Utroskap

[Gjest Filosof]

I nær sagt alle innlegg vedrørende utroskap blir det fordømt nord og ned, som i og for seg er riktig nok, det gjøres kanskje bare litt fort og uten tanke for at det kan ligge bakenforliggende grunner til det. Vel, mitt poeng er som følger:

De som i de aller fleste forum fordømmer utroskap mest og hardest virker å være de yngste medlemmer og gjester i de samme forumene. Slik har det vært i alle de år jeg har lest slike innlegg og undersøkelser. Likevel så forekommer utroskap som aldri før. Man skulle jo da anta at det er en viss form for rekruttering (av mangel på et bedre ord) til utroskapen.

Kan man da trekke konklusjonen at man lærer så lenge man lever? At man kanskje ikke skal være så fordømmende så raskt? At man på ingen måte vet da man er ung hva slags liv man havner opp i som voksen?

Jeg forherliger på ingen måte utroskap, jeg liker det ikke heller, men jeg velger å alltid la være å dømme andres liv. Det kan være mye jeg ikke vet som gjør at noen velger den ene eller andre vei.

Andre tanker/innspill?

[Perhaps]

Jeg tror du må ha rett. Samtidig er det vanskelig å være nøytral når man diskuterer utroskap fordi det er knyttet alt av følelser og det næreste folk har til utroskapsdebatter. Det er et ganske sårt tema.

Det må være svært vanskelig for folk å erkjenne at dere kone/mann/partner har vært eller kommer til å være utro. Utroskap er svik av tillit og berører innerst i sjelen til folk. Det er et svært vanskelig tema.