Barnebidrag

[Gjest L_C]

Jeg har en venninne som har 2 barn. Hun er skilt fra barnefaren, og han bor i ett annet fylke. Barna besøker han 1 helg i måneden, og er der deler av juleferien, høstferien og sommerferien (1 uke i slengen)

Barnefaren er arbeidsledig og har ikke inntekt. De har en privat avtale om at han skal betale 1000 kroner i bidrag per barn i mnd. Hun får derfor 2000 i mnd i bidrag fra faren.

Har hun krav på mer? Hvordan skal hun gå frem for å få mer? Jeg har ikke barn selv, men synes 2000 høres lite ut for en alenemor med to barn..

Endret 7. november 2008 av L_C

[Saeria]

Jeg synes hun høres heldig ut, all den tid han faktisk ikke har inntekt. Han skal også kunne forsørge seg selv. Dagpenger er ofte ikke så alt for mye å leve av.

Dessuten er barnebidrag i utgangspunktet en privatrettslig affære. De har en privat avtale.

Ønsker hun det, kan hun be staten fastsette bidraget. Da kan hun sjekke med bidragsveilederen på nav, som kan gi henne en indikasjon på hva hun kan få dersom bidrag fastsettes av staten: http://www.nav.no/page?id=268

Staten vil kreve et gebyr dersom hun velger å la de fastsette bidraget.

[Gjest Gjest]

Hvis hun får 2000 fra en som ikke har inntekt, er hun kjempeheldig. Ber hun om mer, kan hun fort bli sittende med mindre.

[Glynis]

Hvordan skal hun gå frem for å få mer?

Vel, det trengs jo tydelig en tryllestav til. Faren har jo ingen inntekt. Mener du at han skal ta opp forbrukslån?

[Gjest L_C]

Jøss.. det er med andre ord om og gjøre å aldri få barn med en som har potensiale til å bli arbeidsledig. '

Synes det er trist jeg, at hun ikke kan få støtte fra annet hold i det minste når hun har stelt det slik. Det er jo ikke hennes skyld at faren til barna er arbeidsledig.

Sånn i teorien. Hvis hun hadde hatt to barn, med to forskjellige fedre, som begge tjente 800.000 i året. Hva hadde hun fått utbetalt av disse da?

[Saeria]

I forhold til barnebidrag som fastsettes av staten, så er det en øvre grense for hvor mye de kan "ta" fra samværsforelder. Dessuten skal barnebidrag gjenspeile litt av det det faktisk koster å ha et barn. Det koster nemlig like mye å fø på et barn enten en har inntekt på 300.000 eller 3 mill. Så hvorfor skal en samværsforelder som tjener veldig mye betale veldig mye mer? Fordi h*n kan? Fordi bostedsforelder har lyst på pengene?

Ærlig talt, når far ikke har inntekt, hva forventer du da? Han må først kunne sørge for seg selv! Barna har ingen glede av å komme til en far som ikke kan sørge for mat på bordet til de. Det heller ikke sikkert at det er hans feil at han er ledig og kanskje blir ute av stand til å sørge for barna sine. For det er IKKE mors penger! Det er BARNAS penger!

Hvis far ikke har bidragsevne, skal han heller ikke betale. Hvis far sitter med lite penger, synes jeg det er ille at det i det hele tatt vurderes å kreve mer av han. Er han bare god nok for pengene? Er det ikke viktig at han klarer seg økonomisk også, slik at han kan sørge for ungene når de er hos han? Tenk så HELDIG ungene er at far faktisk betaler og OPPFYLLER sin del av avtalen til tross for at han ikke har inntekt. Det kan vel ikke hende at han ofrer en del for å klare det?

Nå er heller ikke statens satser så høye heller da. Full sats for bidragsforskudd er 1 320 kroner, og dette er behovsprøvd! http://www.nav.no/page?id=341 Men for all del, hun må gjerne søke om det hvis hun vil, men jeg tviler på at hun kommer noen vei, når de faktisk har en avtale seg i mellom som ikke blir brutt. For som tidligere sagt, er barnebidrag i utgangspunktet et privatrettslig spørsmål, og de har en avtale på 1000 kroner pr. barn pr. måned.

Jeg må ærlig talt si at jeg blir matt når det tydeligvis blir viktig å tyne samværsforelder for mest mulig penger. Samværsforeldre bør ikke ses på som en minibank, men som en viktig person i barnas liv.

Endret 7. november 2008 av Saeria

[Gjest Gjest]

IDet koster nemlig like mye å fø på et barn enten en har inntekt på 300.000 eller 3 mill.

Ja, se det er jeg nå ikke så sikker på.

Sier du at barna til Trygve Hegnar koster like lite som barna til en sosialklient? I praksis er det ikke sånn. I praksis bruker de som tjener mye også mer penger på barna sine. Faktisk så jeg en gang en undersøkelse som viste at man bruker omtrent samme prosent av inntekten sin på barna, uansett inntektens størrelse. Sånn sett var kanskje ikke det gamle systemet så galt.

Forøvrig bør du kanskje nyansere synet ditt på bidragsmottagere en smule. Det er ikke alle som er ute etter å tyne til seg penger de ikke har rett til. Og du er vel også klar over at hvis bidragsyter ikke har bidragsevne, så må den barnet bor hos betale alt alene - uansett hvor lite han eller hun tjener. At man da ønsker å få så mye man kan, er det ikke noe å si på.

Bidragsforskuddet på 1300 kroner får man bare hvis man tjener svært lite - under ca. 135000 i året. Tjener man mer, får man 950 eller 670. Man kan tjene mindre enn en bidragsyter som betaler null, og likevel ikke få fullt bidragsforskudd. Hvis bidragsyter ikke har evne til å betale på den inntekten, hvorfor han den barnet bor hos tydeligvis evne til å skaffe både bidragsyters og sin egen andel?

[Saeria]

Da VELGER man å bruke mer penger på barna sine. Går foreldrene fra hverandre er ikke samværsforelder pliktig til å opprettholde et høyt forbruk i forhold til barna.

NAV regner ut i fra SIFOs satser, og de er like for fattiglus og Krøsus.

Klarer ikke bostedsforelder i ts sitt tilfelle å sørge for egne barn, så kan hun faktisk søke om (supplerende) sosialhjelp i stedet for å prøve å få mer ut av faren. Hvis hun ikke har andre retter hun kan gjøre gjeldende da.

Endret 7. november 2008 av Saeria

[Gjest L_C]

Nå spør jeg egentlig ikke om hvor mye hun kan "tvinge" barnefaren til å gi. Jeg lurte vel mer på om hun kunne få noen bidrag fra NAV f.eks , siden barnefaren ikke er i stand til å betale normal sats.

Det er absolutt ikke snakk om noen som opprettholder en dyr livsstil.

Jeg får nesten be om undskyldning jeg da, for at jeg lurte på om det var noen måte venninna mi kunne få ekstra bidrag på. Var ikke meningen å tråkke noen på tærne. Jeg må være ekstremt dum som trodde det fantes en ordning for de som hadde barn med noen som ikke var i stand til å betale "skikkelig" bidrag.

[Gjest Gjest]

Jeg har en venninne som har 2 barn. Hun er skilt fra barnefaren, og han bor i ett annet fylke. Barna besøker han 1 helg i måneden, og er der deler av juleferien, høstferien og sommerferien (1 uke i slengen)

Barnefaren er arbeidsledig og har ikke inntekt. De har en privat avtale om at han skal betale 1000 kroner i bidrag per barn i mnd. Hun får derfor 2000 i mnd i bidrag fra faren.

Har hun krav på mer? Hvordan skal hun gå frem for å få mer? Jeg har ikke barn selv, men synes 2000 høres lite ut for en alenemor med to barn..

Jeg får 3100 for tre barn, og dette er en far som har 500000 i året.

Hun kan ikke få mer i barnebidrag. Ser ut som intekten hans går inn under minstefradraget, og regner med at han egentlig ikke skulle h bet mer enn 1200 for barna. Så hun er heldig. Og barna har tydeligvis en far som prøver å støtte mor med kr

[Saeria]

Nå spør jeg egentlig ikke om hvor mye hun kan "tvinge" barnefaren til å gi. Jeg lurte vel mer på om hun kunne få noen bidrag fra NAV f.eks , siden barnefaren ikke er i stand til å betale normal sats.

Det er absolutt ikke snakk om noen som opprettholder en dyr livsstil.

Jeg får nesten be om undskyldning jeg da, for at jeg lurte på om det var noen måte venninna mi kunne få ekstra bidrag på. Var ikke meningen å tråkke noen på tærne. Jeg må være ekstremt dum som trodde det fantes en ordning for de som hadde barn med noen som ikke var i stand til å betale "skikkelig" bidrag.

Det var lett å få inntrykk av at det var om å gjøre å få mest mulig penger da, men som sagt så er dette privatrettslig og de har alt en avtale. Staten betaler kun dersom far ikke kan, eller utelater å betale. Hva som er normal sats vil avhenge av begges inntekt også. Når han får jobb igjen kan hun høre med barnefaren om de kan endre avtalen. Slik som situasjonen er nå, ville jeg latt det hele bero.

[Gjest Gjest]

Jeg får 3100 for tre barn, og dette er en far som har 500000 i året.

Det høres ut som om du får alt for lite bidrag, med mindre du mener kr 3100 pr barn pr mnd., dvs kr 9300 i måneden. Og selv dette beløpet synes jeg høres ut til å være i laveste laget når han tjener såpass godt. Med bruttoinntekt på 500000 sitter han igjen med ca 350000 når skatten er betalt, og da burde han i det minste kunne betale 150000 i året til barna sine.

[Gjest gjesta]

Det høres ut som om du får alt for lite bidrag, med mindre du mener kr 3100 pr barn pr mnd., dvs kr 9300 i måneden. Og selv dette beløpet synes jeg høres ut til å være i laveste laget når han tjener såpass godt. Med bruttoinntekt på 500000 sitter han igjen med ca 350000 når skatten er betalt, og da burde han i det minste kunne betale 150000 i året til barna sine.

[Gjest gjesta]

Det høres ut som om du får alt for lite bidrag, med mindre du mener kr 3100 pr barn pr mnd., dvs kr 9300 i måneden. Og selv dette beløpet synes jeg høres ut til å være i laveste laget når han tjener såpass godt. Med bruttoinntekt på 500000 sitter han igjen med ca 350000 når skatten er betalt, og da burde han i det minste kunne betale 150000 i året til barna sine.

Du kan da ikke seriøst mene at mannen skal betale nesten halve lønningen sin i bidrag??

[Gjest Gjest]

Nå spør jeg egentlig ikke om hvor mye hun kan "tvinge" barnefaren til å gi. Jeg lurte vel mer på om hun kunne få noen bidrag fra NAV f.eks , siden barnefaren ikke er i stand til å betale normal sats.

Det er absolutt ikke snakk om noen som opprettholder en dyr livsstil.

Jeg får nesten be om undskyldning jeg da, for at jeg lurte på om det var noen måte venninna mi kunne få ekstra bidrag på. Var ikke meningen å tråkke noen på tærne. Jeg må være ekstremt dum som trodde det fantes en ordning for de som hadde barn med noen som ikke var i stand til å betale "skikkelig" bidrag.

Nei, at det faktisk er sånn kan være vanskelig å tro. Men det finnes ingen slik ordning. Man får fra NAV, men det hun ville fått er mindre enn det hun får idag.

Ikke din feil. Ut fra hva som skrives diverse steder skulle man jo tro at det bare er å bli alenemor, så kan man velte seg i penger på statens og barnefars bekostning de neste 18 årene.

[Gjest Gjest]

Ifølge sifo sine satser koster et barn ca 1 mill totalt i løpet av 18 år, noe som gir ca 50.000,- årlig. Barn nummer to er koster mindre (grunnet søskenmoderasjon, klær/utstyr som kan arves osv). Hvis man ser bort i fra barnas første måneder hvor man har ekstraordinære utgifter til utstyr mm så er årene når barna er små rimeligere enn når barna blir større.

Nå vet jeg ikke hvor gammel disse barna er, men la oss ta utgangspunkt i at ca 80.000,- årlig er i nærheten av realiteten. Gjennomsnittlig 40.000,- for hvert barn og altså drøyt 3.000,- per måned per barn.

Mor får 1000,- fra far og 1000,- i barnetrygd. Hun dekker den siste tusenlappen selv. Mulig at hun også har rett på småbarnstillegg eller utvidet barnetrygd noe som hjelper på budsjettet. Står det virkelig dårlig til er det vel også mulighet for å få dekket store deler av barnehageutgiftene, og er barna ikke i barnehage så har hun jo kontantstøtten.

Synes igrunn ikke det høres så altfor gale ut jeg.

Skjønner at det ikke er mye å rutte med, men man har jo et ansvar selv omgså da, sørge for at man har nok inntekter før man setter barn til verden.

[Gjest Gjest_Marielle_*]

Ja, se det er jeg nå ikke så sikker på.

Sier du at barna til Trygve Hegnar koster like lite som barna til en sosialklient? I praksis er det ikke sånn. I praksis bruker de som tjener mye også mer penger på barna sine. Faktisk så jeg en gang en undersøkelse som viste at man bruker omtrent samme prosent av inntekten sin på barna, uansett inntektens størrelse. Sånn sett var kanskje ikke det gamle systemet så galt.

Herregud... Fordi at Trygve Hegnar har råd til å gi barna sine dyre merkeklær, luksusferier osv så mener du at det skal være naturlig for barn av sosialklienter også? Det er jo nesten et hån mot oss vanlige folk det? Bidrag er bidrag til det som er normalt nødvendig. Ikke hva som kan forventes av luksus fordi man har råd!!!

Det høres ut som om du får alt for lite bidrag, med mindre du mener kr 3100 pr barn pr mnd., dvs kr 9300 i måneden. Og selv dette beløpet synes jeg høres ut til å være i laveste laget når han tjener såpass godt. Med bruttoinntekt på 500000 sitter han igjen med ca 350000 når skatten er betalt, og da burde han i det minste kunne betale 150000 i året til barna sine.

Hvis man får 3100 i mnd for 3 barn fra en som tjener 500.000 i året så er jo det også målt opp mot hvor mye samvær bidragsbetaleren har. Det er ikke sikkert at han bare har de annenhver helg. Jo mer han har de jo mindre betaler han. I tillegg så blir det målt opp mot inntekten til moren også.

Forøvrig så tror jeg at ts spør etter hva slag bidrag man kan få fra annet hold enn fra barnefaren. Sånn som overgangsstønad og støtte fra staten...

[mann23]

Det høres ut som om du får alt for lite bidrag, med mindre du mener kr 3100 pr barn pr mnd., dvs kr 9300 i måneden. Og selv dette beløpet synes jeg høres ut til å være i laveste laget når han tjener såpass godt. Med bruttoinntekt på 500000 sitter han igjen med ca 350000 når skatten er betalt, og da burde han i det minste kunne betale 150000 i året til barna sine.

Herregud..... jeg blir dårlig

Hvis faen ommer over en grense der han trygt kan betale satsen som er satt pr barn, ganger barn han må betale bidrag for, vel så burde han for svingende ikke betale noe mer!

[Gjest Gjest]

Herregud... Fordi at Trygve Hegnar har råd til å gi barna sine dyre merkeklær, luksusferier osv så mener du at det skal være naturlig for barn av sosialklienter også? Det er jo nesten et hån mot oss vanlige folk det?

Hva om du leser ordentlig før du svarer?

Jeg kommenterte et utsagn om at barn koster det samme uansett hva man tjener. Det er ikke riktig - det sier jo du også.

[Gjest L_C]

Jeg får holde hardt på mannen min så jeg slipper å være alenemor ser jeg

Var ikke om å gjøre å tyne mest mulig ut av mannen, lurte jo bare på om det var noe annet hun "hadde krav på " (fra NAV f.eks). Jeg har forstått det slik at det ikke er bare bare, når man skal ha hus, bil, strøm, mat og andre faste utgifter når man er alene med barn. Venninna mi jobber 100% .

Jeg tror neppe jeg hadde klart det, for å si det slik

Og på ett annet forum var det noen gutter som gnålte så fælt om at damer fikk værsågod å ta abort hvis ikke barnefaren ville ha barn, fordi man kunne risikere å betale avdrag på 3500 per barn. Må skjønne at jeg da syntes 1000 var litt lite.

Får håpe faren ordner seg jobb, så blir det litt enklere for mor også...