Homewrecker, jeg?

[Gjest hw]

Ber om at dere som føler dere truet av problemstillingen lar være å svare.

Saken er at jeg har møtt mannen i mitt liv, M. Jeg liker ikke situasjonen, og har prøvd hardt å glemme, men det går ikke, det er han jeg vil ha. Vi har en fantastisk kjemi, har det så bra sammen, og alt stemmer.. bortsett fra at han har dame.

Vi har ikke "gjort noe", og det vil jeg ikke gjøre heller før han gjør det slutt med henne. Men så er det så vanskelig å få han til å bestemme seg.

De har vært sammen i mange år. Begge tjener bra og de har en "rik livsstil". De har et par selskaper sammen, til og med familiene deres er gamle venner og businesspartnere, så det er en del som binder dem sammen. Jeg kjenner ikke henne, men det har alltid virket som om hun føler seg hevet over andre, og det er ikke tvil om at hun er sjefen i forholdet. Han har alltid virket sky og tilbaketrukket, alltid i bakgrunnen av henne.

Det har vært mye frem og tilbake med meg og han. Jeg har vært provosert over at han aldri kunne bestemme seg, og et par venninner av meg fikk meg til å tro at han bare brukte meg og ville ha meg på si. Jeg konfronterte han med dette, og vi kranglet. Med så intense følelser fra begge sider ble det ganske mye dramatikk. Det endte med at jeg sa at jeg ikke ville vente til evig tid og at jeg fikk finne meg en annen, og han lukket seg og sa at greit, det var tross alt dama han elsket og ville være sammen med, det hadde han skjønt nå, og dette var bare en dum flørt fra hans side. Det var vondt å høre, og jeg prøvde å omstille meg til å tro dette.

Så snakket jeg med S en kveld, en av hans nærmeste venner, en bra kar. Jeg hadde drukket litt vin og fortalte etter hvert om mine følelser for M, og at han dessverre hadde funnet ut at han fortsatt ville ha dama si. S så dumt på meg og forklarte at det ikke var tilfelle. M har visst dype følelser for meg og vil egentlig ha bare meg, og han hadde sagt det med dama for å såre meg så han kunne holde meg på avstand fordi han var redd, samtidig som han er stolt og sta, og S sa han nesten kunne forutse at M kom til å blokkere det ut hvis han fikk sterke følelser for noen. Det hadde sagt lenge vært dødt mellom han og dama, de hadde aldri vært forelsket men at det var "helt greit", og at M hadde på sett og vis innfunnet seg med at det var sånn det skulle være resten av livet. Han vet at hun aldri kommer til å gå fra han, men S mente han var utrygg på meg, ettersom jeg er utadvendt, selvstendig og får en del oppmerksomhet fra andre menn. (Jeg vet det er patetisk, så jeg håper jeg får sparket han ut av den tankegangen.)

S fortalte også at dama alltid har vært sjefen i gjengen, at hun er bestemt og vant til å få det som hun vil. M og jeg har en felles interesse M ikke har holdt på med på mange år, fordi dama ikke liker det. Hun bestemmer alt og M har virket ulykkelig og deprimert i flere år, men S hadde sett "den gode gamle M" når han var sammen med meg, og at han så lykkelig ut for første gang siden ungdomsskolen, bare så synd han er så redd! S har prøvd å snakke med M om dette flere ganger, og M var på gli, men så lukker han seg. S sa også at dama kom til å gi han et helvete hvis han gikk fra henne, både sosialt og i forhold til deling av bo og oppgjør i forhold til business'ene.

Som sagt, jeg har prøvd hardt å glemme, og jeg er fullt klar over at han ikke virker som noen å satse på, men jeg vil likevel prøve, om enn noe utradisjonelt og selv om det sikkert er moralsk forkastelig. Det må vel finnes en eller annen måte å åpne han på, å trigge han til å bli mer selvstendig og ta sine valg på riktig grunnlag og ikke frykt?

Jeg har en følelse av at M ikke kommer til å respondere hvis jeg begynner med noe trygle/overbevisningsopplegg og kommer til å gjennomskue det lett hvis jeg prøver å gjøre han sjalu, så jeg tror kanskje det må litt omvendt psykologi til? Men hva kan jeg si, hva kan trigge han? Hvis jeg f.eks. skriver en mail og beklager at jeg har vært sint på han, og at jeg håper det går bra med de to og SÅ FLOTT at det kom noe godt ut av dette, nemlig at han har funnet ut at det er dama han vil ha?

Kjære dere som skjønner hva jeg snakker om, hva tror dere vil virke?

[Fluffie]

Ignorere han? Tror ikke det er saa mye du kan gjoere egentlig. Trygling vil neppe funke, og jeg tror heller ikke det vil funke aa sende den mailen du beskrev. La han heller vaere i fred, han vet hvor han har deg og han virker rimelig bestemt paa aa bli hos dama.

[msDelenn]

tror du burde kansje glemme han. Høres ikke ut som han noen gang vil forlate sin kone.

Det finnes mange flotte menn der ute som venter på en jente som deg..

[Kyllingwok]

Hva med å spørre han rett ut? Om han vil ha deg, og er villig til å ofre det han har fra før? Si hva du føler for han, og si at hvis han vil ha deg må han vise det nå?

[Gjest Gjest]

Hva med å spørre han rett ut? Om han vil ha deg, og er villig til å ofre det han har fra før? Si hva du føler for han, og si at hvis han vil ha deg må han vise det nå?

Signerer. Det enkle er ofte det beste!

[Nabodama]

Signerer. Det enkle er ofte det beste!

Det tror jeg også.

Å bruke omvendt psykologi eller ikke omvendt psykologi er ofte et spill som kan ta uventede vendinger.

[Gjest hw - trådstarter]

Hva med å spørre han rett ut? Om han vil ha deg, og er villig til å ofre det han har fra før? Si hva du føler for han, og si at hvis han vil ha deg må han vise det nå?

Det var jo det jeg begynte med å gjøre da vi endte opp med storkrangel. Fordi han nølte sånn, "det er ikke så enkelt som du tror" og det der. og nå har han stengt av og staheten kicket inn, men trenger det dermed å være for sent, hvis jeg finner en måte å åpne han igjen?

[Kyllingwok]

Vanskelig å vite... men hvis han har det mye bedre sammen med deg skjønner jeg ikke hvorfor han ikke satser på deg. Han er ikke gift, er det så? Og ingen barn? Bare penger og materielle ting det står på? Og det sosiale?

[¤flicka¤]

Jeg tror du skal være forsiktig med å gjøre deg opp en mening om hvordan forholdet mellom ham og samboeren er. Du har hørt en versjon (hans), du er forelsket og tolker alt i lys av det. Han er offeret, han elsker deg, han er fanget i et forhold med en annen dame, stakkar, stakkar mann.

Jeg sier ikke at han ikke elsker deg - men vær forsiktig!

[Gjest mja]

De har vært sammen i mange år. Begge tjener bra og de har en "rik livsstil". De har et par selskaper sammen, til og med familiene deres er gamle venner og businesspartnere, så det er en del som binder dem sammen. Jeg kjenner ikke henne, men det har alltid virket som om hun føler seg hevet over andre, og det er ikke tvil om at hun er sjefen i forholdet. Han har alltid virket sky og tilbaketrukket, alltid i bakgrunnen av henne.

Du kjenner henne ikke men er likevel ikke i tvil om at hun er sjefen i forholdet?!

Ellers er jeg enig i Flickas innlegg.

[Gjest Gjest]

Jeg synes du skal sende han en mail hvis du ikke tør å konfrontere han direkte...

Så får du bare ta det som det kommer.

[Gjest hw - trådstarter]

Du kjenner henne ikke men er likevel ikke i tvil om at hun er sjefen i forholdet?!

Ellers er jeg enig i Flickas innlegg.

Han virker fordømt underkuet, og det har jeg hatt inntrykk av selv før S sa det. Mora hans er også sånn, sjefete og styrende, og faren ser like grå og sliten ut som M.

Det kommer ikke fra M selv, han er lojal som en hund og snakker ikke nedsettende om andre. Ikke prøver han å fremstille seg selv som et offer heller.

[Gjest hw - trådstarter]

Jeg synes du skal sende han en mail hvis du ikke tør å konfrontere han direkte...

Så får du bare ta det som det kommer.

Hva kan være lurt å skrive?

Han stenger bare av om han føler seg presset og stresset.

[Gjest hw - trådstarter]

Jeg tror du skal være forsiktig med å gjøre deg opp en mening om hvordan forholdet mellom ham og samboeren er. Du har hørt en versjon (hans), du er forelsket og tolker alt i lys av det. Han er offeret, han elsker deg, han er fanget i et forhold med en annen dame, stakkar, stakkar mann.

Jeg sier ikke at han ikke elsker deg - men vær forsiktig!

Jeg har ikke turt å gjøre meg opp noen mening ut fra det jeg har sett selv, men fikk magefølelsen bekreftet når jeg snakket med S. M har aldri kommet med noen versjon, han er bare en innesluttet mann og prøver ikke å virke som noe stakkars offer. Hadde dere sett han sammen med henne, tror jeg dere hadde tenkt det samme. Jeg har sett de en del sammen opp i gjennom årene, før jeg ble interessert i han, og jeg tror dere ville ha tenkt det samme. Mora hans er likedan, veldig dominerende og styrende.

I prinsippet er jeg meget enig i at man ikke skal tro noe som helst om hvordan forholdet mellom noen andre er, og jeg vet at ting ikke alltid er som de virker. Jeg ville likevel ta det med her fordi det kan være relevant for fremstillingen av hans personlighet og hvordan jeg bør gå frem, hvis dere som svarer kan akseptere at det kan være tilfellet.

Jeg har aldri falt for en mann med en sånn problemstilling eller personlighet før, så jeg er oppråd. Jeg er kanskje ikke dominerende og sterk nok for han, hvis det er det han er vant til, mener jeg. Samtidig er det så trist at en så flott mann skal leve livet med håndbrekket på.

[Gjest hw - trådstarter]

Vanskelig å vite... men hvis han har det mye bedre sammen med deg skjønner jeg ikke hvorfor han ikke satser på deg. Han er ikke gift, er det så? Og ingen barn? Bare penger og materielle ting det står på? Og det sosiale?

Ingen barn, men det er vel nummeret før hun bestemmer at de skal sette i gang.

I følge S hadde han begynt å ymte frempå om å gjøre det slutt, men da hadde hun forlangt at de skulle fortsette å prøve. Hun og svigermor er perlevenner, og svigermor er sjefen i familien. Jeg kjenner moren hans litt, og jeg tør ikke si imot henne, for å si det sånn. S sier at M er helt resignert, som om han ikke har egen vilje eller egen personlighet.

Avhengighet overgår kanskje følelser, bare den er sterk nok og går hånd i hånd med frykt og oppgitthet?

Jeg har alltid ment at slike menn var viljeløse og patetiske, men jeg skjønner nå at det ikke er så lett når man sitter midt i det.

[Gjest Gjest]

Bare vær forberedt på at menn som han trenger en sjef, og om han på mystisk vis klarer å gå fra den sjefen han har nå, så kommer han til å lete etter en ny en i deg.

Det er ikke BARE at kona er dominant og vanskelig, de aller fleste lar seg ikke behandle på den måten. Personligheten hans teller godt inn den også.

Han kommer ikke magisk til å forandre seg bare han kommer bort fra henne. I alle fall ikke om han går direkte inn i et nytt forhold.

[Gjest Gjest]

Jeg vet at det ikke er lett å gi opp en man elsker, jeg har vært tvunget til å gjøre det selv av andre årsaker. Men denne mannen hadde jeg latt gå, for jeg tror aldri han kommer til å bli din. Han kommer til å bli hos samboeren sin nettopp fordi hun er lik moren hans. Det er det han er oppvokst med og kjenner best. Som forrige gjest sier; han trenger en sjef. Og så lenge dette er et mønster han ikke ser selv og er villig til å forandre på, så kommer det til å forbli slik. Uansett om han skulle komme til å forlate samboeren sin, så tror jeg et forhold dere i mellom aldri ville fungert i lengden. Han er blitt ledet av en myndig kvinne hele sitt liv, han blir ledet av en myndig kvinne nå og så fremt han ikke finner det samme i deg så vil han for alltid søke etter det. Det er nettopp det som er trygghet for han, og kanskje grunnen til at han synes det er godt å ha deg på si. Men han vil alltid gå tilbake til det trygge og det han kjenner. Det er slik vi mennesker er. Det er ikke for ingenting det sies at menn gifter seg med sin mor og kvinner sin far.

[Nabodama]

Jeg lurer nå på om du egentlig blir fornøyd med denne mannen i det lange løp jeg da. Du sier du ikke har falt for menn som ham før, og du sier du alltid har ment at menn som han er viljeløse og patetiske.

Har han slike sider, som du innerst inne ikke liker, vil du nok irritere deg og kanskje føle forakt senere hvis han blir din og dere etterhvert kommer til hverdagen i forholdet.

Tror jeg ville latt denne mannen gå jeg hvis jeg var deg.

Kanskje er det det at du tilsynelatende ikke kan få ham som gjør ham spennende, og at du dermed overser/unnskylder de sidene ved ham som du ikke liker så godt.

Er han ulykkelig i forholdet sitt, er det opp til ham å gjøre noe med det. Er han viljeløs og vant til å blir styrt, ja så er han sånn. Du kan ikke "redde" ham fra et forhold han er i helt frivillig. Og han vil kanskje bli for svak i forhold til deg i det lange løp.

Tenk litt lenger enn forelskelsen nå. En mann som ikke engang kan stille opp for seg selv, skal du få slite med.

[Gjest Pet]

Bare vær forberedt på at menn som han trenger en sjef, og om han på mystisk vis klarer å gå fra den sjefen han har nå, så kommer han til å lete etter en ny en i deg.

Det er ikke BARE at kona er dominant og vanskelig, de aller fleste lar seg ikke behandle på den måten. Personligheten hans teller godt inn den også.

Han kommer ikke magisk til å forandre seg bare han kommer bort fra henne. I alle fall ikke om han går direkte inn i et nytt forhold.

Signerer denne! I fare for å høres ut som Dr. Phil, så får han faktisk noe ut av det forholdet han er i, ellers hadde han ikke vært i det! Han er vel ikke en viljeløs dott, heller? Må du overbevise ham om at han får det bedre uten henne og sammen med deg, så ser han det ikke selv. For at man helhjertet skal kunne foreta drastiske endringer i sin egen livssituasjon, må man ha sett "lyset" selv, man kan ikke la seg overtale eller overbevise, for da har det ikke grunnlag i en selv. Kanskje en god coach kan hjelpe ham litt på vei?

[Jade]

Huff... Jeg hadde nok gitt opp. Jeg hadde ikke orket å være sammen med en som ikke klarer å bestemme over seg selv. Det er ikke synd på han så lenge han ikke løfter fingeren og gjør noe!