstelig og trøster seg da med bamsen sin.

"T" og "S" er søsken på 2 og 5 år. "T" er sjarmerende livlig gutt som aktivt søker kontakt og oppmerksomhet. "S" er en stille , litt forsiktig jente som har hatt mye ansvar for seg selv og broren.

"S" er 10 år. Hun har ofte vært alene om nettene og har sjelden kunne være den "lille" jenta hun egentlig er. "S" har aldri kunnet ha med seg venninner hjem.

www.fosterhjem.no/oslo

[Gjest Gjest_Loffen_*]

Det er vel ikke så mange som er mot et barnevern i Norge. (Noen få ekstreme ja, men ikke mange totalt sett) Det kritikerne - deriblant meg - ønsker å få fram er at barnevernet må tåle å bli kvalitetssikret. Det må kunne innrømmes at man gjør feil. Og man må vri fokuset litt.

Man må gjøre en større innsats for å hjelpe slike barn som du nevner her, StoreSky. Det er mange barn som blir mishandlet eller vanskjøtet hjemme som enten aldri får hjelp eller får hjelp for sent. Samtidig bruker barnevernet masse ressurser på å ta barn ut av hjem der det ikke foregår mishandling eller annen alvorlig omsorgssvikt. Det er mange familier som kunne vært hjulpet hjemme, men så går alt i vranglås for et barnevern som først har bestemt seg for at dette hjemmet ikke fungerer slik som de ønsker.

Jeg er ikke imot barnevernet. Men jeg er imot dagens ordning der barn og foreldre står maktesløse når barnevernet har grepet inn der det ikke var nødvendig å gripe inn.

[Gjest nbp]

Jeg er ikke imot barnevernet. Men jeg er imot dagens ordning der barn og foreldre står maktesløse når barnevernet har grepet inn der det ikke var nødvendig å gripe inn.

og du som mor/far er nøytral nokk til og se at du ikke gjør feil? de fleste er gode foreldre i sinne egne øyne, det vil ikke si at alle andre er enige, og derfor har vi slike som barnevernet.

og hva med måten de blir møtt på? bv ønsker ikke og ta fra deg barnet selv om du gjør små feil, de ønsker at du da heller får opplæring så barnet får det bra, menn om du møter med en holdning som vanskligjør videre samarbeid, du nekter på og ha gjort noe feil, la de undersøke eller motta råd/opplæring, så gjør du ting vanskelig.

min erfaring med bv er at de er til for og hjelpe barna, jeg har hvert borti 12-13 saker nå og der foreldrene prøver og samarbeide går ting bra og saken blir fort løst, der foreldrene lager bråk der får de bråk.

av de sakene er det ingen barn som har blit fjærnet fra foreldre selv om jeg personlig synes de burde tatt minst et barn ut av hjemmet.

og blandt folk flest trur jeg vel heller folk mener bv ikke er strenge nokk.

menn, jeg og ser at det burde hvert utnevnt en gruppe som kunne granske bv der det var klager, menn jeg trur faktisk at 90% av de som slenger dritt om bv gjør det fordi de har grunn til og frykte de litt

[Far til 2]

...

...

og blandt folk flest trur jeg vel heller folk mener bv ikke er strenge nokk.

menn, jeg og ser at det burde hvert utnevnt en gruppe som kunne granske bv der det var klager, menn jeg trur faktisk at 90% av de som slenger dritt om bv gjør det fordi de har grunn til og frykte de litt

Jeg er nok en av de som er skeptisk, og noen vil derfor si at jeg "slenger dritt". Men det å være uenig med dagens barnevern er ikke nødvendigvis det samme som "å slenge dritt". Det må være lov å være uenig med barnevernet, deres arbeidsmetoder, dokumentasjon og hva som vektlegges. Uten det vil vi sansynligvis ikke få noen bedring av statlig/kommunale etater.

La oss si at 90% "slenger dritt" (slik du påstår). La oss videre anta at 50% av de resterende, men som er uenig med barnevernet, tar feil. Da er det sansynligvis mange titalls saker der barnevernet tar feil. Jeg synes ikke vi skal akseptere at så mange berøres av feil som gjøres i barnevernet. Vi må da forbedre systemet. Jeg kan ikke se at det er galt med å forbedre et system som beviselig tar feil fra tid til annen.

[Gjest Gjest_Loffen_*]

og du som mor/far er nøytral nokk til og se at du ikke gjør feil? de fleste er gode foreldre i sinne egne øyne, det vil ikke si at alle andre er enige, og derfor har vi slike som barnevernet.

og hva med måten de blir møtt på? bv ønsker ikke og ta fra deg barnet selv om du gjør små feil, de ønsker at du da heller får opplæring så barnet får det bra, menn om du møter med en holdning som vanskligjør videre samarbeid, du nekter på og ha gjort noe feil, la de undersøke eller motta råd/opplæring, så gjør du ting vanskelig.

min erfaring med bv er at de er til for og hjelpe barna, jeg har hvert borti 12-13 saker nå og der foreldrene prøver og samarbeide går ting bra og saken blir fort løst, der foreldrene lager bråk der får de bråk.

av de sakene er det ingen barn som har blit fjærnet fra foreldre selv om jeg personlig synes de burde tatt minst et barn ut av hjemmet.

og blandt folk flest trur jeg vel heller folk mener bv ikke er strenge nokk.

menn, jeg og ser at det burde hvert utnevnt en gruppe som kunne granske bv der det var klager, menn jeg trur faktisk at 90% av de som slenger dritt om bv gjør det fordi de har grunn til og frykte de litt

Jeg har ikke selv blitt fratatt barn av barnevernet. Tvert imot, vi er i ferd med å bli godkjent som fosterhjem. For jeg vil gjerne være med på å hjelpe de barna som har havnet i en fæl familiesituasjon.

Men jeg har lest en del sakspapirer som er skrevet av barnevernet, og jeg ser at de kan velge å fokusere svært negativt på ting som er for bagateller å regne. Jeg ser også at barnevernet nekter å gi hjelp og avlastning i hjemmet før de har prøvd ut noe som helst, til tross for at det ikke er snakk om alvorlig omsorgssvikt. Det kan være snakk om en del uheldige valg fra foreldrenes side, der grundig og profesjonell støtte og veiledning ville vært tilstrekkelig for å komme ut av en ond sirkel. Men ofte blir det gitt avslag på foreldrenes søknader om støtte. Når så barnet havner i fosterhjem er det plutselig ikke lenger noe problem å finne ressurser til støtteordninger, både av økonomisk og menneskelig art.

Sånn som jeg ser det er både penger og menneskelig ressurser i barnevernet skjevt fordelt. Fosterforeldre kan få enormt mye hjelp, som de biologiske foreldrene ble nektet. Og da forstår jeg veldig godt frustrasjonen blant de som har mistet barna sine. Og jeg forstår frustrasjonen hos barn som har mistet foreldrene sine.

Og når du sier at "der foreldrene lager bråk får de bråk" så stusser jeg litt. Skal ikke barnevernet være de profesjonelle i saken? Skal ikke de ha forståelse for at foreldre som kommer i deres søkelys kan få panikk av frykt for å bli skilt fra barna sine? Og at foreldre derfor kanskje opptrer litt irrasjonelt pga denne frykten? Burde ikke barnevernet være profesjonelle nok til å forstå at foreldre som er redde for dem kanskje ikke alltid klarer å vise sin mest samarbeidsvillige side? Hvis barnevernet heller kunne gå inn og si "hvis dere samarbeider så skal vi ikke fjerne barnet fra hjemmet", så tror jeg de ville blitt møtt med langt mer samarbeidsvilje.

[Gjest StoreSky]

Orker ikke skrive så mye om dette temaet, men synes at enkelte av ekstrem-kritikerne burde tenke seg om litt.

Spesielt de av dere som ikke har saksinnsyn men uttaler dere utfra foreldre som føler seg urettferdig behandlet.

Og, de foreldrene som føler seg urettferdig behandlet, der ungene står og skriker og vil til mor/far -det kan like så godt være de barna som er nevnt i annonsen i startinnlegget.

Det burde dere tenke på.

[Gjest StoreSky]

Dere ekstremkritikere bør søke på ordet "løvetannbarn" -få et litt annet og mer nyansert syn på barnevern.

Og bare for å ha sagt det så er jeg absolutt for kvalitetssikring! Og mange mange ting kan bli bedre, men dessverre tror jeg at for få barn blir tatt fra hjemmet, for få får hjelp og støtte i familien, for mange av de sakesløse barna kommer ikke i kontakt med barnevern før de er blitt tenåringer og "problembarn".

Det blir bare så alt for feil i mine ører å bruke masse ressurser på de som feilaktig har blitt fratatt barna sine -for de er i et så absolutt mindretall i forhold til de som BURDE fått hjelp. Og enda mer skeptisk blir jeg når noen her inne baserer hele sin synsing på foreldrenes meninger og uttalelser...

[Gjest Gjest_Loffen_*]

Det blir bare så alt for feil i mine ører å bruke masse ressurser på de som feilaktig har blitt fratatt barna sine -for de er i et så absolutt mindretall i forhold til de som BURDE fått hjelp.

Mener du virkelig at barn som blir urettmessig tatt bort fra hjemmet sitt ikke skal få hjelp? At ingen skal stå opp for deres sak? At ingen skal ta tak i alvorlige feil som begås i barnevernet?

Kanskje du også må tenke deg litt om, StoreSky. JA, vi må jobbe for å hjelpe de barna som har det ille hjemme. Men det må ikke gå på bekostning av barn som urettmessig blir tatt bort fra foreldrene sine! Hver enkelt skjebne er like mye verd. Et barn som blir revet bort fra et hjem der han/hun har det godt opplever dette som svært traumatisk. Det gjør noe med barnets identitet, barnets syn på myndighetene, barnets tro på egen framtid osv. Disse barna trenger også hjelp, de trenger at voksne vil tale deres sak.

Jeg synes det blir veldig feil av deg å føre regnskap for hvilke saker som er mest verdt. Skal man tenke sånn så burde du jo ikke bry deg om norske barn som lever under kritikkverdige forhold hjemme så lenge de får mat i kroppen. For det finnes jo barn i andre land som ikke får mat, som er vitne til at familien slaktes ned osv. Det er alltid noen som har det verre. Det betyr ikke at man skal la være å bry seg om de som har det nestverst.

Jeg kan ikke kjempe for alle gode formål i verden. Jeg har valgt min sak ut fra erfaringer jeg har gjort meg, skjebner jeg har møtt. Jeg kjemper for rettighetene til barn som blir tatt urettmessig hjemmefra. Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg om barn som mishandles. Men jeg skulle virkelig ønske man ikke trengte å unnskylde seg og forklare seg for at man har valgt å kjempe for noen som står svakt i samfunnet vårt, bare fordi det er noen som står enda svakere. Jeg ser jo blant annet her på KG at barn som mishandles har en hel skokk med mennesker som taler deres sak. Det er så altfor få som taler saken til barna som har blitt utsatt for overgrep fra barnevernet. Disse barna trenger også en stemme, og min stemme er blant dem.

[Gjest Gjest]

Som jurist må jeg si at noe av det verste søplet jeg noen gang har lest av en offentlig etat var fra barnevernet. Det handlet om meg, så jeg hadde god innsikt i saken. Ingenting var dokumentert, man bygde på sladder, det var flere rene faktafeil. Dette hendte da jeg bodde i min eks sin hjembygd. Han fikk hjelp til alt og hadde hele slekten sin der, mens jeg måtte klare alt alene uten nettverk eller jobb. De gjorde alt for å hindre oss i å flytte. Jeg begriper ikke at en offentlig etat kan opptre slik, selv om det hendte i en liten bygd.

[Gjest Gjest]

Som jurist må jeg si at noe av det verste søplet jeg noen gang har lest av en offentlig etat var fra barnevernet. Det handlet om meg, så jeg hadde god innsikt i saken. Ingenting var dokumentert, man bygde på sladder, det var flere rene faktafeil. Dette hendte da jeg bodde i min eks sin hjembygd. Han fikk hjelp til alt og hadde hele slekten sin der, mens jeg måtte klare alt alene uten nettverk eller jobb. De gjorde alt for å hindre oss i å flytte. Jeg begriper ikke at en offentlig etat kan opptre slik, selv om det hendte i en liten bygd.

Hva i alle dager har din påstand om at du er jurist med saken å gjøre? Tror du det gir en enkeltepisode større gjennomslagskraft fordi en jurist forteller den? Nei. Det er fortsatt en ENKELTEPISODE.

[Gjest Gjest]

På internett kan alle være jurister...

[Gjest Gjest]

Hva i alle dager har din påstand om at du er jurist med saken å gjøre? Tror du det gir en enkeltepisode større gjennomslagskraft fordi en jurist forteller den? Nei. Det er fortsatt en ENKELTEPISODE.

Det er så enkelt som at en jurist kan forvaltningsloven og barnevernsloven!

Hvorfor så hissig? Skjønte du ikke det? Og hva er så ille med at det er en enkeltepisode? Lever ikke alle sine egne liv og gjør sine egne erfaringer? Eller er du kanskje en selvutslettende person som er mest opptatt av at flertallet alltid har rett?

Hadde jeg skrevet noe slikt som de i barnevernet gjorde så hadde jeg fått sparken på dagen. Det er helt utrolig at det ikke er noe kontrollorgan slik andre etater har, slik det åpenbart ikke synes å være. Er det snakk om barn driter man i om lover og regler følges, og bor man i ei lita bygd går alt på trynefaktor og nåde den som ikke er enig med resten av haugen med førskolelærere som det som regel er flust av i bygdenorge - eller adelen som de vel helst liker at man ser på de som! Stiller man de spørsmål så krenker man de jo både faglig og personlig.

[Gjest Gjest]

På internett kan alle være jurister...

So what? Alle kan være lidende barn også (som taler bv sak) - spesielt om foreldrene kommer fra Oslo. Skumle fæle Oslo og dets innbyggere. Slik jo barnevernet gjerne liker å tenke.

[Gjest StoreSky]

Nåja. Hvis du er jurist så må du jo vite at det ikke er barnevernet alene som fatter vedtak om at barn skal tas ut av hjemmet. Det er IKKE sånn at en enkeltperson i BV kokkelurer for seg selv og fatter vedtak, men det skal gjenom mange utredninger, undersøkelser, uttalelser (ppt, lærer/førskolelærer i bhg, familie, etc).

Endret 9. november 2008 av Helen

[Gjest Gjest]

Nåja. Hvis du er jurist så må du jo vite at det ikke er barnevernet alene som fatter vedtak om at barn skal tas ut av hjemmet. Det er IKKE sånn at en enkeltperson i BV kokkelurer for seg selv og fatter vedtak, men det skal gjenom mange utredninger, undersøkelser, uttalelser (ppt, lærer/førskolelærer i bhg, familie, etc).

Jeg har aldri blitt fratatt noen barn. Men hadde jeg blitt boende i bygda så hadde jeg nok blitt det. For maken til piss og løgner skulle man lete lenge etter. Og at det er slik en kvalittetskontroll som du hevder er nok ikke helt riktig. For det første så kan det faglige ikke etterprøves, og i små bygder er det småe faglige miljøer der man neppe vil legge seg ut med en kollega. (Jeg har selv jobbet i et slikt fagmiljø i en liten bygd) Og har barn først fått sitt pass påskrevet så blir det nok som oftest en selvoppfyllende profeti. Man leter kun etter feil og konklusjoene er nok som regel avgjort lenge på forhånd, ellers ville man tape ansikt.

Det er jo bare så se hvordan alle i bygda har samme mening. F.eks i min bygd lot de barnehagebarna demonstrere for lokalsykehuset uten å informere foreldrene. Men det trengte vel ikke tenkte de, for der hadde jo alle samme mening og dessuten ville jo foreldrene få beskjed via de vanlige slarvekanalaene....bortsett fra den som ikke hadde hele tjukke slekta si i bygda da.

Endret 9. november 2008 av Helen

[Gjest Gjest]

Og jeg kan legge til at i Oslo opplevde jeg at spesialpedagogene BARE hadde positive ting å si. F.eks at mine barn alltid har med seg matpakke, alltid rene klær, at mine barn alltid er høflige og snille mot andre, og faktisk klarer seg bra!

Helt utrolig at jeg skulle få høre noe slikt. Jeg som ble sett på som den verste mor på bygda, der jurister blir sett på som satan selv.

[Helen]

Tråden er ryddet iht. Kvinneguidens regler.

Helen - mod.

[Kosemose]

Det er vel ikke så mange som er mot et barnevern i Norge. (Noen få ekstreme ja, men ikke mange totalt sett) Det kritikerne - deriblant meg - ønsker å få fram er at barnevernet må tåle å bli kvalitetssikret. Det må kunne innrømmes at man gjør feil. Og man må vri fokuset litt.

Man må gjøre en større innsats for å hjelpe slike barn som du nevner her, StoreSky. Det er mange barn som blir mishandlet eller vanskjøtet hjemme som enten aldri får hjelp eller får hjelp for sent. Samtidig bruker barnevernet masse ressurser på å ta barn ut av hjem der det ikke foregår mishandling eller annen alvorlig omsorgssvikt. Det er mange familier som kunne vært hjulpet hjemme, men så går alt i vranglås for et barnevern som først har bestemt seg for at dette hjemmet ikke fungerer slik som de ønsker.

Jeg er ikke imot barnevernet. Men jeg er imot dagens ordning der barn og foreldre står maktesløse når barnevernet har grepet inn der det ikke var nødvendig å gripe inn.

Det er godt mulig at det skjer feil i regi av barnevernet, men tror du ikke at foreldrene til barna Storesky lister opp vil hevde at de er urettmessig fratatt barna sine? I allefall noen av de? De færreste foreldre som utsetter barnet sitt for omsorgssvikt er "slemme" eller gjør det av vond vilje. Som regel handler det vel om at de har så store problemer på en eller flere måter at de ikke makter å være gode nok foreldre eller se barnets behov. Men det er utrolig hva vi mennesker rasjonaliserer ovenfor oss selv og andre når vi blir angrepet.

Hvem er det som definerer at barnevernet "griper inn der det ikke er nødvendig å gripe inn"`? Mener du at barnevernet kun skal gripe inn hvis foreldrene erkjenner at de har et problem?

Og hvorfor i all verden skal barnevernet være så sugne på å hente ut barn fra velfungerende hjem?

Og foreldre står da ikke maktesløse? Du får det til å høres ut som om barnevernet sitter og drikker kaffe og kjeder seg og bestemmer seg for å hente ut noen barn for å få litt trøkk i en ellers kjedelig og gørr hverdag? For at et barn skal flyttes fra hjemmet sitt skal det blant annet gjennom retten. Det er en møysommelig prosess å flytte barn ut fra hjemmet sitt.

[Gjest Gjest]

Det blir bare så alt for feil i mine ører å bruke masse ressurser på de som feilaktig har blitt fratatt barna sine -for de er i et så absolutt mindretall i forhold til de som BURDE fått hjelp. Og enda mer skeptisk blir jeg når noen her inne baserer hele sin synsing på foreldrenes meninger og uttalelser...

Hadde du sagt det samme hvis du urettmessig hadde vært fratatt barna dine?

Du vil sikkert svare at det kommer ikke til å skje, fordi du tar vare på barna dine, og gjør ingenting som kan resultere i en bekymringsmelding til barnevernet.

Vel, du tar feil! Det kan skje alle!

Via barnevernet kjenner jeg til mange som melder bekymring, og der barnevernet bare rister på hodet etter undersøkelsene fordi bekymringen så tydelig er falsk. Falske bekymringsmeldinger er faktisk et veldig stort problem hos barnevernet. De krever at ressurser som kunne vært brukt på barna som virkelig trenger det, i stedet blir brukt til å undersøke falske anklager.

Men så er det de tilfellene da, der anklagene ikke er så lette å avvise, der det er tvil, og på grunn av manglende ressurser hender det at de ikke har tid til å gå i dybden, og det hender at de trekker forhastede slutninger.

Resultatet kan da bli at noen urettmessig blir fratatt barna sine.

Innen rettsvesenet praktiseres prinsippet "det er bedre at ti skyldige går fri, enn at en uskyldig blir dømt!".

Dette prinsippet kan ikke praktiseres der barn er involvert, men derfor kreves det at barnevernet bruker ressurser for å hindre at slikt skjer!

[Kosemose]

Men så er det de tilfellene da, der anklagene ikke er så lette å avvise, der det er tvil, og på grunn av manglende ressurser hender det at de ikke har tid til å gå i dybden, og det hender at de trekker forhastede slutninger.

Resultatet kan da bli at noen urettmessig blir fratatt barna sine.

Så du mener at barnevernet i enkelte saker bare henter barn ut fra hjemmet sitt fordi de er i tvil og ikke har tid til å undersøke saken bedre? Eller misforstår jeg deg nå?