Å feire jul borte fra familien første gang

[Daenrys]

Jeg bare lurer på noen ting rundt det med julefeiringen og familien.

Jeg er jo veldig glad i min egen familie, men samtidig er det noen ting som gjør feiringen sår innimellom, og jeg har flere ganger ønsket at jeg "kunne" feire julaften "borte". Nå er jeg 26 år, og vet at jeg er mer enn gammel nok til selv å bestemme hvor jeg vil feire jul, men jeg får rett og slett kjempedårlig samvittighet ved tanken!

Er dette vanlig? Hvor gamle var dere første gang dere feiret jul andre steder enn hjemme sammen med den nærmeste familien? Hva var bakgrunnen for at dere valgte å feire hos noen andre?

[Cata]

Jeg bare lurer på noen ting rundt det med julefeiringen og familien.

Jeg er jo veldig glad i min egen familie, men samtidig er det noen ting som gjør feiringen sår innimellom, og jeg har flere ganger ønsket at jeg "kunne" feire julaften "borte". Nå er jeg 26 år, og vet at jeg er mer enn gammel nok til selv å bestemme hvor jeg vil feire jul, men jeg får rett og slett kjempedårlig samvittighet ved tanken!

Er dette vanlig? Hvor gamle var dere første gang dere feiret jul andre steder enn hjemme sammen med den nærmeste familien? Hva var bakgrunnen for at dere valgte å feire hos noen andre?

Ja, jeg tror det er vanlig . Jeg hadde i allfall dårlig samvittighet første gang og det har jeg fortsatt med å ha. Tror jeg var 35 da jeg feiret alene for første gang, så jeg burde ikke ha det men.... Grunnen var så enkel som den at jeg flyttet langt unna hjembyen min pga. jobb. Dermed orker jeg ikke slite meg avgårde via smekkfulle flyplasser midtvinters. Er alltid forsinkelser og tull på den tida. Dessuten har jeg som regel vært nødt til å jobbe noen dager i mellomjula så de dagene jeg har fri vil jeg bruke til å slappe av litt.

En 3. grunn er at når jeg reiser så langt så må jeg rimeligvis bo i barndomshjemmet, og mer enn 2-3 dager der blir litt i meste laget. Selv om mine foreldre er snille og greie mennesker, så har jeg bodd alene så lenge at jeg ikke "tåler" å være under samme tak i så fryktelig mange dager. (Blitt litt sær, ja ) Vi har rett og slett litt for forskjellige vaner.

Må jo også si at da jeg endelig tok mot til meg og sa "nei, jeg kommer ikke hjem til jul" så tenkte jeg som så at det kunne være nyttig å prøve alenejul mens jeg enda har foreldre. Tror det ville blitt ekstra trist å sitte der og plutselig være nødt til å feire alene, så jeg ville gjerne teste mens jeg enda kunne ringe dem og slå av en prat. (Dessverre likte jeg alenejul altfor godt - så det er blitt det siden.)

[Gjest StockDama]

Ifjor måtte jeg ufrivillig feire jul borte, da flyet ble innstilt og jeg tar ikke buss fra hønefoss til alta, da ble det jul med svigers og samboeren.

I år prøver jeg en jul alene, man får litt dårlig samvittighet akkurat når man sier ifra, men viser seg at det var helt greit, og de blir ikke skuffa. Liker jeg det ikke, så kan jeg jo alltids komme hjem neste år =p

Moderen kommer innom i slutten av November, så får litt førjuls besøk =)

Er forresten 23.

[Hanselot]

Hei

jeg er 32 og storgleder meg til å dra hjem for å feire jul med min mor og bror. Neste år kan det se ut som jeg flytter sammen med kjæresten, men jeg håper fortsatt på å feire med mamma. Ser henne jo 3 ganger i året...

[kaprifolen]

Jeg var 21 første gangen jeg feriet jul uten familien min, og det gikk faktisk veldig greit!

Grunnen til det, var at jeg var forlovet og samboer, og vi måtte komme i en rytme med annenhvert år her og der. Og for at det skulle matche med søsteren min sin familie, ble det første året som samboere, første året VI inviterte til jul!

Fant ut at det var like greit å invitere hans familie til oss, for da visste jeg at jeg fikk det slik jeg ønsket i forhold til mat og tradisjoner! Jeg ELSKER julen, og har faktisk tendenser til å bli nesten knust inni meg hvis f.eks sausen ikke smaker slik den skal.. Flaut kanskje, men sånn er det!

[Gjest Gjest]

Jeg får også kjempedårlig samvittighet bare ved tanken på å ikke være med mine foreldre i julen... Såpass at jeg faktisk takker nei til å være med på nyttårsfester, og heller tilbringer nyttårsaften med å spise pinnekjøtt med foreldre og besteforeldre

Jeg har veldig liten familie, så om jeg ikke er der, kommer det til å merkes veldig godt. Jeg tenker på at om jeg ikke er der, så blir mine foreldre alene på julaften. Og det vet jeg de kommer til å synes er fryktelig trist, selv om de ikke kommer til å si noe til meg selvsagt. Men jeg husker hvor lei seg mamma var da min søster ikke kom hjem til 17 mai :s Hun orket ikke pynte seg eller noe som helst, for det var jo ikke noe vits når min søster ikke var der. Uff...

[Kamikatze]

"Alle kommer til å savne deg!"

"Det blir ikke riktig jul uten deg!"

"Du ødelegger julaften for alle oss andre!"

Alle er tomme utsagn som skal få deg til å få dårlig samvittighet, og gjøre slik de andre vil. Sannheten er at de vil knapt merke at du mangler den dagen. Det er bare tomme ord, skapt for å manipulere deg til å føye deg etter andres vilje. mange, særlig mødre, er manipulasjonseksperter. Men det er ingenting med julefeiringen deres som kommer til å endres, om du er et annet sted. Dessuten finns der telefon.

Selv hadde jeg ambisjoner om alenefeiring i mange år, før jeg endelig fikk oppleve det. Selv om jeg sluttet å feire med slekta allerede som sekstenåring, da jeg fløyttet for meg selv, forvillet det seg alltid et eller annet menneske innom på julaften. Oftest etter familiekrangel.

Jeg benyttet anledningen til å "ta jula tilbake". Det vil si at jeg bestemte meg for først å droppe alle juleting og julehandlinger. Deretter å lage min egen tradisjon, og min egen jul. Jeg ville unna den jula kristendommen hadde kidnappa, og finne tilbake til røttene ved høytiden.

Jul er en gammel "hedensk" feiring av nyåret, da sola snudde. - Vintersolsnu, da man feiret at dagene ble lengre og lysere, og snart varmere. Vår coca-cola-plastnisse og granfetish (hvor god matjord ødelegges for å dyrke trær, som skal sendes med CO2-rykende farkoster fra utlandet) er jo moderne oppfinnelser.

Hvorfor trengte jeg juletre? Hvorfor skulle jeg dra inn et helt tre i huset? Pleide de det før? Nei. Juletreet er en relativt ny oppfinnelse. I eldre tider, tok de inn en grønn kvist, som de pyntet. Omtrent som et fastelavnsris. Og det var seinere tiders trang til å ha noe større og finere enn naboen, som gjorde at man nesten endte opp med innendørs skogsdrift.

Tradisjoner ble ofte tradisjoner fordi handlinger ble gjentatt noen ganger. Og deretter måtte det ikke endres, for det var tradisjon. Og enden på visa er at man haster heseblesende rundt med rykende visakort, og puls som en gallopperende veddeløpsrein, i måneden før julekvelden. Ja, handelsstanden prøver å jekke opp hvilepulsen vår allerede før allehelgensdag...

Så for meg ble det pinnekjøtt, noen pyntede einerkvister i vase, nyvasket kåk, stillhet og en god bok. Kun avbrutt av en plikttelefon til slekta, som til tross for at det var utpå julaftenkvelden peste og stønnet, og styrte på for at alt skulle være detaljperfekt for alle tilstede.

Nei, trådstarter. Få alle nederlagstanker ut av hodet. Det er ikke alenejulen som er mislykket. Det er alt jaget og alt vi utsetter oss for, i tradisjonens falske navn som ødelegger jula. Nå har du muligheten til å feire DIN, og bare din jul. Med ettertanke og hvilepuls. Kanskje dette blir din første jul, hvor du feirer en ekte jul? Forutsatt at du tillater deg å like deg selv, og ditt eget selskap. Men selvsagt gjør det godt å få en invitasjon til julefeiring, man kan takke nei til. Da blir det orntlig selvvalgt. Og bare det å kunne ta sine egne valg i eget liv er verdt en feiring, spør du meg.

[Gjest skoeska]

Jeg feiret jul hjemmefra første gang da jeg var 17. Grunnen var at jeg var utvekslingsstudent og da ikke hadde lov til å dra hjem. Det var utrolig tøft. Aldri har jeg savnet hjem som jeg gjorde da. Kjempetrist!

Nå er jeg 24 og har feiret jul hjemmefra 2 ganger til siden dette. Det var ikke like ille. Siste gangen (ifjor) var faktisk kjempekoselig og uten dårlig samvittighet for noen. I år feires den sammen med familien igjen, og jeg gleder meg! Selv om, jeg får nok ikke samme gode julefølelsen jeg fikk før.

Gleder meg i grunn også til å starte egne tradisjoner nå.

Tror det er mest første gangen (eller de første gangene) som er litt "skummelt".

[Gjest Gjest_Minimor_*]

Ifjor måtte jeg ufrivillig feire jul borte, da flyet ble innstilt og jeg tar ikke buss fra hønefoss til alta, da ble det jul med svigers og samboeren.

I år prøver jeg en jul alene, man får litt dårlig samvittighet akkurat når man sier ifra, men viser seg at det var helt greit, og de blir ikke skuffa. Liker jeg det ikke, så kan jeg jo alltids komme hjem neste år =p

Moderen kommer innom i slutten av November, så får litt førjuls besøk =)

Er forresten 23.

Hei

jeg er 32 og storgleder meg til å dra hjem for å feire jul med min mor og bror. Neste år kan det se ut som jeg flytter sammen med kjæresten, men jeg håper fortsatt på å feire med mamma. Ser henne jo 3 ganger i året...

Ehh.... trodde det var vanlig at man reiste til sin egen og samboers familie annethvert år jeg?

Jeg har ihvertfall alltid gjort det sånn. Jeg og sambo er annethvert år hos min familie og annethvert år hos hans familie. Det viktigste for oss er at vi to er sammen.

[Gjest Tulletussa]

Ehh.... trodde det var vanlig at man reiste til sin egen og samboers familie annethvert år jeg?

Jeg har ihvertfall alltid gjort det sånn. Jeg og sambo er annethvert år hos min familie og annethvert år hos hans familie. Det viktigste for oss er at vi to er sammen.

Det er kanskje mer vanlig først når det blir barn i bildet, la foreldre feire jul med barnebarna og slikt.

Jeg og samboer skal ihvertfall feire vår første jul som samboere hver for oss, også feirer vi nyttår sammen.

[Gjest AnneShirley]

Glem den dårlige samvittigheten!

Husk at foreldrene dine (i alle fall minst en av dem ) har sluttet å feire jul med sine foreldre de også. (og kanskje ved en yngre alder enn du er nå?)

Gled deg heller over å få oppleve julen på en litt annen måte i en annen familie.

Jeg oppdaget i alle fall til min glede at det er mye jeg vil hente fra den måten de feirer jul på i min manns familie også. (når vi skal lage våre egne juletradisjoner med egne barn)

[Leanne]

jeg var 18 da jeg feiret jul borte fra familien for første gang - feiret da sammen med samboer sin familie..

Fikk vel ingen spesielle reaksjoner på det, min søster feiret da også julen med sin samboer hos hans familie. 1 juledag feiret vi "jul" hjemme hos mamma og pappa og pakket opp julegaver vi ga til hverandre da..

Egentlig litt greit å dele det opp slik, blir jo så mange gaver på julaften ellers

[Daenrys]

Takk for alle svar. Skjønner at jeg ikke er alene om å ha dårlig samvittighet ovenfor familien i hvert fall. Får se hva som skjer i fremtiden, men jeg må si jeg gleder meg til min første jul et annet sted. Selv om jeg sikkert venter til jeg blir ordentlig etablert først.. (Sånn "mann og barn" :gjeiper: )

[kaprifolen]

Jeg må bare få legge til en ting:

det første året vi skulle fortelle mine foreldre at vi ikke skulle feire jul der, var jeg litt nervøs, for da kom de til å sitte helt alene på julaften. Hadde ikke dårlig samvittighet, for det er jo bare naturlig, men gruet meg litt allikevel..

MEN, da vi fortalte det, ble mamma og pappa kjempeglade, for da kumnne de ferie jul akkurat slik de ville! Dra på fjellet, leie en hytte ved sjøen eller hva som helst! De endte med at de feiret hjemme hos seg selv, men de gledet seg til det, og takket nei til flere tilbud om å feire med andre familiemedlemmer!

Ser for meg at mamma og pappa kanskje fikk være litt kjærester den julaftenen, jeg!

[Concertina]

Mamma har lenge forventet at jeg kom til å feire jul borte fra de, hun og pappa feiret jul sammen etter at de hadde vært sammen i to knappe måneder Så det var egentlig ganske greit når jeg sa fra (jeg er 28). Men jeg gruer meg litt, kommer til å savne både foreldrene mine og søsknene mine veldig...

Etter fjorårets julefeiring hjemme hvor jeg innså at det var helt feil å ikke være sammen med min kjære på julaften, så jeg sa i fra at jeg kom til å feire julaften sammen med sambo i år. Nå ville vi feiret sammen uansett i år siden vi får en liten en, men det var egentlig greit at det var bestemt på forhånd hvor vi starter denne feiringa (for meg er det greit å starte hos de siden det betyr at jeg kan være hjemme i dagene før og på formiddagen på julaften, og begynne noen tradisjoner selv).

Nå skal det sies at vi reiser oppover til min familie i romjulen, de må jo få se det nye familiemedlemmet de og (i de tidligere år så har vi møttes og vært annethvert år hos hans og min familie i romjulen/nyttår).

[Gjest]

Feira jul borte i fjor, da var jeg altså 21. Gikk helt fint det.

I år skal jeg hjem og spise mat også drar jeg ut til venner etter middagen.

[Gjest StockDama]

Ehh.... trodde det var vanlig at man reiste til sin egen og samboers familie annethvert år jeg?

Jeg har ihvertfall alltid gjort det sånn. Jeg og sambo er annethvert år hos min familie og annethvert år hos hans familie. Det viktigste for oss er at vi to er sammen.

Vanlig? ikke alle har samme tradisjoner som det du har, og det må da få være lov?

Han vil feire med sin familie, jeg vil feire med min eller alene. Iår er det alene, og det blir utrulig digg.

Prøvde en gang hos hans familie, var ikke helt for meg =p

[FrizzleSizzle]

Har ikke tenkt tanken å få dårlig samvittighet engang. Hvorfor skulle jeg være så innbilsk å tro at jeg og ungene mine i det hele tatt er velkommen? Nei, de er nå sikkert bare glad for å være kvitt oss.

[Kihn]

Feiret med min samboers familie ifjor, første gang jeg ikke har vært hjemme, og jeg syns det var utrolig kjipt; de hadde helt andre tradisjoner enn vi og ting var generelt veldig annerledes, på en negativ måte i mine øyne. Så jeg gleder meg veldig til jul i år når jeg og sambo skal være hos mine foreldre

[Fortunatus]

tror ikke du trenger å få dårlig samvittighet, men må si jeg hadde ikke blitt begeistret hvis en av mine søsken eller en av mine foreldre ikke ville feire jul med resten av oss. I år skal søstra mi feire jul hos svigerfamilien (de vet ikke enda, skal holde loddtrekning) fordi hun venter baby nå straks.. Det kommer jo til å bli veldig trist fordi vi har våre tradisjoner, men samtidig så går jo livet videre

Kunne aldri ha falt meg inn å reise dit kjæresten min kommer fra bare fordi jeg skal være sammen med ham.. Han ser jeg omtrent hver dag, familien møter jeg 3-4 ganger i året.