Er summen av all lykke konstant?

[Gjest Gjest_Sofie_*]

Dette er egentlig et merkelig spm., men jeg leste et sted at "lykken" hos mennesker er fastsatt, på den måten at du får slags en kvote. Noe jeg dengang ikke "skjønte bæra" av, men som jeg nå kom til å tenke på.

Poenget er at jeg en gang hadde "alt" og var så lykkelig at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg.

De siste årene har imidlertid alt raknet, og jeg er nå tvert imot rett og slett ulykkelig. Alt som kunne gå galt har gått galt, og jeg må av og til klype meg i armen for å skjønne at dette er ikke et mareritt jeg kan våkne fra, det er livet mitt!

Har jeg "brukt opp" kvota mi? Eller vil jeg kunne bli minst like lykkelig igjen?

Noen andre som skjønner hva jeg mener?

[Glynis]

Dette kalles filosofi, kjære. Og filosofi lærer man på skolen, man setter det ikke ut i hverdagen sin.

Hvis vi skulle for eksempel fulgt utilitarismen som mener at man skal ta hensyn til en handlings konsekvenser for en gruppe i stedet for en enkeltperson så hadde vi automatisk ignorert det norske lovsystemet. Og det er jo ikke lov.

[Gjest Gjest_Sofie_*]

Dette kalles filosofi, kjære. Og filosofi lærer man på skolen, man setter det ikke ut i hverdagen sin.

Hvis vi skulle for eksempel fulgt utilitarismen som mener at man skal ta hensyn til en handlings konsekvenser for en gruppe i stedet for en enkeltperson så hadde vi automatisk ignorert det norske lovsystemet. Og det er jo ikke lov.

Hm, hehe, men da mener du at svaret på spm. mitt er nei - jeg kan altså bli lykkelig igjen? Om ikke på samme måten, for det går vel ikke an.

[Gjest Gjest]

Det kommer sikkert litt an på hvorfor du var lykkelig før; var det basert på penger, at du aldri hadde opplevd personlige tragedier rundt deg (at folk dør uten at de er utgamle, samlivsbrudd osv), rett og slett naivisme, vil du kanskje ha mistet det som var basisen for den lykken du hadde. Men jeg tror ikke alltid det skal så mye til for å være fornøyd nok til å kunne kalle seg lykkelig selv om man ikke trenger eller kan gå rundt og nesten sprekke av glede hele tiden - og da er det ganske sikkert oppnåelig igjen...

[Glynis]

Hm, hehe, men da mener du at svaret på spm. mitt er nei - jeg kan altså bli lykkelig igjen? Om ikke på samme måten, for det går vel ikke an.

Nei, svaret på spørsmål mitt er 'KLART DU KAN!'.

[Perhaps]

Dette er egentlig et merkelig spm., men jeg leste et sted at "lykken" hos mennesker er fastsatt, på den måten at du får slags en kvote. Noe jeg dengang ikke "skjønte bæra" av, men som jeg nå kom til å tenke på.

Poenget er at jeg en gang hadde "alt" og var så lykkelig at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg.

De siste årene har imidlertid alt raknet, og jeg er nå tvert imot rett og slett ulykkelig. Alt som kunne gå galt har gått galt, og jeg må av og til klype meg i armen for å skjønne at dette er ikke et mareritt jeg kan våkne fra, det er livet mitt!

Har jeg "brukt opp" kvota mi? Eller vil jeg kunne bli minst like lykkelig igjen?

Noen andre som skjønner hva jeg mener?

Nei, du har ikke brukt opp kvoten din, der finnes ingen, den er ubegrenset. Men, det går som på børsen: opp og ned. Følelser er volatile. Tilværelsen er ikke statisk.

[Gjest Gjest]

Jeg er 25 og er nå lykkelig for første gang på 12 år. Det er fullt mulig å bli lykkelig igjen. LIvet går mot oss, og ting går hele tiden opp og ned. Men det er viktig å vite at man må jobbe for sin egen lykke også. Lykken er ikke noe som bare skjer med oss, men noe vi skaper selv.

[Gjest Raptuza]

Jeg tror ikke på lykken og sparer meg mange sorger og bekymringer. Med det mener jeg ikke at jeg aldri er glad, altså!!