Gå til innhold

lykkelig forelskelse


Gjest Gjest_passion_*

Anbefalte innlegg

Gjest Gjest_passion_*

vil de fleste en eller annen gang få oppleve gjensidig forelskelse, eller går noen livet gjennom med bare ulykkelige forelskelser?

det er ikke ofte man blir skikkelig forelsket..så sjansen for å aldri oppleve det er vel stor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Stjernedryss
vil de fleste en eller annen gang få oppleve gjensidig forelskelse, eller går noen livet gjennom med bare ulykkelige forelskelser?

det er ikke ofte man blir skikkelig forelsket..så sjansen for å aldri oppleve det er vel stor?

Jeg har vel egentlig aldri opplevd sån skikkelig forelskelse. Jeg har hatt et par kjærester, men jeg var kun småforelsket i begynnelsen og etter ca et år var jeg lei. Det er jeg som har gjort det slutt i de forholdene jeg har vært i, så jeg har vel aldri opplevd å føle at jeg har møtt den rette da. Jeg har jo vært ulykkelig forelsket en del ganger, men vet ikke hvordan det ville blitt hvis jeg faktisk hadde blitt sammen med de heller, jeg hadde kanskje mistet interessen da også...? Jeg håper jeg en gang kan møte noen og være skikkelig forelsket, det er vel egentlig magefølelsen min som har sagt at det ikke har vært riktig de forrige gangene, og det er vel derfor jeg er så kresen i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vil de fleste en eller annen gang få oppleve gjensidig forelskelse, eller går noen livet gjennom med bare ulykkelige forelskelser?

det er ikke ofte man blir skikkelig forelsket..så sjansen for å aldri oppleve det er vel stor?

Jeg tror alle kan oppleve dette, men at problemet for mange er at de tror "dette er det beste jeg kan få" og blir sammen med vedkommende i lang lang tid og går dermed glipp av den/de som kan være den stoore kjærligheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært lykkelig forelsket to ganger. Første gangen var jeg ganske så forelsket, men forholdet varte bare i to måneder pga. visse årsaker.

Andre gangen var med han jeg er sammen med nå. Vi har vært sammen i snart 15 måneder, så går kjempefint det der. :)

Det er jo ingen selvfølge å bli lykkelig forelsket. For å bli lykkelig forelsket må jo mannen/kvinnen være forelsket og ønske å starte et forhold også. Det er det dessverre ikke alltid det er. Samtidig er det jo de som er så kresne at de finner alltid noe feil ved datene. Tror at for å være lykkelig forelsket i noen, så må man se det gode i menneskene, og ikke fokusere så mye på det negative

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har rukket å bli 27 og ikke bare har jeg ikke opplevd lykkelig forelskelse, jeg har faktisk ikke vært forelska i det hele tatt.. :sukk:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest andungen
Jeg har rukket å bli 27 og ikke bare har jeg ikke opplevd lykkelig forelskelse, jeg har faktisk ikke vært forelska i det hele tatt.. :sukk:

Jeg er snart 29, og blir veldig sjelden forelska...

Kan vel være snakk om 2-3 ganger i hele mitt liv... Men må ikke miste troen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg tror forelskelse og betatthet er noe som lett kan overanalyseres, og snakkes og tenkes i hjel. Jo mer man ønsker det, tenker på det, forventer det og presser seg selv, desto vanskeligere blir det å slappe av nok til å bli forelsket.

Hvordan vet man at "han" er den rette?

Hvordan er det å være forelsket?

1. Det er ikke noe man vet, men noe man "vet". Det er en følelse, ikke et beviselig faktum. Det kan dermed være flere som er den rette.

Skal man vente med å slippe seg løs til man føler seg bombesikker på at man har funnet den rette går man glipp av mange deilige følelser.. :)

2. Man blir latterlig opphengt i vedkommende, og tenker på h*n ca hele tiden. Sommerfugler i magen og økt puls når man treffes, smånervøs, blir generelt i godt humør.. Man svever litt på en rosa sky i sin egen verden rett og slett. :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 32 år og har aldri vært så forelsket som jeg er nå. Har trodd at jeg har vært forelsket tidligere. Men de følelsene som min kjære vekker i meg, er noe helt annet. Jeg bare føler det. Jeg har et genuint ønske om at han skal ha det bra, og jeg vil gjøre alt for han skal ha det godt. Jeg kan nå snart ett år etter at vi ble sammen sitte å drømme meg bort på jobb, kribler inni meg og et smil over hele ansiktet. Det er så godt å ha slike følelser for et annet menneske, og at det er gjengjeldt.

Men om alle mennesker får oppleve det. Nei si det... Det er flere personer der ute man matcher med, flere som kan være den potensielle rette. Men ikke alltid like lett og finne de. Jeg lette lenge. Men nå har vi mange gode år igjen av livene våre, sammen.

Ikke gi opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...