Savner vennen min

[Gjest Gjest_Jenta_*]

Der jeg vokste opp var det ikke så mange barn, så jeg og min bror og et søsenpar til lekte sammen hele tiden. Det var litt aldersforskjell, men vi hadde det gøy sammen...

I sommer skulle vennen min gifte seg, med en dame som er veldig sjalu, og veldig bestemt! Vi hadde masse kontakt fram til hu kom inn i bilde, har nesten ikke sett han etterpå.. Hvis jeg møter han uten henne så er han den samme gode gamle, men er hun med sier han knapt hei og smiler ikke eller noe, sikkert i frykt for at hun skal bli sjalu. (Ble faktisk bedt i bryllupet det, jeg ble VELDIG glad for det, siden jeg var redd han ikke fikk lov av henne til å gjøre det)

Jeg syns dette er trist, savner å ha vennen min å prate med som før.. Veit ikke hva jeg vil med innlegget, bre lufte tanker kanskje..

[Gjest venke]

Vil bare si at jeg skjønner deg veldig godt. Har selv opplevd det med to veldig gode kamerater. Vi hadde vært venner leeeenge før damene kom inn i bildet og de var sjalu på meg. Det var det ingen grunn til. Er utrolig synd at det er blitt sånn. Har også savnet disse to sinnsykt mye i livet mitt etterpå.

[Gjest Gjest_Jenta_*]

Vil bare si at jeg skjønner deg veldig godt. Har selv opplevd det med to veldig gode kamerater. Vi hadde vært venner leeeenge før damene kom inn i bildet og de var sjalu på meg. Det var det ingen grunn til. Er utrolig synd at det er blitt sånn. Har også savnet disse to sinnsykt mye i livet mitt etterpå.

Samme her, han er som en bror for meg, og trist at han er "borte" .. Møter du på dine kamerater? Blir nesten mer trist når jeg møter han med henne og føler meg bare som en bekjent, fordi han må ligge lavt så ikke hu blir sur...

[Gjest venke]

Samme her, han er som en bror for meg, og trist at han er "borte" .. Møter du på dine kamerater? Blir nesten mer trist når jeg møter han med henne og føler meg bare som en bekjent, fordi han må ligge lavt så ikke hu blir sur...

Han ene bor ikke i samme by som meg lengre, i starten da han flyttet ringtes vi flere ganger i uka. Nå har jeg ikke pratet med han på flere år. Han andre ser jeg ved tilfeldigheter innimellom da vi bor ikke langt fra hverandre, men vi finner ikke på ting sammen lengre, og ja når hun er med så blir han annerledes. Følte meg også veldig trist, ikke så mye nå lengre, har mer akseptert at sånn er det. Men ja jeg savner vennskapene. Jeg fortalte også til disse at jeg savnet dem og vennskapet, men det hjalp ikke så mye for vi hadde ikke no mer kontakt etterpå forde.

[Gjest Gjest_Jenta_*]

Han ene bor ikke i samme by som meg lengre, i starten da han flyttet ringtes vi flere ganger i uka. Nå har jeg ikke pratet med han på flere år. Han andre ser jeg ved tilfeldigheter innimellom da vi bor ikke langt fra hverandre, men vi finner ikke på ting sammen lengre, og ja når hun er med så blir han annerledes. Følte meg også veldig trist, ikke så mye nå lengre, har mer akseptert at sånn er det. Men ja jeg savner vennskapene. Jeg fortalte også til disse at jeg savnet dem og vennskapet, men det hjalp ikke så mye for vi hadde ikke no mer kontakt etterpå forde.

Jaja, våre tilfeller hørtes ganske like ut! Jeg har vært sammen med kjæresten min i 7 år, og jeg hadde et håp om at når vennen min fikk seg dame kunne vi 4 finne på noe, men det kommer aldri til å skje...

[Gjest venke]

Jaja, våre tilfeller hørtes ganske like ut! Jeg har vært sammen med kjæresten min i 7 år, og jeg hadde et håp om at når vennen min fikk seg dame kunne vi 4 finne på noe, men det kommer aldri til å skje...

Var mye likt ja. Og at vi var 4 som fant på no sammen har kun skjedd 2 ganger og det på 6 år...