25 år og forlovet for tredje gang..

[Gjest Gjest_Lisa_*]

Søsteren til en venninne av meg har akkurat forlovet seg med kjæresten sin,

hun er 25 år og har vært forlovet to ganger før. Kjæresten hennes vet ingenting om det.

Er det greit å bare forlove seg med alle man møter, eller er det noe man bare gjør en gang?

Jeg reagerte bare litt på dette, og lurte på om det bare var meg, eller...?

[Pingting]

Jeg kjenner også ei som er sånn. Hun er verdens snilleste, søteste jente...men sliter litt med å tenke langsiktig. Hun stormforelsker seg og tror derfor at det skal vare livet ut. Huff. Resultatet har blitt at hun nå, i en alder av 24, er fraskilt alenemor forlovet for tredje gang.

Jeg synes ikke det med forlovelse er noe som bare skal gjøres en gang - alle kan jo gjøre feil eller forandre seg. Men når det er så mye som tre ganger, begynner det å bli et mønster. Litt merkelig, det virker som om enkelte forlover seg mest fordi det er "stas".

[Gjest]

Forlovelse er ikke det samme som før. Forlovelse nå er bare enda en ting i forholdet, de fleste forlover seg uten noen form for enighet om å gifte seg, de bare gjør det fordi det høres koselig ut.

[Mamma1]

Enig med deg. Forlovelse har blitt mote... Veldig synd, for det er ikke lenger så seriøst som det var..

[Gjest LindaKristin]

Enig med deg. Forlovelse har blitt mote... Veldig synd, for det er ikke lenger så seriøst som det var..

Synes det er utrolig trist jeg..for meg var det deldig seriøst og betydningsfullt! Men tror det er mange som tar dette skrittet uten å tenke seg godt om og uten å tenke over hva det betyr... Ofte for trygghet kanskje...?

Endret 5. november 2008 av LindaKristin

[Mamma1]

Ja, helt enig, det er veldig trist.. Man ser også at de som forlover seg blir yngre og yngre, vgs-elever som knapt har råd til å kjøpe ringene..

[Solstrålejenta]

Jeg synes det er veldig synd om forlovelse skal bli noe man tar lett på. Jeg synes ikke man skal forlove seg med mindre man har en intensjon om å være sammen resten av livet og etterhvert gifte seg. Det at venninnen din har funnet mannen hun vil dele livet sitt med 3 ganger i så ung alder er jo litt spesielt, men vi kan jo selvfølgelig alle ta feil valg, særlig når vi er unge og forelsket. Du får bare håpe at hun denne gangen virkelig har funnet den rette

[MiAmore83]

Jeg er selv 25 og har vært forlovet en gang tidligere. Min nåværende kjære har fridd og vi skal gifte oss om ca. 1 år, kirke og lokale er bestilt.

Ang forlovelsen jeg var inne i fra jeg var 19-22år var også dette spesielt. Vi hadde da vært sammen i 4år allerede, og det endte etter 7år. Vi skulle selvfølgelig ønske der og da at dette var fremtiden, men slik ble det altså ikke. Vi var for unge til å egentlig skjønne alvoret, og gjorde det nok litt grunnet "mote", samtidig var det utrolig koselig å gjøre en slik kjærlighetserkklæring til hvarandre. Vi hadde jo tross alt vært sammen noen år også! Vi snakket aldri da om bryllup, annet enn at det liksom var oss for resten av livet.

Jeg hadde jo ikke møtt mannen i mitt liv vet jeg nå! Jeg hadde ring på fingeren første gangen, det har jeg ikke nå. Rett og slett fordi jeg synes det er litt "rart", og jeg kan godt gå å glede meg kjempemye til å få den ringen nå som jeg vet jeg skal gifte meg og planlegger bryllup!

Syns alle dere der ute skal tenke dere godt om, både unge og godt voksne. Snakker av erfaring! Følg tradisjonene, og la en forlovelse være en forlovelse, nemlig en avtale om å gifte seg innen rimelig tid. Vi vet jo alle hva et giftermål er, "gode og onde dager" og alt det der

Lykke til alle sammen!

[Gjest O-Ren Ishii]

Jeg tror nok de aller fleste legger mye i det å være forlovet, iallefall etter at man er blitt voksen. I voksen alder er det sjelden man hører om de som forlover seg uten å samtidig legge en plan om å gifte seg i løpet av et år eller to. Blant yngre er forlovelse for forlovelsens skyld mer utbredt vil jeg tro.

Jeg har også en venninne som er forlovet for tredje gang, men jeg synes ikke det er noe merkelig. Første forlovelse var mens hun gikk på videregående uten gifteplaner. Andre var med gifteplaner, men forholdet gikk skeis. Nå er hun forlovet for tredje gang (omtrent 15 år siden første forlovelse) og planlegger bryllup. Jeg ser ingen grunn til at man skal se på denne forlovelsen som mindre verdt bare fordi hun vært forlovet tidligere. Jeg vet at hun har tenkt nøye gjennom dette selv.

Selv har jeg vært forlovet før og bryllupsplanleggingen var i gang da det ble slutt. Så jeg er nå en "andregangsforlovet". Det betyr ikke at det ikke var seriøst og viktig den første gangen, selv om det ble slutt. Men jeg skal innrømme at dette var noe jeg tenkte ekstra mye gjennom da det ble aktuelt med nytt bryllup med ny partner. Vi snakket veldig mye om dette før jeg sa at jeg var klar for ny forlovelse med tilhørende bryllup. Det hadde ingenting med at jeg ikke visste om jeg ville leve livet mitt sammen men Mannen eller ikke, det at det var mange vanskelige følelser forbundet med frieri, forlovelse og bryllup for meg.

[Gjest O-Ren Ishii]

Jeg hadde ring på fingeren første gangen, det har jeg ikke nå. Rett og slett fordi jeg synes det er litt "rart",

Samme her, vi bestemte oss også for å ikke ha forlovelsesringer. Det var naturlig for oss begge.

[Vera Vinge]

Jeg kan også synes det er litt merkelig når det virker som mange tar lett på det med forlovelse, når jeg selv nesten så på det som like viktig som selve giftemålet. Men så tenker jeg at dette er personlige ting, som jeg egentlig ikke skjønner hvorfor andre skal bekymre seg for. Det er da uansett bedre å forlove seg tre ganger, uten å ha noen intensjon om å gifte seg, enn at man faktisk gifter seg med den første og beste, uten at det ligger noe seriøst i det. Det å forlove seg kan for noen bli det første skrittet i teste om forholdet er seriøst. Jeg kan ikke helt se at dette skal ødelegge for de som forlover seg for å gifte seg innen kort tid.

Selv om det kanskje virker litt umodent om man har vært forlovet tre ganger innen man er 20, så sier det meg samtidig at det er noen som ønsker noe seriøst, men at de bare ikke har funnet den rette ennå. Og det at man vil være seriøs (jeg tenker at det må være en eller annen form for seriøsitet bak selv den type forlovelse hvor man ikke har planer om å gifte seg), er jo en god egenskap i seg selv. Man kan dessuten fortsatt ha et ønske om å forlove seg "for alvor" når man er 25, selv om man har to havararte forlovelser bak seg. Man blir eldre og man forandrer seg. Da trenger ikke de to forrige forlovelsene bety så mye.

Endret 5. november 2008 av Vera Vinge

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner en som giftet seg med sin forlovede nr 4 i en alder av 25. I bryllupet presterte onkelen hennes i talen sin å si noe så taktfullt som "ja, du Kari du Kari, du er som et tre. En ny ring hvert år". Jeg tror ikke hun syntes det var like morsomt.

[Megana]

Som andre har skrevet før meg, forlovelse er noe mange gjør fordi det er "romantisk og koselig", det er blitt en trend å ha forlovelsesring på fingeren.

Men jeg tror dette er en trend for den yngre garde, mao de i 18-20 årene, når man blir litt eldre tror jeg man forandrer tankesyn til det som er "riktig" i mine øyne.

Jeg var også forlovet når jeg var en del yngre, det var vanlig, romantisk og koselig, det var ikke snakk om frieri og at vi skulle gifte oss, vi var altfor unge, kun "skal vi forlove oss?"

Nå er jeg eldre, ikke sammen med samme gutt, og har en "normal" tankegang. Jeg synes det er ubehagelig å si jeg har vært forlovet før, da det betyr noe helt annet, og så mye mer for meg nå.

Når jeg forlover meg med min kjære (vi snakker mye om det :rødme: ), vil det være fordi vi er klare for å gifte oss, ikke fordi det er koselig å være forlovet

[Gjest O-Ren Ishii]

Jeg kjenner en som giftet seg med sin forlovede nr 4 i en alder av 25. I bryllupet presterte onkelen hennes i talen sin å si noe så taktfullt som "ja, du Kari du Kari, du er som et tre. En ny ring hvert år". Jeg tror ikke hun syntes det var like morsomt.

Men kan fortså det ikke var like moro for bruden ja... Eller brudgommen for den saks skyld.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner en som giftet seg med sin forlovede nr 4 i en alder av 25. I bryllupet presterte onkelen hennes i talen sin å si noe så taktfullt som "ja, du Kari du Kari, du er som et tre. En ny ring hvert år". Jeg tror ikke hun syntes det var like morsomt.

Stakkars! Skulle nesten vært innført karantenetid med forbud mot nye giftemål for de som gifter seg så hyppig...

[Mamma1]

Ler så jeg griner jeg nå, det var hysterisk morsomt!

[Megana]

hehhehe stakkars stakkars brud. Tror jeg hadde blitt noe irritert på onkel etter dette (Håper forloveden visste dette)

Derfor det er en uting med fri bar

[Gjest Grafica]

Ja, helt enig, det er veldig trist.. Man ser også at de som forlover seg blir yngre og yngre, vgs-elever som knapt har råd til å kjøpe ringene..

Så man må ha dyre ringer for å være ordenlig forlova altså? Jaja, da skal jeg ringe forloveden, ehm, unnskyld, samboeren, og si at vi kan ikke gifte oss likevel, fordi vi har ikke dyre ringer...

Jeg vet om mange på min alder +/- som er forlova (jeg er straks 21), og flere som har barn. Men kun et annet par som går med seriøse gifteplaner. Jeg ser ikke på denne "forlovelsestrenden" som en uting. Veldig mange unge forlover seg for å vise for seg selv og andre at de mener det seriøst. De har kanskje ikke planer om å gifte seg innen et år eller to, men en gang i fremtiden. Forlovelse er ikke det det engang var, det er ikke et løfte om å gifte seg. Mer et ekteskap light, igjen blant de yngre. Man binder seg mer seriøst til hverandre.

Selv har jeg vært forlovet i snart to år, altså fra vi var 19, men har hatt planer om å gifte oss hele tiden. Det skjer til neste år.

[Mamma1]

Jeg sa ingenting om at man måtte ha dyre ringer, gjorde jeg? Jeg snakket om elever på vgs som knapt har råd til ringer i det hele tatt. Var bare et eksempel på at folk blir yngre og yngre når de forlover seg.

[Gjest Grafica]

Men må man ha ringer, da?