Light versjon av psykopatiske tendenser?

[Gjest Gjest-oppgitt]

Er en voksen kvinne med noen få brutte forhold bak meg. Noen av forholdene har vært svært langvarige og noen korte. Er i forhold nå på 4 året.

Problemet er at jeg er veldig kontrollerende, liker orden, ryddighet og renslighet, prater partneren i senk med mange laaange uttalelser om både det ene og det andre. Jeg sliter med å være kort og konsis i mine uttalelser hva gjelder problemer vi har i forholdet. Jeg har nok noe humørsvingninger, spesielt rundt menstruasjonstiden. Ser også tydelig at min oppførsel sliter på min samboer da han tydelig har endret fra å være svært så munter og glad til å bli mer tilbaketrukken og ikke tørre helt å være seg selv. Han sier selv at han også innimellom er redd for å si ting rett ut fordi han er redd for min reaksjon. Slik skal jo ikke ett forhold være .

Har søkt masse på nettet for å finne ut hva jeg kan gjøre. Ser jo selv at min væremåte er ødeleggende for oss begge og ønsker jo selvsagt å gjøre noe med dette. Tror nok ikke jeg har noen alvorlig psykiske adferdsproblemer, hvis isåfall så hadde jeg vel ikke sett problemet selv.

Tror min egen usikkerhet angående kropp og utseende spiller inn noe, men også redsel for å miste en jeg er glad i. Jeg har lett for å gå dypt inn i problemer, analyserer dem i senk og spytter rett ut hva jeg da i såfall kommer opp med. Noe som ofte kan såre min samboer. Får helt vondt i magen når jeg ser hans såre blikk da og føler at jeg ikke er han verdig og ber umiddelbart om unnskyldning.

Ber alltid om unnskyldning etter større kranglinger hvis jeg vet at jeg selv er årsaken til den. Prøver å forklare etter hva jeg selv mener er årsaken, men noen ganger så vet jeg ikke hva som skjedde og jeg ender ofte opp med å gråte meg i søvn.

Håper dette er nok til at noen forstår hva jeg prater om, men hva gjør jeg? Noen som har opplevd dette selv? Vært i forhold med en/ei som har oppført seg nogenlunde som meg? Hva gjorde isåfall du? Vet at ingen her er fagpersoner på dette, men håper noen her inne kan ta dette på en seriøs og respektfull måte og komme med innspill da jeg sterkt ønsker en forandring i mitt liv.

Så hvis noen har forslag om bøker/litteratur som kunne hjelpe meg så kom gjerne med det. Mulig jeg burde gå i terapi? Tror ikke samlivsekspert er noe for oss da jeg ikke helt føler at han sitter med hovedproblemet.

Har lett på nettet etter private psykologer og psykiatere, men hører så mye negativt om så mange at jeg vil ikke kaste bort penger på en som ikke har peiling og bare sitter apatisk og hører på hva jeg sier. Må ha en som virkelig isåfall kan utfordre meg. Så hvis noen har noen forslag så tar jeg gjerne imot det. Bor i Oslo området.

[Gjest Gjest]

Er en voksen kvinne med noen få brutte forhold bak meg. Noen av forholdene har vært svært langvarige og noen korte. Er i forhold nå på 4 året.

Problemet er at jeg er veldig kontrollerende, liker orden, ryddighet og renslighet, prater partneren i senk med mange laaange uttalelser om både det ene og det andre. Jeg sliter med å være kort og konsis i mine uttalelser hva gjelder problemer vi har i forholdet. Jeg har nok noe humørsvingninger, spesielt rundt menstruasjonstiden. Ser også tydelig at min oppførsel sliter på min samboer da han tydelig har endret fra å være svært så munter og glad til å bli mer tilbaketrukken og ikke tørre helt å være seg selv. Han sier selv at han også innimellom er redd for å si ting rett ut fordi han er redd for min reaksjon. Slik skal jo ikke ett forhold være .

Har søkt masse på nettet for å finne ut hva jeg kan gjøre. Ser jo selv at min væremåte er ødeleggende for oss begge og ønsker jo selvsagt å gjøre noe med dette. Tror nok ikke jeg har noen alvorlig psykiske adferdsproblemer, hvis isåfall så hadde jeg vel ikke sett problemet selv.

Tror min egen usikkerhet angående kropp og utseende spiller inn noe, men også redsel for å miste en jeg er glad i. Jeg har lett for å gå dypt inn i problemer, analyserer dem i senk og spytter rett ut hva jeg da i såfall kommer opp med. Noe som ofte kan såre min samboer. Får helt vondt i magen når jeg ser hans såre blikk da og føler at jeg ikke er han verdig og ber umiddelbart om unnskyldning.

Ber alltid om unnskyldning etter større kranglinger hvis jeg vet at jeg selv er årsaken til den. Prøver å forklare etter hva jeg selv mener er årsaken, men noen ganger så vet jeg ikke hva som skjedde og jeg ender ofte opp med å gråte meg i søvn.

Håper dette er nok til at noen forstår hva jeg prater om, men hva gjør jeg? Noen som har opplevd dette selv? Vært i forhold med en/ei som har oppført seg nogenlunde som meg? Hva gjorde isåfall du? Vet at ingen her er fagpersoner på dette, men håper noen her inne kan ta dette på en seriøs og respektfull måte og komme med innspill da jeg sterkt ønsker en forandring i mitt liv.

Så hvis noen har forslag om bøker/litteratur som kunne hjelpe meg så kom gjerne med det. Mulig jeg burde gå i terapi? Tror ikke samlivsekspert er noe for oss da jeg ikke helt føler at han sitter med hovedproblemet.

Har lett på nettet etter private psykologer og psykiatere, men hører så mye negativt om så mange at jeg vil ikke kaste bort penger på en som ikke har peiling og bare sitter apatisk og hører på hva jeg sier. Må ha en som virkelig isåfall kan utfordre meg. Så hvis noen har noen forslag så tar jeg gjerne imot det. Bor i Oslo området.

Begynt å lure på om du er dama mi

Har bare vært ilag med henne i 1 år,trur det synger på siste værset.

Har ingen råd å komme med,jeg vet at ikke dette er lett,har diskutert dette opp å i mente,hun innser og at hun har ett problem,ser ikke ut til at vi finner en løsning.

Har flere enn en gang følt meg totalt overkjørt av henne,ikke mye av det man gjør er godt nok.

Lykke til.

[Gjest Jente 27]

Hei!

Har du hørt om Borderline el. Emosjonelt Ustabil Personlighetsforstyrrelse?

Du kan prøve å søke litt på nettet, og se om du kjenner deg igjen i noe av

det som står.. Det er ikke noe hokus-pokus, men en del personlighetstrekk som viser seg å ikke være hensiktsmessig, at man ødelegger for seg selv bl.a

Alle kan ha disse personlighetstrekkene, men hos meg og andre med BP,

virker disse å gå imot vårt eget beste.. Lykke til!!

[Gjest Miley]

Jeg ville tatt kontakt med legen og fått en henvisning til en psykolog, for vis problemet er så stort at det ødelegger forhold og hverdag skal det taes på alvor.

Det finnes mange psykiske problemer og lidelser som an føre til at man i perioder ikke er helt seg selv.

[Heritære]

Hei!

Har du hørt om Borderline el. Emosjonelt Ustabil Personlighetsforstyrrelse?

Du kan prøve å søke litt på nettet, og se om du kjenner deg igjen i noe av

det som står.. Det er ikke noe hokus-pokus, men en del personlighetstrekk som viser seg å ikke være hensiktsmessig, at man ødelegger for seg selv bl.a

Alle kan ha disse personlighetstrekkene, men hos meg og andre med BP,

virker disse å gå imot vårt eget beste.. Lykke til!!

Hei

Takk for svar. Jeg har lest litt om det sammen med min samboer, men både han og jeg følte at der kanskje var noen likhetstrekk, men han syntes ikke jeg var så ille som det stod der. Men, man kan kanskje ha en varierende grad av BP? Hva er behandlingen isåfall og hvis du har BP hvordan lever du med problemet og eventuelt ett forhold? Er det håp om bedring og endring av adferdsmønster?

[Heritære]

Begynt å lure på om du er dama mi

Har bare vært ilag med henne i 1 år,trur det synger på siste værset.

Har ingen råd å komme med,jeg vet at ikke dette er lett,har diskutert dette opp å i mente,hun innser og at hun har ett problem,ser ikke ut til at vi finner en løsning.

Har flere enn en gang følt meg totalt overkjørt av henne,ikke mye av det man gjør er godt nok.

Lykke til.

Uff, det gjør meg vondt å høre at det er så ille. Min samboer også føler ofte at uansett hva han gjør så er det ikke bra nok. Men, jeg jobber veldig bevisst på å takke han for alt han gjør og kommenterer når han gjør noe spesielt for meg eller noe som er svært bra. Problemet er jo bare at neste gang vi har en diskusjon/krangel så ramser jeg opp alt jeg ikke er fornøyd med og kicker på alt og da blir han jo selvfølgelig såret og lei seg. Men, jeg jobber med det også. Vi har blitt enige om at han skal "time out" en diskusjon hvis han synes jeg begynner å bli usaklig og de to siste gangen så har det fungert veldig bra.

Har du prøvd å ta opp problematikken med din samboer?

Endret 6. november 2008 av Heritære

[Lissi]

1: Slutt med p-piller eller annet hormonbasert prevensjonsmiddel.

2: Sjekk stoffskifte ditt snarest.

3: Gå i terapi.

Denne rekkefølgen bør prøves!

lykke til

Endret 6. november 2008 av Lissi

[Gjest Gjest]

Uff, det gjør meg vondt å høre at det er så ille. Min samboer også føler ofte at uansett hva han gjør så er det ikke bra nok. Men, jeg jobber veldig bevisst på å takke han for alt han gjør og kommenterer når han gjør noe spesielt for meg eller noe som er svært bra. Problemet er jo bare at neste gang vi har en diskusjon/krangel så ramser jeg opp alt jeg ikke er fornøyd med og kicker på alt og da blir han jo selvfølgelig såret og lei seg. Men, jeg jobber med det også. Vi har blitt enige om at han skal "time out" en diskusjon hvis han synes jeg begynner å bli usaklig og de to siste gangen så har det fungert veldig bra.

Har du prøvd å ta opp problematikken med din samboer?

Mange ganger.

Har kommet med forslag av div slag,kommer bestandig til kort.

Det ender med at jeg føler meg som det sorte får.

[Gjest pasta]

Kjenner meg igjen i deg. Det er ikke noe som helst galt med deg. Men det kan lønne seg med samtaleterapi. Jeg har gått i snart et år og har det bedre med meg selv. Tar ikke ting så inn over meg, har lært å bli mer egoist og ikke slite meg ut på dødfødte prosjekter. Å være den som står på barikadene for prinsipper er dømt til å ende med å være den som dør til slutt!

De fleste ser ikke så dypt på ting. Lær deg å leve med "idiotene". De aksepterer deg alikevel. For det er det du sliter med? Innerst inne, en evig følelse av å ikke bli akseptert, være god nok, kunne drite i ting og være like flåsete og overfladisk.

Lær deg å bli mer som gåsa, la det prelle av.

[Atea]

Jeg har lest så mye om p-piller og minipiller og slike hormoner på nett og jeg er blitt skremt. Jeg oppførte meg også som en vampyr da jeg i en kort tid gikk på pillen for noen år siden. Men jeg visste ikke at det var pillen, jeg trodde det var kun meg og pms og fant ut at det beste jeg kunne gjøre når jeg ble sint og irritabel før mensen var å få gå på ett eget rom og være i fred til jeg fikk roet meg.

Men jeg tror kunstige hormoner ofte fører til slike reaksjoner som du beskriver og jeg vet ikke hvor lenge de kan vare etter at du evt. har sluttet med pillen. Jeg fant ikke ut hva som feilte meg og sa fra at jeg har pms (jeg trodde det var pms for pms var alle noe hadde lest så mye om...) og sa til han jeg bodde sammen med at når jeg gikk inn på rommet og ville være i fred så måtte det være ok. Der gråt jeg og var sinna og følelsene gikk i bølger til jeg til slutt fikk roet meg ned etter par timer og jeg igjen følte meg mer som meg selv.

Edit. Men du skriver lite om hvordan han er og det virker merkelig... Det skal alltid to til å krangle og han kan provosere deg uten at du merker det selv om han gjør det så godt han kan igjen osv. Du skriver heller ikke hvordan du forholder deg til andre, venner og familie. Da er det vanskelig å svare selv om du aldri kan få noe fullgodt svar her på kg.

Endret 6. november 2008 av Fullmåne

[Gjest Grafica]

Alle kan kjenne seg igjen i alle psykiske sykdommer. Har BPD selv, og "alle" jeg kjenner, kjenner seg igjen i symptomene. Man skal være EKSTREMT forsiktig med å selv-diagnosere psykiske sykdommer!

Men jeg vil uansett anbefale deg å be om henvisning til psykolog, siden det virker som om du har noen tankemønstre du har satt deg fast i, som virker hindrende i dagliglivet ditt. For å komme inn i det offentlige systemet ber du fastlegen din om en henvisning til DPS.

For å finne en privat psykolog burde du starte en egen tråd, for å få flere aktuelle svar på akkurat det.