Slutt med min kjære..

[Gjest c_girl]

Dette kan selvsagt ikke sammenlignes med sorgen etter et dødsfall, men det gjør vondt.

Vi hadde vært sammen nesten tre mnd, og vi var begge sikre på at vi var sjelevenner. For alt føltes så riktig, helt fra starten. Vi var på samme nivå ang nesten alt her i livet. Riktignok var det 16 års aldersforskjell mellom oss, men det var ikke noe vi merket i det daglige.

Vi tilpasset hverdagen vår etter når han hadde barna sine på besøk

(fikk aldri møte de,men kanskje like greit) men det var ikke noe problem..

Men i går sa han til meg at ting hadde endret seg for ham, og at han ikke følte noe for meg lenger. Det var som et lynnedslag fra skyfri himmel.

Det føltes som om han røsket ut hjertet mitt og hoppet på det.

Han syntes selvsagt at det var leit at jeg ble så lei meg, men han kunne jo ikke endre følelsene sine.

Jeg skjønner ikke hvordan det kan snu så fort. I forrige uke var jo alt perfekt, men i går var det over.

Noen andre som har opplevd lignende? Og hva gjør en egentlig for å komme over det?

Jeg har problemer med å sove, ser bare for meg det som hendte når jeg lukker øynene..

Klarer knapt å spise, og fungerer ellers ganske dårlig. Kan bryte sammen i tårer av ingenting.. Er vel kanskje fortsatt i sjokk tenker jeg..

For det var veldig ut av det blå at det skjedde..

Håper på noe svar fra dere..

c_girl

[Gjest Gjest]

Dette kan selvsagt ikke sammenlignes med sorgen etter et dødsfall, men det gjør vondt.

Vi hadde vært sammen nesten tre mnd, og vi var begge sikre på at vi var sjelevenner. For alt føltes så riktig, helt fra starten. Vi var på samme nivå ang nesten alt her i livet. Riktignok var det 16 års aldersforskjell mellom oss, men det var ikke noe vi merket i det daglige.

Vi tilpasset hverdagen vår etter når han hadde barna sine på besøk

(fikk aldri møte de,men kanskje like greit) men det var ikke noe problem..

Men i går sa han til meg at ting hadde endret seg for ham, og at han ikke følte noe for meg lenger. Det var som et lynnedslag fra skyfri himmel.

Det føltes som om han røsket ut hjertet mitt og hoppet på det.

Han syntes selvsagt at det var leit at jeg ble så lei meg, men han kunne jo ikke endre følelsene sine.

Jeg skjønner ikke hvordan det kan snu så fort. I forrige uke var jo alt perfekt, men i går var det over.

Noen andre som har opplevd lignende? Og hva gjør en egentlig for å komme over det?

Jeg har problemer med å sove, ser bare for meg det som hendte når jeg lukker øynene..

Klarer knapt å spise, og fungerer ellers ganske dårlig. Kan bryte sammen i tårer av ingenting.. Er vel kanskje fortsatt i sjokk tenker jeg..

For det var veldig ut av det blå at det skjedde..

Håper på noe svar fra dere..

c_girl

Ja, jeg har opplevd dette jeg også, forskjellen er bare at vi var sammen i 8 mnd. Vi hadde det sååå perfekt hele tiden, akkurat som du beskriver, den ene uka hadde vi det bare best, og vi skulle dele livet sammen og det var ikke måte på hva slags planer vi hadde. Uansett var vi sterkt enige om en ting, det skulle bli OSS. Uka etterpå ble jeg av alle ting dumpet av ham, via en mail, av alle verdens måter å slå opp på... Jeg kan ikke forklare det med annet enn at det kom som lynet fra klareste himmel, og jeg sørget LENGE over dette. Sov ikke om nettene, gråt hvert ledige sekund, og endte opp med å bure meg inne med sorgen. Hos meg gikk det bare over etterhvert, veldig sakte, men det gikk over.. Tror det tok meg 2,5-3 år før jeg kunne tenke på det uten å gråte nå og da. En ting er at jeg mistet mannen jeg trodde elsket meg like høyt som jeg elsket ham, en annen ting slo meg etterhvert at han slo opp på email, istede for å vise meg den verdighet å i det minste gjøre det ansikt til ansikt. Den svei noe så utrolig..

Alt jeg kan si, er at jeg vet hvordan du føler deg nå. Jeg kan også LOVE deg at dette forsiktig vil blekne litt etter litt med tiden, ta den til hjelp. Selv om du sikkert har hørt dette mange ganger før, i andre situasjoner, men tiden leger faktisk de fleste sår. Men arr kan det likevel bli..

Bruk vennene dine, og familien din. Ikke skjul noe for dem som tilbyr deg sin støtte, grin det du er god for og gjør det som trøster deg når du føler deg klar nok for det.

Jeg håper på det beste for deg

[Gjest c_girl]

Takker for omtanken og klemmen...

Det gjør fryktelig vondt, men tiden vil lege sårene...

Men jeg har bare gode minner om ham, og jeg tror kanskje at det gjør det enda verre. Dersom vi hadde kranglet og sånt, så hadde jeg kanskje forventet at det kom til å ta slutt..

Men jeg kan ikke bruke dagene på å fundere på hva det var som gikk galt.

Når han ikke elsker meg lenger så må jeg jo bare innfinne meg med det.

Jeg prøver å ta meg sammen, og ikke tenke på det for mye, for da tror jeg at jeg bare blir deprimert av det.. Men det er vanskelig å ikke tenke på alt vi gjorde sammen. Det er jo så mange minner...

Jeg gråter litt innimellom, men prøver å la det være. Det blir jo ikke bedre om jeg gråter meg halvt i hjel. Jeg får ham jo ikke tilbake uansett...

C_girl

[Gjest Gjest]

Takker for omtanken og klemmen...

Det gjør fryktelig vondt, men tiden vil lege sårene...

Men jeg har bare gode minner om ham, og jeg tror kanskje at det gjør det enda verre. Dersom vi hadde kranglet og sånt, så hadde jeg kanskje forventet at det kom til å ta slutt..

Men jeg kan ikke bruke dagene på å fundere på hva det var som gikk galt.

Når han ikke elsker meg lenger så må jeg jo bare innfinne meg med det.

Jeg prøver å ta meg sammen, og ikke tenke på det for mye, for da tror jeg at jeg bare blir deprimert av det.. Men det er vanskelig å ikke tenke på alt vi gjorde sammen. Det er jo så mange minner...

Jeg gråter litt innimellom, men prøver å la det være. Det blir jo ikke bedre om jeg gråter meg halvt i hjel. Jeg får ham jo ikke tilbake uansett...

C_girl

Er du sikker på følelsene var ekte? At han ikke utnyttet deg på en eller annen måte? Hadde han noe å tjene på forholdet de 3 månedene?

[Gjest c_girl]

Ja jeg er sikker på at følelsene hans for meg var ekte.

Vi var ment for hverandre... Det er jeg sikker på..

Han har ikke utnyttet situasjonen i det hele tatt,

og han har ikke tjent noe på de mnd vi har hatt sammen.

Vi hadde tre uforglemmelige mnd, men nå må jeg la hjertet gi slipp på ham

Vil jo alltid elske ham, og glemmer nok aldri denne høsten sammen med ham

Det vil nok blekne til et minne til slutt.. Ett godt minne..

Han var og er en fantastisk mann, men jeg er tydeligvis ikke den rette for ham likevel. Og det er trist..

Han fortjener jo bare det beste i verden har å by på

Det føltes som et eventyr

Som tok slutt så brått

Det skulle ende så annerledes enn hva det gjorde

Vi skulle jo være sammen for evig

Gifte oss, få barn sammen

Oppfylle alle våre drømmer sammen

Leve sammen til døden skilte oss ad

Men det er som om han er død

Jeg vil aldri kjenne armene hans rundt meg

Aldri høre ham si at han elsker meg

Aldri få den framtiden vi drømte om

Aldri kunne si at han er min

Aldri kjenne varmen fra ham

Han var solen i mitt hjerte

Gleden i mitt indre

Nå er han borte

Borte for godt

Han etterlater bare kulde og sorg

Ett arr som er dypere enn noe annet

Det vil vel gro med tiden

Men det vil aldri bli som det var før

Det vil aldri forsvinne helt

C_girl

[Gjest Gjest]

Drittsekk. Skjønner ikke at du kan tenke godt om han. Ingen "snille" mennesker skifter følelser så fort.

[Gjest c_girl]

Han kan kanskje virke som en drittsekk

Men hvis han hadde latt tiden gå, og latt meg tro at alt var bra hadde det vært mye verre.

Men jeg har også lurt på hvordan følelser kan endre seg så fort.

Det var ingen forvarsel til at noe sånt kom til å skje

Som lyn fra skyfri himmel

Jeg har bestemt meg for å slutte å fundere på hva det var som gikk galt.

Jeg kan ikke lese tankene hans, og det er nok like greit

C_girl

[Antoinette]

Et 3 mnd. forhold med 16 års aldersforkjell og så brå slutt?

Du har nok bare blitt utnyttet.

[Gjest c_girl]

Dere kan tro hva dere vil..

Utnyttet har jeg nok neppe blitt..

Aldersforskjellen var aldri noe tema,

Andre snakket om det, men for oss var det ikke noe å tenke på.

Greit at jeg bare er 23, men er mer voksen enn mange på min alder

Folk flest tipper at jeg er nærmere 30 pga oppførsel osv

Da vi møtte hverandre var han litt i stuss pga alderen min

men han sa i ettertid at han aldri tvilte på at det kom til funke

pga jeg var så voksen for alderen

Jeg var aldri noe trofè-kjæreste

Hvis det er noen som har tjent noe på forholdet var det i såfall meg

Han gav meg en dyr gave på bursdagen min

Lot meg låne bilen hans..

Betalte alt som måtte betales

Fulgte meg til lege+++

Rett og slett en fantastisk og snill kjæreste

Men jeg kan ikke gjøre noe med at hjertet hans

ikke elsker meg lenger

Bare sånn det er

C_girl

[Silli]

jeg skal ikke si jeg vet hvordan du har de, men de er ikke langt ifra. jeg har vært sammen me gutten i mitt liv i 10 mnd, her om dagen kom vi plutseli inn på et tema, å han sa han trodde han hadde bindt seg for tidli. Ja jeg krever mye tid av han, å han sier han må ha mer tid hjemme hos seg selv og me vennene hans. hver gang vi begynner å diskutere eller krangle kommer dette bort. jeg prøver alt jeg kan å gi han den tiden an vil ha, men når jeg prøver å si hvordan jeg har de, motsier han meg. jeg vet snart ikke va jeg skal gjøre. vet ikke va jeg kommer til å gjør om han velger å gå fra meg. jeg har de så godt sammen me han, men alt gjør vondt il slutt uansett hvor hardt jeg prøver...

hvor mange dager i uka er de normalt å være sammen for et par på 20 som ikke bor sammen ?

er så fortvila...

[Gjest c_girl]

Vanskelig situasjon det der...

Men har vært i en lignende situasjon med en tidligere x. Han var bare et par år eldre enn meg, men mentalt yngre enn meg. Han trengte mye tid for seg selv og sine kompiser/hobbyer. Det endte ofte opp i krangel når vi diskuterte det.

Til slutt gadd jeg ikke å krangle med ham. Lot han gjøre omtrent det han ville, men tilbragte i hvertfall helgene sammen med ham.

Han var også veldig tilbakeholden med å binde seg

Men vi endte opp med å kjøpe en felles leil sammen

Men det endte dårlig. Jeg slo opp etter 4,5 år, og har ikke angret en dag..

Men det var mitt forhold.. Ikke sikkert det er sånn for deg

Det er viktig å tilbringe mye tid sammen, spes når en ikke bor sammen.

Men en må også ta vare på venner. De forsvinner kanskje hvis du bare

prioriterer kjæresten.

Jeg og min siste x (som tråden er om) tilbragte mye tid sammen.

I hvertfall halve uken, men det var pga barna hans.

Men da bodde jo jeg hos ham de dagene/nettene vi var sammen.

Vet ikke hvordan det er med ham/dere. Bor dere fortsatt hjemme el?

Det gjør jo ting litt vanskeligere..

Men lytt til hjertet ditt, la det ta valget for deg. Ikke tenk på fortiden, det er jo framtiden som er viktig. Spiller ingen rolle hvor godt det har vært hvis det ikke er det nå.

Hvis du bestemmer deg for å gjøre det slutt vil du selvsagt få deg vondt, men det vil jo leges til slutt..

Det er ikke noe enkelt svar på dette...

klem til deg

c_girl

[Gjest Gjest]

Føler med deg.

(Hører ikke dette hjemme på samliv og relasjoner?)

[Gjest c_girl]

Takker for omtanken..

Og det går bedre nå..

Men jeg synes ikke at dette hører hjemme under samliv og relasjoner..

Med unntak av siste to innlegg..

For dette er virkelig en sorgprosess..

Det å få hjertet knust av en man elsker

er like vondt som å miste sine kjære til sykdom/ulykker osv..

[Antoinette]

Det å få hjertet knust av en man elsker

er like vondt som å miste sine kjære til sykdom/ulykker osv..

Kjærlighetssorg er vondt men den sammenligningen er uholdbar.

[Gjest c_girl]

Tja det kan godt være at du synes det..

Men det jeg ville fram til er det at denne tråden hører hjemme her på denne siden...

Det var ikke meningen å gjøre noen sint el noe sånt...

Beklager hvis det har skjedd..

C_girl

[Gjest Gjest]

Jeg vet at kjærlighetssorg kan være ufattelig vondt, og jeg har all mulig forståelse for at trådstarter oppfatter dette som en tråd som hører hjemme på dette forumet.

Men hvor skal da grensen gå for hvilke tråder som skal være på "Vi som sørger"? Synes moderatorene fortsatt det er greit hvis det er en 15 år gammel jente som har blitt dumpet etter tre uker skriver innlegg der?

Vi har et forum for "Samliv og relasjoner", og jeg ser ikke hvorfor ikke alle tråder om kjærlighetssorg skal være der. Ellers blir sørgeforumet til slutt oversvømmet. Det er jo masse triste tråder på samlivsforumet!

[Gjest c_girl]

For min del kan moderator gjerne flytte tråden..

Eneste grunnen til at jeg la den inn under "vi som sørger" var at det fantes

en del andre lignende tråder...

Sier unnskyld til de som føler at jeg har sagt noe som er støtende..

C_girl

[MissStiles]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen her. Ble dumpa for 2 uker siden og det gjør fortsatt vondt. Han slo heller ikke opp med meg på den mest behagelige måten men vi møttes senere for å prate ordentlig ut om ting og det hjalp. Han sa også at han ikke hadde de samme følelsene for meg lengre. Det gjorde innmari vondt å høre det. FY søren! Vi hadde vært sammen i 1 år. Jeg tenker mye på hva jeg/vi kunne gjort annerledes men det er ikke så mye jeg kan gjøre med det nå. Føler han ikke det samme for meg som jeg gjør for han så da er vi ikke ment til å være sammen. Selvom jeg fortsatt synes at vi passer bra sammen.

Jeg hater å ha kjærlighetssorg. Det gjør så vondt! :-(

[Gjest c_girl]

Miss Bradshaw:

Føler med deg...

Det er veldig vondt å høre at den du elsker ikke elsker en tilbake..

Dess lengre en er sammen,desto verre er det vel når det blir slutt.

Jeg synes egentlig at måten min x gjorde det slutt på

var en av de bedre. Vi fikk snakket sammen under

rolige omstendigheter, og jeg vil si at det er mye bedre enn å

skulle ende det midt i en krangel el l...

Men det er jo meg..

Tror egentlig at det ikke finnes noen bra måte å bli dumpa på..

Vondt gjør det uansett.

Kjærlighetssorg er vondt, fryktelig vondt, men det blir bedre med tiden..

Jeg har prøvd å se det positive i det vi hadde, og det

hjelper meg å bearbeide følelsene og tankene.

Men alle takler sånt på sin egen måte..

Stor klem til deg!!

c_girl

[MissStiles]

Takk skal du ha!

Sant det, samme hvordan man gjør det slutt, så gjør det vondt uansett. Det er alltid en som blir mer såret enn den andre, spesielt i dette tilfellet.

Det var veldig godt å møte han og snakke om alt sammen.. Få en grei avslutning på det hele.. fordi vi har jo hatt det fint sammen i løpet av det året vi har vært sammen og mange gode minner. Jeg ville ikke at vi skulle skilles som uvenner eller at jeg er bitter på han. Jeg har ikke noe vondt å si om han. Det er ikke hans feil at han ikke føler det samme for meg lengre. Sånt skjer, dessverre!

Jeg prøver å komme meg videre jeg og. Det er ikke lett! Jeg tar en dag av gangen. Noen ganger har jeg gode dager og andre ganger dårlige dager. Men jeg hadde ikke klart dette uten vennene mine. De stiller opp for meg og det hjelper!