Stille et ultimatum

[Gjest mehi]

Hei.

Jeg føler med litt på tulletur, så jeg trenger hjelp fra dere her på KG.

Det har seg slik at jeg var sammen med en mann i nesten 2,5 år. Denne mannen finner ut at han ikke vil være i et forhold, så han slår opp, eller rettere sagt en "pause", men det anser jeg for å slå opp. Han sa at han elsket meg osv. og hvis han først skulle vært i et forhold, ville det vært med meg.

Vi har visse ting som gjør at vi må ha kontakt uansett (har ikke barn), men etter ca 1 måned begynte vi å være mer med hverandre igjen. Jeg sov over i leiligheten hans en liten periode. Jeg spurte han så rett ut hva han følte, han sa at han fortsatt ikke ville være i et forhold, så jeg brøt denne typen kontakt med han umiddelbart.

Så ble det sommer. fra midten i juni og ut til slutten av juli bodde jeg hos han igjen. Vi oppførte oss som et par. Vi sov sammen, spiste sammen, gjorde egentlig det meste sammen. Så drar han vekk i 2 dager. Han kommer hjem igjen og iløpet av den neste uken er han fraværende. Jeg prøver å gi han et kyss, men han blir veldig sint på meg. Jeg blir fortvilet og etter mye om og men kommer det frem at han har "rotet" med en jente mens han var vekke. Jeg pakker sakene mine og drar.

Så kommer september, og vi ender opp i samme hus igjen. Helt siden da og frem til nå har vi bodd sammen og oppført oss som et par (hvis det egentlig går ann å definere). Uansett, så har ingen av oss følt oss særlig single.

Men jeg går rundt med en usikkerhet hele tiden.

Jeg har mye som skjer i livet mitt akkurat nå, og jeg føler at jeg trenger en fast grunn å stå på. For noen timer siden spurte jeg han følte. Han sa han ikke visste. Etter ca 6 mnd. med å finne ut om han vil være singel synes jeg egentlig at det er nok, det tærer på meg.

Jeg stilte han et ultimatum: Vær i et forhold med meg, eller la meg gå og få tid til å komme over han.

Hans svar var at han ikke kunne bestemme seg.

Greien er at vi har det utrolig bra sammen. Han er min beste venn, og jeg hans. Vi har andre ting til felles utenom "forholdet" og der samarbeider vi om alt. Jeg er redd for at jeg kanskje har trakket i salaten ved å stille han et ultimatum.

Hjernen min sier at jeg bare skal gå, komme over mine følelser for han, men hjertet vil bli, ta vare på han og være der for ham.

jeg vet jeg er utrolig naiv, og mange vil si at jeg bare blir holdt på gress. Jeg vet dette, men jeg tror også oppriktig på han at han ikke klarer å bestemme seg for hva han vil.

Uansett; det jeg vil frem til er: Har jeg den retten til å stille ham et ultimatum, eller bør jeg gi ham den tiden han trenger?

Jeg håper på svart og evt. råd til hvordan jeg skal forholde meg til hele situasjonen. Takk for at du orket å lese gjennom det jeg skrev

[Gjest Gjest]

Det var da svært som dere bare "plutselig" endte opp i samme hus igjen, helt uforskyldt, det bare ble sånn??

[Gjest Gjest]

For meg høres det ut som om dette ikke er et sunt forhold for deg å være i. Jeg forstår meget godt at du liker denne personen, og at dere er bestevenner. men det er det dere er og ikke noe mere, i mine øyne. jeg hadde nok villet pakket å reist, selv om jeg kanskje også hadde blitt viss dette hadde hendt meg. du må bare gi slipp på han. klarer han faktisk ikke å bestemme seg, så syns jeg ikke du bør lide for dette. og viss det gir han all rett til å "rote" med en annen kvinne...

han må forstå at han ikke kan ha deg på "vent" så lenge, og burde ha satt klarere grenser. Han burde ikke la deg få bo hos han, eller sove med deg. Dette er svært utydelige signaler når han vil ha en pause. Han er rett og slett ufattelig egoistisk i mine øyne. Her må du kanskje bare la fornuften overvinne det hjertet sier, så du ikke blir fullstendig oppspist. kom deg ut av dette helvhjertede forholdet, og start et liv med en som virkelig vet at han vil ha deg, og bare deg. En som elsker deg over alt. Dette fortjener du, og det må du overbevise deg selv om. Du fortjener noe bedre. en som ser deg, og elsker deg for den du er. og ikke har deg som en reserve.

Ha tro på kjærligheten!

[MissStiles]

Jeg synes på en måte at han både lurer seg selv og deg ved å fortsette på den måten her. og spesielt over så lang tid. jeg hadde ikke klart å sitte sånn "på vent". Hvis han ikke vil ha deg nå, hvordan kan du vite om han vil ha deg om 6 mnd eller 1 år. jeg synes det var riktig gjort av deg å gi han et ultimatum men siden han fortsatt ikke kan gi deg noe ordentlig svar så synes jeg du burde komme deg videre. Kutt all kontakten med han sånn at du kan komme deg over han!

[Kyllingwok]

Jeg syns du hadde rett til å stille han et ultimatum, det er jo dårlig gjort av han å ikke kunne ta en beslutning. Men det høres jo rart ut da, at han ikke vet om han vil være sammen med deg. Hadde jeg nok prøvd å bryte all kontakt med han og komme meg videre, selvom det sikkert er utrolig vanskelig. Men det finnes så utrolig mange BRA menn der ute, og du fortjener en mann som vet at han vil ha deg.

[Pokahonta]

Jeg levde med den usikkerheten selv, og "klamret meg til" han så godt jeg kunne. Jeg elsket han jo mere enn verden selv, vi hadde det på 95 prosent av alle områder godt og jeg tenkte at bare han kommer over dette så blir det bra igjen! Vi er fremdeles naboer (jeg flyttet tilbake til min leilighet som er like ved).

Nå, over et år etter bruddet, skjønner jeg ikke hva jeg tenkte med. Jeg fortjente jo bedre enn som så! Han holdt meg på pinebenken lenge etter bruddet også. Ringte når han var ensom, dumpet på nytt og på nytt like etter. Det gjorde meg så mye vondt, og nå skjønner jeg ikke at jeg HOLDT UT!

Jeg brøt kontakten til slutt. Punktum finale!!! Har ikke pratet med han på et halvt år. Til tross for bøtter med salte tårer og søvnløse netter etter at vi kuttet kontakten, er jeg endelig FRI!!!! Jeg har til og med truffet en kar jeg begynner å bli glad i!!

Du har gitt ultimatumet. Fair. Du trengte det. Han svarte igrunnen at han ikke ville satser. Å ikke vite er et svar i seg selv.

Gå vidre min venn. Det er spennende nye stier å finne!!

Poka

[Gjest mehi]

Tusen takk for svarene! Tror jeg virkelig trengte den dytten. Jeg skal prøve å gjøre opp for meg her hos ham ikveld. Håper jeg klarer å beholde viljestyrken jeg sitter med nå

Tusen takk igjen!

[Pokahonta]

Tusen takk for svarene! Tror jeg virkelig trengte den dytten. Jeg skal prøve å gjøre opp for meg her hos ham ikveld. Håper jeg klarer å beholde viljestyrken jeg sitter med nå

Tusen takk igjen!

Lykke til!! Husk, det er jævlig mens det står på. Du er ikke unormal om du gråter og det blir ikke århundrets helg. MEN.. Bedre tider kommer. Jeg lover!

[Jade]

Lykke til i kveld!

Han kan jo ikke forvente at du skal vente for alltid! Du har jo et liv du også!

[Gjest Gjest]

Hvorfor ikke stille et ultimatum til seg selv heller; Enten så innser du og aksepterer at du er sammen med en som egentlig ikke vil ha deg eller så går DU.

Det er ikke han som skal ha et ultimatum i denne saken, det er DU som faktisk må bestemme deg og ikke han. Han har jo fått det som han ønsker han, og kommer til å fortsette på den måten. Ønsker du egentlig å være sammen med en som bare er sammen med deg for at du stillte ham et ultimatum? Nei, det er faktisk du som må nøtt å ta et standpunkt her og komme frem til hva du vil. Hvordan han reagerer på ditt valg får heller tiden vise, men da vil du i alle fall vite at han ønsket deg av egen vilje og ikke fordi du stillte ham et ultimatum.

Om du ikke tar dette valget selv vil du alltid leve i den samme usikkerheten på om han egentlig ønsker deg eller om han bare har deg mens han venter på noe bedre. Still deg rak i ryggen selv først, om han følger etter så er det fint men om han ikke gjør det har du i alle fall selvrespekten i behold og med den i behold er det veldig stor sannsynlighet for at du vil finne en annen som vil ha deg.

[Gjest Gjest]

Hvor gamle er dere? Jeg kjenner at det hadde betyd noe for meg i en slik situasjon.

På et generelt grunnlag så hadde jeg ikke ville tatt noen avgjørelse på grunnlag av noen mennesker på internett. Du kjenner best selv hva som er riktig for deg.

[MissStiles]

Lykke til! Dette skal nok gå bra selvom det kanskje ikke føles sånn med en gang etterpå!

[Gjest strykebrett]

Dette greier du!

Hadde ei venninne for litt siden i samme situasjon. Han greide ikke bestemme seg, ga henne komplimenter og så at han var glad i henne når hun sto på tur ut, men vill ikke gjøre noe offisielt.

Hun ga han ultimatum slik som du, men greide ikke gjennomføre det. Nå er hun i forhold med mannen, og jeg ser det går hardt utover selvtilliten hennes. Hun prøver å finne tegn på at han elsker henne. Det er forferdelig å se på for meg som venn, hun blir jo bare mer og mer nedbrutt stakkar.

Du må komme deg ut, dersom han virkelig hadde lesket deg hadde han visst det, helt sikkert! Det vet du med deg selv når du tenker deg om.

Lykke til!

[camilla*]

Ser ut som han ikke elt fikk tid til å være alene, og savne deg. Du "flyttet inn igjen" rimelig fort etter at du flyttet ut.

Tror jeg hadde holdt meg borte en stund. La han kjenne på følelsen av det å ikke ha deg rundt seg - først da vet han hvordan det er, og om han vil være sammen med deg eller ei.

Han er jo rimelig klar på at han ikke ønsker å være i et forhold. Hør på det, la han være singel og oppfør deg som singel selv. Det er vondt i starten, men du vil klare det. Kan hende du ikke vil ha denne usikkre mannen tilbake, Kan hende han bestemmer seg fortere enn du aner.

[Gjest zoia]

Har du pratet med han da?

Har du pakket sakene dine og dratt?

Håper, for ditt eget beste, at du er ute av huset for godt nå

[Gjest Gjest]

Jeg håper at det har ordnet seg for deg, på enten den ene eller andre måten. Et hvert menneske er elskbart, uansett. Håper du finner den personen som elsker hele deg som den du er. Lykke til!