Gjest Gjest Skrevet 4. november 2008 #1 Skrevet 4. november 2008 En venn/bekjent som bor noen timer unna, som jeg ser skjelden, tenkte å komme til meg snart. Men sendte melding om at faren har kreft, så må være hjemme med han og følge med behandling osv.... Hva skriver jeg tilbake? Tenkte "å nei, er det alvorlig, hvordan går det med de, hva slags kreft er det" osv... Synd på både faren og de rundt. Men vil ikke være for trøstende heller, kan jo gå bra og bli frisk igjen... Hva skriver jeg?
Gjest Elastica Skrevet 4. november 2008 #2 Skrevet 4. november 2008 Jeg ville nok tingt tilbake i en slik situasjon, og droppet sms-kommunikasjonen.
Gjest Gjest Skrevet 4. november 2008 #3 Skrevet 4. november 2008 Jeg ville nok tingt tilbake i en slik situasjon, og droppet sms-kommunikasjonen. Og si hva? Jeg har mange gode tanker i hodet, men når det kommer til å snakke/skrive blir det bablete...
Gjest Gjest Skrevet 4. november 2008 #4 Skrevet 4. november 2008 Bare spørre om diagnosen, kanskje? La den andre prate, og spør utfra det h*n sier, ikke bestem deg på forhånd om masse ting du vurderer å si.
Pingting Skrevet 4. november 2008 #5 Skrevet 4. november 2008 (endret) Men vil ikke være for trøstende heller, kan jo gå bra og bli frisk igjen... ...så fordi han kanskje blir frisk, vil du ikke trøste? Jeg ville spurt etter diagnosen, om det går bra og om han trenger å snakke. Så tar man det derfra Endret 4. november 2008 av Pingting
Silmarill Skrevet 4. november 2008 #6 Skrevet 4. november 2008 (endret) I en slik situasjon bør du nok ringe til han! Du sier når du ringer, at du er kjempelei deg for dette (mao. forteller det du føler for denne situasjonen) og at du vil stille opp 100% for din venn i denne vanskelige perioden! Kanskje ikke spørre hva slags kreft det er i første omgang, men dersom han forteller det så er du selvsagt "lytter øre" Si at dere kan evt. møtes der han er så kan dere snakke om det om han vil det/føler for det! Om han ikke vil møtes å snakke om det, så si at han kan ringe deg når han føler for det! Endret 4. november 2008 av Silmarill
Gjest TS Skrevet 4. november 2008 #7 Skrevet 4. november 2008 Jeg ringte. Sa det som falt meg inn... Bl.a. at jeg ikke helt visste hva jeg skulle si, men at hvis han ville snakke, så er det bare å ta kontakt. Han snakket bare litt om det, var heldigvis ikke så alvorlig som jeg så for meg. Men kreft er jo skummelt uansett... Ble noen meldinger etterpå og han vet hvor han har meg. Takk for raske svar her!
Silmarill Skrevet 4. november 2008 #9 Skrevet 4. november 2008 Jeg ringte. Sa det som falt meg inn... Bl.a. at jeg ikke helt visste hva jeg skulle si, men at hvis han ville snakke, så er det bare å ta kontakt. Han snakket bare litt om det, var heldigvis ikke så alvorlig som jeg så for meg. Men kreft er jo skummelt uansett... Ble noen meldinger etterpå og han vet hvor han har meg. Takk for raske svar her! Så fint, husk at små ord er bedre enn ingen ord En trofast venn er et sterkt forsvar, og den som har funnet en slik har funnet en skatt...husk det. Vennskap øker lykken og minsker sorgene ved å doble våre gleder og dele det triste i to!
Gjest LindaKristin Skrevet 4. november 2008 #10 Skrevet 4. november 2008 Jeg ringte. Sa det som falt meg inn... Bl.a. at jeg ikke helt visste hva jeg skulle si, men at hvis han ville snakke, så er det bare å ta kontakt. Han snakket bare litt om det, var heldigvis ikke så alvorlig som jeg så for meg. Men kreft er jo skummelt uansett... Ble noen meldinger etterpå og han vet hvor han har meg. Takk for raske svar her! Så bra!FLINK du er!Er veldig vanskelig å gjøre slikt i en sånn situasjon.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå