Å feire jul borte fra familien første gang

[Kamikatze]

[...] I år skal søstra mi feire jul hos svigerfamilien [...] Det kommer jo til å bli veldig trist fordi vi har våre tradisjoner [...]

Men HVOR trist? Sitter hele slekta og vansmekter med tårevåte øyne, eller kan det tenkes at det nesten ikke kommer til å merkes, midt i alt julekavet?

[Tabris]

"Alle kommer til å savne deg!"

"Det blir ikke riktig jul uten deg!"

"Du ødelegger julaften for alle oss andre!"

Alle er tomme utsagn som skal få deg til å få dårlig samvittighet, og gjøre slik de andre vil. Sannheten er at de vil knapt merke at du mangler den dagen. Det er bare tomme ord, skapt for å manipulere deg til å føye deg etter andres vilje. mange, særlig mødre, er manipulasjonseksperter. Men det er ingenting med julefeiringen deres som kommer til å endres, om du er et annet sted. Dessuten finns der telefon.

Selv hadde jeg ambisjoner om alenefeiring i mange år, før jeg endelig fikk oppleve det. Selv om jeg sluttet å feire med slekta allerede som sekstenåring, da jeg fløyttet for meg selv, forvillet det seg alltid et eller annet menneske innom på julaften. Oftest etter familiekrangel.

Jeg benyttet anledningen til å "ta jula tilbake". Det vil si at jeg bestemte meg for først å droppe alle juleting og julehandlinger. Deretter å lage min egen tradisjon, og min egen jul. Jeg ville unna den jula kristendommen hadde kidnappa, og finne tilbake til røttene ved høytiden.

Jul er en gammel "hedensk" feiring av nyåret, da sola snudde. - Vintersolsnu, da man feiret at dagene ble lengre og lysere, og snart varmere. Vår coca-cola-plastnisse og granfetish (hvor god matjord ødelegges for å dyrke trær, som skal sendes med CO2-rykende farkoster fra utlandet) er jo moderne oppfinnelser.

Hvorfor trengte jeg juletre? Hvorfor skulle jeg dra inn et helt tre i huset? Pleide de det før? Nei. Juletreet er en relativt ny oppfinnelse. I eldre tider, tok de inn en grønn kvist, som de pyntet. Omtrent som et fastelavnsris. Og det var seinere tiders trang til å ha noe større og finere enn naboen, som gjorde at man nesten endte opp med innendørs skogsdrift.

Tradisjoner ble ofte tradisjoner fordi handlinger ble gjentatt noen ganger. Og deretter måtte det ikke endres, for det var tradisjon. Og enden på visa er at man haster heseblesende rundt med rykende visakort, og puls som en gallopperende veddeløpsrein, i måneden før julekvelden. Ja, handelsstanden prøver å jekke opp hvilepulsen vår allerede før allehelgensdag...

Så for meg ble det pinnekjøtt, noen pyntede einerkvister i vase, nyvasket kåk, stillhet og en god bok. Kun avbrutt av en plikttelefon til slekta, som til tross for at det var utpå julaftenkvelden peste og stønnet, og styrte på for at alt skulle være detaljperfekt for alle tilstede.

Nei, trådstarter. Få alle nederlagstanker ut av hodet. Det er ikke alenejulen som er mislykket. Det er alt jaget og alt vi utsetter oss for, i tradisjonens falske navn som ødelegger jula. Nå har du muligheten til å feire DIN, og bare din jul. Med ettertanke og hvilepuls. Kanskje dette blir din første jul, hvor du feirer en ekte jul? Forutsatt at du tillater deg å like deg selv, og ditt eget selskap. Men selvsagt gjør det godt å få en invitasjon til julefeiring, man kan takke nei til. Da blir det orntlig selvvalgt. Og bare det å kunne ta sine egne valg i eget liv er verdt en feiring, spør du meg.

Jeg må bare få lov til å applaudere et fantastisk godt innlegg!

[nanya]

Etter å ha lest denne tråden innså jeg hvor utrolig heldig jeg er som har en så fantastisk familie som jeg storkoser meg med i jula! Kunne aldri tenke meg å feire et annet sted enn hjemme, gruer meg allerede til den dagen jeg har fått barn med sambo og dermed på et eller annet tidspunkt må feire hos familien hans. (Som jeg forøvrig er veldig, veldig glad i)

En stor til alle dere som dessverre ikke har hatt den samme opplevelsen av familiejul som meg.

[Saeria]

Jeg var også 21 når jeg feiret jul uten min egen familie. Da feiret jeg med min manns familie, og det var kjempekoselig! Jeg hadde det helt topp, vel vitende om at mamma ikke var alene, men hadde noen av sine andre barn rundt seg.

[Cata]

Kunne aldri tenke meg å feire et annet sted enn hjemme, gruer meg allerede til den dagen jeg har fått barn med sambo og dermed på et eller annet tidspunkt må feire hos familien hans. (Som jeg forøvrig er veldig, veldig glad i)

Litt off-topic (og ta det ikke altfor personlig, jeg bare tok ditt innlegg som eksempel) men hva med å starte egne juletradisjoner når man blir voksen, flytter ut og får barn? Det virker som de fleste her har planer om å veksle mellom "sin" og "hans" familie til krampa tar dem.

Skal dere ikke gi barna gleden av å feire jul hjemme? (Så kan heller besteforeldre komme på besøk dit.)

[Gjest Bond]

Vi bytter mellom samboeren sin foreldre og mine foreldre, tror første gang var da jeg var 23? Og har aldri hatt noe dårlig samvittighet pga det, det kommer jo alltid neste år da vi begge er hjemme hos oss og hans familie er jo helt super også

Endret 8. november 2008 av mrs_bond

[Tabris]

Jeg synes egentlig at vi bør kutte navlestrengen litt raskere når det gjelder dette. Jeg tror mange ser seg litt blind på sin barndoms jul og mister litt evnen til å se at man kan skape sin egen jul med sin egen familie. Og man trenger slett ikke ha barn for å være en egen familie, det ligger mer i hvordan man selv ser på seg selv.

Selv blir jeg ganske forundret over å høre at voksne folk som er samboere feirer hver for seg fordi de fortsatt holder fast på barndomsjulen. (Og for å unngå slike svar - nei, jeg sier ikke at jeg bestemmer hvordan folk skal feire julen, jeg sier bare min mening på et diskusjonsforum). For meg er samboer og meg en familie, selv om vi ikke har barn og heller ikke planlegger å få ban i nærmeste fremtid. I år skal vi for første gang reise opp til hans familie og feire jul. Selvsagt kan det være litt rart, men det er en del av å bli voksen.

Når det gjelder samvittighet, så hadde jeg hatt dårlig samvittighet hvis jeg visste at mor satt alene, men det gjør hun ikke. Alle vi søsken har feiret med vår samboers familie når vi har flyttet ut og fått våre egne liv, det er helt naturlig.

Endret 8. november 2008 av Tabris

[Daenrys]

Det er veldig interessant å lese alle de ulike (og like) tankene folk har rundt dette temaet.

Vil bare legge til at en av hovedgrunnene til at jeg sliter slik med dårlig samvittighet er pga av at da blir mine foreldre (som jeg ikke alltid liker like godt) alene sammen med mine gamle besteforeldre og min bror som rett og slett ikke bryr seg. I tillegg har jeg en søster som er syk og har trukket seg vekk fra familien. Så jeg føler at det faktisk utgjør en stor forskjell for familien om jeg er tilstede eller ikke... Vet ikke helt, litt vanskelig å forklare.

[nanya]

Litt off-topic (og ta det ikke altfor personlig, jeg bare tok ditt innlegg som eksempel) men hva med å starte egne juletradisjoner når man blir voksen, flytter ut og får barn? Det virker som de fleste her har planer om å veksle mellom "sin" og "hans" familie til krampa tar dem.

Skal dere ikke gi barna gleden av å feire jul hjemme? (Så kan heller besteforeldre komme på besøk dit.)

Når det gjelder meg tror jeg det ikke er så sannsynlig at jeg kommer til å få barn på noen år, så det har jeg egentlig ikke tenkt noe særlig på. Foreløpig er det jeg som er barnet og vil ha gleden av å feire jul hjemme! Tenker allikevel at det blir naturlig for oss å feire hos foreldre noen år i begynnelsen i alle fall. Vi bor i Oslo, mens både mine og hans foreldre bor på fjellet fire timers kjøring fra Oslo. Å feire der innebærer da at vi kan feire jul (ikke julaften) med begge familiene, og det er mer naturlig for oss å reise "hjem" enn det er for dem å reise til Oslo. Dessuten er jeg litt avhengig av hvit jul, og det er man jo ikke akkurat garantert her i lavlandet.

Når foreldrene våre begynner å bli litt for gamle for å lage i stand jul, ja da kan man jo begynne å se på andre muligheter.

[Fortunatus]

ja, jeg elsker å få julestrømpen av foreldrene mine selv om jeg er over tjue år..

Å pynte juletreet lillejulaften og dra frem alle dorullnissene jeg og mine søsken har lagd til foreldra våre.. Å glede seg til å pakke opp gaver og spise ribbe..

Nå er jeg langt unna å få barn og stifte familie så for meg er det kjempedeilig å slippe å telle kroner og øre (er student) og dra hjem og fråtse i meg i to uker.. !

Vi blir jo selvfølgelig ikke å gråte oss i hjel for at søstra vår ikke er her. Jeg synes jo egentlig det er kjempeflott at hun og samboeren venter barn og skal skape sine egne juletradisjoner. Men blir jo heller ikke helt det samme uten henne!

[Furstina]

Traditioner och familjer förändras. Någon dör, någon får en partner och det föds barn i de flesta familjer. Det kan aldrig vara som det alltid varit.

För mig var det naturligt att vilja ta del av min mans traditioner, och träffa hans familj också i högtiderna, likväl som att introducera honom för hur min familj firar jul. Det är för mig ett sätt att få in honom och mig i familjen och att lära mig fler sätt att fira på.

Våra olika familjers traditioner formar VÅR jul och våra vanor. De är lite olika från år till år beroende på var vi firar men en del saker försöker vi hålla gemensamt.

När jag växte upp som enda barn och barnbarn turades min familj om att fira hemma hos oss, hos pappas föräldrar och hos mammas föräldrar. Ibland var någon av mammas kusiner med också. Jag tror att julbordet/maten hade några skillnader beroende på var vi var men familjernas traditioner blandades samman på ett ganska bra sätt.

[Gjest Gjest]

Det er kanskje mer vanlig først når det blir barn i bildet, la foreldre feire jul med barnebarna og slikt.

Ja, det er vi og vant til. Jeg har bodd med kjæresten i 4 år, jeg er alltid sammen med familien min i starten av julen, mens han er hos sin. Annenhvert år kommer den ene til den andres familie i romjulen og så feirer vi nyttår der.

Vi bor ca 3 timer med bil nord for hans familie, og ca 4 timer sør for min. Begge familier har store familietreff som varer i noen juledager, derfor treffes vi ikke før 2. - 5. juledag. Når vi får barn, blir det annenhvert år hos hans og mine...