Barn som er overvektig

[ellapille]

Jo da man kan slanke barn og det er ikke farlig.

Man sier ikke ordet høyt,fordi det kan være negativt ovenfor barnet.

Man passer på hva barnet spiser,gir det litt mer og drikke og litt mindre og spise.

Måtte gjøre det med gutten min selv jeg.

Han var 16 måneder og 16 kg.

Han spiste som en voksen mann i en alder av 1 og et halvt år.

Fram til han var 5-6 år,så var det maks 2 brødskiver om kvelden.

Så lenge ungen får mat,riktig mat og ALDRI føler seg sulten så ser jeg ikke noe galt i det.

Gjør det når barna er små,når de blir eldre, så er lista lagt og styringen på hva de putter i munnen er lik null.

I dag er han 167 cm høy og 55 kg og en veltrent gutt med flott kroppsbygning og spiser som en hest.

Å hjelpe barna når de er små ser jeg ikke noe galt i.

Det spørs bare på hvordan du gjør det.

[Gjest Kira]

Nei, jeg mener man ikke bør slanke et barn, men passe på hva barnet spiser, men husk at barn vokser i rykk og napp, og de fleste av dem som har litt "valpefett" vokser seg slanke med alderen. Og barn skal ha litt valpefett. Men såklart, har barnet foreldre som er overvektige, er det også stor sjangs for at barnet også blir overvektig.

Det jeg ville anberfalt da, er at familien har regelmessige måltider, spiser sammen og har tid og ro! Og begrens fett og søtt pålegg.

Det som betyr mer for et barn er risikoen for mobbing. Hadde en venninne på barneskolen som var litt lubben, og ble mobbet for det. Og hun ble bl.a kalt "Ole Brum" osv. Foreldrene hennes gikk til rektoren ved skolen, så de inntok et møte med læreren. Og det "svaret" de fikk av læreren var, "Ole Brum er da kjempesøt, synes nå jeg". Så var de ferdig med det ... Sånt synes jeg er unødvendig, ihvertfall når det gjelder et barn! Det kan gå så vidt at mennesker får merker for livet som følge av plagingen de opplever i de årene som er så viktige for den mentale utviklingen. De som veier mest løper størst risiko for å bli mobbet så det kjennes i det innerste.

Og vi voksne har et stort ansvar for å få barna til å akseptere den kroppen og vekten de har.

[Gjest Anonymous]

Rett mat er viktig, uansett om man er "stor" eller "liten". Kos behøver ikke å være ensbetydende med mat, og en 9 åring skal ikke få dårlig samvittighet for at kakestykket hun/han spiste ble fortært på en tirsdag og ikke lørdag. Når så er sagt, er det ikke bare på matfronten vi foreldre har et ansvar vi dessverre ikke er flinke nok til å følge opp. Nylig sto artikkelen "Norske barn er dorske barn" på trykk i Foreldre og Barn. Det viser seg at barna våre blir stadig mer inaktive og at vi foreldre heller ikke er interessert i å tilbringe mer tid med å gå tur eller å dra akebrett. TV2 hadde oppslag i fellesferien i fjor sommer om familien som tilbringer store deler av ferien sin på kjøpesenter (Ikea hadde flere besøkende enn de store fornøyelsesparkene)! Og kafèlivet og handleturene utkonkurrerer alle andre helgeaktiviteter. Jeg er ikke idrettsfreak, men mener vi må få tilbake "hverdagsaktivitetene" i livet vårt. Gå ut med ungene, lære dem å bli glad i bruke kroppen og naturen. Når ukebladene har oppslag om dataspill og diverse inneleker man kan bruke på regnværsdager så sier jo det litt også. Ungene mine storkoser seg utendørs i regn.

Og så helt til slutt; om debatten er aldri så viktig så ikke glem mangfoldet.! Noen av oss er runde, andre er slanke - kansje til og med tynne. Gutten min er frisk, rask og sunn, men sikkert det mange vil karakterisere som undervektig. Tanteungen min er god og lubben (7). Kostholdet er ikke så veldig forskjellig.

[Gjest celine]

Henger meg gjerne på bølgen av fornuftige svar!!!

Heia Mayamor

[Gjest Hilde]

Vega - du har som vanlig et godt svar. Jeg blir forferdet av foreldre som i det hele tatt nevner slanking i forbindelse med barn. Det er foreldrenes ansvar at barna har et sunt kosthold - og skulle barnet bli overvektig så er det faktisk mulig å innføre sunn mat uten overhode å tenke slanking. Slanking er usunt - det er å tilføre kroppen mindre mat enn det den trenger ... og det er helt feil - ikke bare når det gjelder barn - men voksne også. For å oppnå varig normal kroppsvekt så må man legge om kostholdet og det er ikke vanskelig. Som Vega sier .. innfør 5 fiskemiddager i uken .... pluss masse frukt og grønnsaker. Ikke begynn å nekte barnet is eller godterier - men ikke gi dem det hver dag. Har et skrekkeksempel på en mor som slanket barna sine ... de fikk aldri chips eller snop hjemme ... men når de var hos andre derimot - da spiste de som om de aldri skulle sett det før ... jeg synes det er tragisk ... og det gir barna et totalt feil forhold til både mat og sin egen kropp.

Lær barna å like sin egen kropp ... ikke la dem få følelsen av at de ikke er godttatt fordi de ikke er sylfider. Og Virgo - det stemmer nok ikke det du sier at "ikke alt valpefett forsvinner" - for det gjør det ... det er jo derfor vi kaller det valpefett.

[Gjest Zalomine]

Valpefett forsvinner nok, men none unger er overvektige! Det er ikke det samme som bare litt valpefett, de er rett og slett fete, og det forsvinner ikke av seg selv.

Legg om livsstilen for hele familien, gå turer, spis fornuftig så får både voksne og barn det bedre med seg selv.

Men, 5 fiksemiddager i uka? Fisk hver ene eneste dag bortsett fra helga? Da skal jeg love en ting, lille meg (som vokste opp som undervektig) hadde forsvunnet fra jordens overflate.... Jeg er en av dem som ikke liker fisk jeg. Joda, jeg måtte spise det som barn, slapp ikke unna (bortsett fra i jula og i påska, når de hadde laks da så slapp jeg) men jeg liker det rett og slett ikke. Spiser det, men spiser ikke akkurat mye til middag den dagen nei.

Jaja, hele min barndom spiste jeg alltid kveldsmat uansett, så jeg hadde nok overlevd, men antakelig en anelse underernært etterhvert...

Jaja, som sagt vokste jeg opp som undervektig, og er vel helt i nedre grenser for normalvekt nå. Var nok over 20 år før jeg passerte 50 kilo. Men, når unger på 4-5 måneder er like tung som jeg var når jeg var et år, når unger på et år er like tung som jeg var når jeg begynte på skolen... da er det ikke bare MEG det er noe galt med.

Når unger er klart overvektige, ikke bre valpefett, men rett og slett overvektige, da er det foreldrenes ansvar å gjøre noe med det. Man sier selvsagt ikke til ungen: du er feit, vi må slanke deg! Men, det man gjør er at hele familien får en sunnere linje, mer grønnsaker, mindre snop, gi gjerne ungene en et eple eller en rå gulrot når de kommer hjem fra skolen heller enn noe mindre sunt som "mellommat". Beveg hele familien. Gjør det til noe morro, noe familien gjør sammen. Nevn ikke at det er for å slanke ungen. Det ER det nemlig ikke, men det er for å rett og slett gi hele familien en mulighet til å finne en trivselsvekt som kroppen deres har godt av. Gå turer i fjellet, dra på sykkeltur, svømmehallen, skiturer ikke BARE i påska. Snop er ikke til hverdags, men rå gulrot og kålrot er fin "kveldssnaks"! La for all del ungene få nok mat, men gi den RETT mat.

De vanene man gir ungene i tidelig alder drar de med seg videre i livet. Å ha en unge i førskolealder som rett og slett er FEIT er ikke et godt grunnlag. Slike barn har ofte overvektige foreldre også, som hadde hatt godt av nettopp en slik livsstilsendring. Man drikker ikke brus hver dag, og sjokolade er heller ikke hverdagskost. Å bevege seg har alle godt av, foreldre som barn. Å sitte forran pc/tv hele dagen er ikke bra for kroppen til hverken store eller små.

Det er foreldrenes ansvar. Det er barnas liv! (Og, det er foreldrenes liv også, forresten) Ta det ansvaret!

[*Lavendel*]

1.Nei, man skal ikke slanke barn...

2. Barn skal ha mye mat. De trenger mye energi og de skal vokse. HVA de spiser er en annen side.. Godterier er selvfølgelig ikke sunt for noen.

3. Mange barn som er tykke når de er små vokser det av seg når de blir eldre og mister "barnekroppen"

4. Mager mat.. nei, ikke til et barn. Gi barnet ordentlig leverpostei, ordentlig brunost osv. (kanskje ikke bare majones og nugatti, men du forstår sikkert hva jeg mener). Matvarene består av mange vitaminer og mineraler barna trenger. Gi barnet også frukt og grønt.

5. Det at barnet faller mye KAN også ha noe med motorikken å gjøre. Den er ikke fullt utviklet hos et barn på 3 år

6. Foreldrene tenker helt sikkert på den lille gutten sin når det gjelder dette, men det er ikke alt vi utenforstående ser..

-Kosepia

Jeg kan tildelsvvære enig i alt dette, MEN, det man også skal tenke på er at det overvektige barn kan få problemer med skjelettet f.eks. Det klarer rett og slett ikke bare vekten av barnet og det kan derfor føre til ulike fysiske problemer, så jeg syns det er litt for enkelt å si at man ikke skal slanke barn og ikke bruke lettprodukter. Hvorfor ikke? Nå mener jeg ikke at de skal spise knekkebrød og salat, men i dagens samfunn er jo nesten sunn vanlig mat blitt en slankekur siden sukker/fett er en stor del av det vi spiser.

Konklusjon: Er barnet svært overvektig bør man "slanke" barnet, gjerne i samarbeid med en ernæringsfysiolog, de første som må begynne er kanskje foreldrene. Vi kan ikke stikke under en stol at vi som voksne og foreldre faktisk er ansvarlige for små barns vaner/uvaner i ganske stor grad.