Veldig frustrert om dagen...

[Gjest gemma31]

Hei.

Må bare får dette ut og få noen råd.

Jeg har vært sammen men en gutt i 6 år. Problemet er at jeg føler meg ganske alene selv om vi bor sammen. Han er av den stille typen.

Han liker best å være hjemme og ikke gjøre noen ting. Jeg er utadvent og sosial, et flokkdyr. Han har stort sett gitt opp alle kompisene sine. Han går på jobben, kommer hjem og setter seg i soffan. Og det er det. Føler vi ikke har så mye å snakke om når han ikke får noen andre impulser. Vi gjør aldri noe sammen. Da er det i såfall bare vi to som går en tur eller noe. Sexlivet er omtrent ikke-eksisterende, og når det skjer noe så er det gørr kjedelig. Han lager ingen lyder, vil bare ha kose-sex. Mens jeg er litt mer vill av meg. Men det blir jo bare dumt. Han klarer ikke tilfredstille meg på den måten jeg vil.

Han var i kjempegod form, trente masse da vi ble sammen. Nå er han en sofa/datapotet og har lagt på seg masse.

Jeg vet at forhold går opp og ned. Men om dagen er ting ekstremt kjedelig. Jeg tar meg selv i å dagdrømme om å ha sex med andre. Har jo ikke gjort noe med det, og kommer vel ikke til å gjøre det heller. Tror jeg. Vil ikke såre han, for jeg er jo glad i han. Men føler vi er mer venner akkurat nå. Vi har kjøpt leilighet og er etablert, så det er ikke bare å stikke heller. Jeg tenger bekreftelse og føle meg attraktiv. Han bare tulle-kysser meg og sier elsker deg med en sånn teit stemme... Kjenner jeg får dårlig samvittighet når jeg skriver dette, for han er en super fyr egentlig. Absolutt verdens snilleste. Men noe ha skjedd et eller annet sted.

Jeg gleder meg til å gå på jobben for da kan jeg være sosial og føle meg nyttig og verdsatt.

Hvordan kan vi komme over dette? Livet er liksom så ordna nå, men bosted og økonomi og jobb og sånn, men ÅÅÅ som jeg kjeder meg i dette forholdet. Føler jeg trenger en manne-mann om dere skjønner.

Mange kommer sikkert til å si at jeg skal gjøre det slutt, men det er ikke så lett heller...

Blir glad for svar.

[Nora Wind]

Vis ham dette. Hvis han aldri vet hvor tungt du tar det så har han ikke muligheten til å redde forholdet sammen med deg. Han vet jo ikke at det er krise! Hvis han mot formodning vet hvor lei, avtent og utilfredsstilt du er og han gjør uansett ingenting med det så er det på tide å gi opp, men jeg gir ham tvilen til gode.

[Gjest Gjest_Sami_*]

Du har min sympati. Har det ganske likt selv, med litt løgner ispedd det hele ( fra han altså). Håper du klarer å ta det opp med han, altså en real prat. Jeg klarer desverre ikke det...finner ikke styrke til det. Hater å såre, så jeg holder kjeft og lager mer ris til egen bak.