Min søster har alkoholproblemer

[Gjest Storesøsteren]

Det siste året har hun drukket nesten daglig. Jeg vet at hun i mange år har balansert på kanten og drukket flere ganger i uka, men så etter et samlivsbrudd, og etter at datteren flyttet til faren, er det blitt mye verre.

Hun gikk på attføring men har mistet stønaden fordi hun ikke greide å gjennomføre utdannelse. Så fikk hun rehabliiteringsstønad men mistet den også.

Nå er det sosialkontoret. Her får hun ikke mye penger, men hun bruker foreldrene våre som økonomisk støtte og får opptil syv-åttetusen i måneden, bare fra dem. Hun har visst søkt uføretrygd, men dette gir jo ikke mer enn sosialstøtte. Hun har slitt med angst i en del år.

I går ringte min mor. Da måtte hun dra ned til søsteren min som var blakk, og som ikke hadde nerver til å være alene når elektrikeren skulle komme. Torsdag hadde hun lånt 1500 kroner av min mor. Og nå var de borte. Da hadde hun fortalt at hun drikker mye, røyker hasj og spanderer en del på en venn av seg. Min mor var nokså fortvilet. Men søsteren min fortalte meg tirsdag at hun hadde kuttet ut hasjen. Hun er 35 år.

Jeg lurer på om jeg skal råde henne til å legge seg inn på dagbehandling i Oslo der hun bor. Men jeg vet jo allerede svaret. Hun vil bli skikkelig sint og det vil ende med at hun legger på røret. Men jeg har hørt henne selv anbefale andre det samme behandlingsopplegget for noen år siden. Så da kan jeg kanskje minne henne på at det går an å søke hjelp. Hun blir jo ikke verre i alle fall.

Noen som har erfaring med å være en slags pårørende? Jeg burde kanskje snakke med begge foreldrene våre, og minne dem på at de bare gir henne penger til dop og alkohol, slik som det er nå. Men de er klar over at hun har et problem, men ikke omfanget. Jeg er klar over at hun trenger litt økonomisk hjelp. Men får hun for mye penger, drikkes de opp. Det hun gjør er å kontakte dem igjen når kjøleskapet er tomt og hun er blakk. Hver uke nesten.

Og foreldrene våre er ikke rike.

[¤Shina¤]

Dette her er kanskje ikke det svaret du vil høre. Men utifra erfaring burde dine foreldre slutte å gi henne penger helt, fordet om hun sitter trankt i det.

Det familien gjør nå er bare å hjelpe henne med å kunne fortsette med å drikke å dope seg, og uansett hvordan man snur og venner på det, betaler foeldrene dine for det. Hun drikker jo fordet foreldrene hennes gir henne penger til mat, da kan jo hun bruke penger på alkohol.

Det er somregel lettere å se at man har ett problem når man når bunnen, og det vil hun ikke gjøre på lenge hvis dere gir henne penger.

i oslo har de AA (Anonymealkoholikere) Anan (anonyme nakomane), Alanon er for de som er medavhengige, det vil si de som hjelper personen.

Jeg er sel barn av alkoholiker og har levd i gjennom det, og så hvordan mamma og vi hjalp min far med drikkingen, ved att min mor ringte til jobben, hvis han var for full til å gå eller fyllesyk, og sa han var syk-

Min bror læita runt når han ble borte, får å få han hjem og edru. osv.

om det er penger eller på annen måte så hjelper dere henne bare til å fortsette å drikke.

jeg føler med deg, det er ikke lett å stå ved siden av og se noen du er glad i ødelegge livet sitt. men det er ikke noe du kan gjøre med det, hun må selv innse at hun har et problem, så ha lyst til å gjøre noe med det.

[*Lavendel*]

Dette her er kanskje ikke det svaret du vil høre. Men utifra erfaring burde dine foreldre slutte å gi henne penger helt, fordet om hun sitter trankt i det.

hun må selv innse at hun har et problem, så ha lyst til å gjøre noe med det.

Enig! Men, jeg syns likevell du kunne prøvd å ta kontakt med AA f.eks. og rett og slett forlange at hun blir med og snakker med dem i det minste, slik at hun ser og opplever at det ikke er bare hun her i verden som har problemer....

Vet ikke jeg, det er en vanskelig situasjon, jeg kan bare ønske deg lykke til! :-?

[Gjest Anonymous]

ingen enkel løsning desverre.

Min mor er tørrlagt alkoholiker - hun var periodedranker.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive men jeg tror ikke det nytter og skal "tvinge" hun til å gå på aa. Hun må nå "bunnen" og se hva slags liv hun har og hva hun savner - det er vanskelig og skal hjelpe noen som ikke vil ha hjelp.

Dine foreldre kan kansje heller begynne og handle det hun trenger av mat av og til så det ikke går til drikke varer? .. tenker på deg/dere vet det er en fortvilet situvasjon og være i .