Ungdom og narkotika

[Gjest Gjest_Riverton_*]

Jeg mistenker at 15-åringen min bruker hasj (og kanskje noe annet?) H*n overnattet hos en fra klassen i helgen men det viste seg at de der hadde sagt at de overnattet hos oss også hadde de gått på fest i stedet. Der ¨ble det røyket hash. Faren til den andre har fått testet sin tenåring og lest alle meldinger på mobilen til vedkommende hvor det fremkommer at h*n har kontakt med folk som er kjent for å bruke og selge.....

Skal snakke med min tenåring i ettermiddag. H*n har hatt stort pengeforbruk i det siste uten at jeg helt vet hva pengene har gått til.

Hva vil dere ha gjort om det viste seg at ungen deres brukte hasj? Husarrest? Nekte å h*n å være sammen med visse venner? Hvordan kan man gjennomføre det siste? Det er ikke lett å overvåke en 15 åring døgnet rundt...

Noen som har erfaring eller om kan gi meg gode råd???? Er skikkelig fortvila og lurer på hvordan jeg skal takle dette.....

[Gjest Gjest_Gyda_*]

Jeg ville ha kontaktet foreldrene til vennene som han eller hun henger med. Da kan det jo komme frem informasjon om hva de andre foreldrene opplever og løgner og hemmeligheter som ungdommene har kan bli avslørt. Da blir det ikke så lett for disse ungdommene å opprettholde det de holder på med.

Ellers får du kanskje beslaglegge mobilen hans/hennes?

Det er vel lov å lese teksmeldingene på mobilen i sånne tilfeller?

[Pingting]

Det tror jeg er vanskelig å svare på når man ikke kjenner 15-åringen din. Ulike ting fungerer på ulike unger. Jeg fikk for eksempel aldri husarrest som barn, fordi foreldrene mine fant ut at det fungerte bedre å snakke med meg eller ta det opp på andre måter. Husarrest kan ha den effekten at barna blir sinte og rebellerer enda mer. Eller det kan fungere bra. Du vet jo best hva som gjelder dine egne barn

Har dere et godt forhold slik at det er mulig å snakke sammen om ting? Det må vel være å foretrekke i stedet for å gi husarrest, kreve tester og sniklese på mobilen.

[Gjest lk]

Uansett hvordan du velger å ta opp saken på, så vil jeg anbefake deg om å gå litt forsiktig frem! Jeg var i samme situasjon som 15-åringen din for noen år siden, og det jeg husker veldig godt var måten moren min taklet mistankene sine på. I stedenfor å ta saken opp med meg selv, så sendte hun meg til legen, og fikk legen til å ta opp mistankene hennes med meg. Da kan du være sikker på at det var ei som ble såra og forbanna!

Nå skal det sies at i løpet av sommerferien hadde jeg byttet ut hele den gamle vennegjengen min, gått ned 6 kg i vekt (hadde ikke noe å gå ned, så jeg ble sykt tynn), spiste nesten ikke, slo opp med han jeg hadde vært sammen med i 2,5 år og sov ca 12 timer i strekk uten å bli uthvilt. Skjønner godt at alle varsellampene til moren min begynte å ringe, men for min del så var det faktisk helt ubegrunnet.

Men det du kanskje kan tenkte på er om det er noen andre ting som forsterker mistankene dine. Har 15-åringen fått seg mange nye venner i det siste? Har h*n endret vekt, søvn eller spisemønster kraftig? I tillegg så kan det jo være kjekt å vite at hasj sitter i kroppen lenge etter bruk, og er "lett" å spore. Stoffer som ectasy, amfetamin, kokain, rohypnol osv er ute etter noen timer og er verre å spore.

Uansett, lykke til!

[Lizzee]

Har dere et godt forhold slik at det er mulig å snakke sammen om ting? Det må vel være å foretrekke i stedet for å gi husarrest, kreve tester og sniklese på mobilen.

Er ganske enig i det Pingting sier over. Men så var det det å få frem sannheten da... Og en eller annen reaksjon må jo ungdommen få fra sine foreldre.

Hvis det er bevist at kompisen har røyket eller brukt et eller annet og at ts sin ungdom har vært tilstede på samme sted hvor dette har skjedd så er det vanlig å få mistanke. Spesielt hvis andre faktorer også gjør at ungdommen det gjelder oppfører seg slik at man føler at det er berettiget mistanke (høyt pengeforbruk?).

Å snakke sammen er viktig. Men hva om ungdommen bare nekter og man fortsatt har mistanke?

Får man bevist hva som skjer så må man jo reagere på et vis. Jeg tror det er viktig å komme i dialog med foreldrene til vennene. Og å få avslørt hvor de (kompisene altså) evnt. får hasjen fra. Man kan vel politianmelde den som selger?

Endret 6. november 2008 av Lizzee

[Gjest Gjest]

Et godt alternativ er å ta kontakt med helsesøsteren på skolen hans. Det er vanlig å ikke tenke helt klart når ens eget barn er involvert, så da er det fint å få hjelp utenfra.

[Gjest Gjest_Lisbeth_*]

Får man bevist hva som skjer så må man jo reagere på et vis. Jeg tror det er viktig å komme i dialog med foreldrene til vennene. Og å få avslørt hvor de (kompisene altså) evnt. får hasjen fra. Man kan vel politianmelde den som selger?

Noen som vet det?

Om man kan politianmelde en f.eks. 16 åring som selger hasj til ens egen 15 åring??

[Gjest lk]

Man kan anmelde, men om det er så lurt er en annen ting..

Dersom man anmelder en person som selger hasj til ens egen 15-åring, så vil jo 15-åringen bli avslørt som misbruker og man risikerer at f.eks barnevernet blir koblet inn i saken.

[Pingting]

Noen som vet det?

Om man kan politianmelde en f.eks. 16 åring som selger hasj til ens egen 15 åring??

Det går vel sikkert an?

Men jeg tviler på at det løser hovedproblemet.