Hva synes du?

[Gjest TS her]

Hva ville du gjort om du var i min situasjon!

Traff kjæresten ganske tidlig, var bare 17år. Det er nå 4 år si.

Jeg begynner å innser at det var ganske tidlig. Jeg har kun hatt sex med han.

Jeg er en del finere enn han og får dermed en del oppmerksomhet fra menn.

Han får relativt lite oppmerksomhet fra andre kvinner.

Kjæresten min er på (nesten) alle måter perfekt. Det er han jeg vil ha for resten av livet er jeg ganske sikker på.

MEN jeg føler jeg går glipp av "livet". Tanken på at jeg aldri får flørte, danse, rote, ha ONS... får meg innestengt. Jeg er bare 21 år og får aldri være forelsket igjen. Jeg får liksom ikke leve singellivet...

Skulle ønske kjæresten min kunne si: " Det er helt greit at du får riste av deg, jeg skal ikke gå ifra deg for det. Hvis du er redd jeg skal ut å ha sex med andre så trenger du ikke være redd". Jeg gir deg 6 månder på å ha det gøy, før du binder deg til meg for resten av livet....

Men dette kan jeg nok bare glemme!

Ikke gi meg pepper nå, jeg ønsker bare å oppleve livet før jeg binder meg til han... Vi lever bare en gang!

Typen min har ingen peiling på at jeg tenker slik som jeg gjør. Han tror jeg bare vil ha han. Jeg vil jo det for som mann for fremtiden min, men jeg har ikke fått levd ungdomslivet!

Kan også nevne at vi har festet lite når vi har vært sammen!

[Gjest Gjest]

Du vil jo komme til å leve som en trykk-koker i årene som kommer, og bruddet vil sannsynligvis komme når du/dere er i 30-årene og har barn.

Hvorfor ikke bare ta den konsekvensen de aller fleste gjør, nemlig avslutte tenåringsforhold? Dette forholdet vil det underveis ikke komme noe godt ut av.

[¤flicka¤]

Hvorfor tror du at forholdet til kjæresten din hadde vært bedre dersom du hadde festet mer og ligget med andre før du ble sammen med ham? På hvilken måte skulle det styrke det nåværende forholdet ditt dersom du fikk lov til å "leve singellivet" i en periode?

Tror du virkelig på det selv?

Forresten "ha det gøy før du binder deg" høres ikke spesielt bra ut, det skal være gøy etter at du har bundet deg til noen også. Tenk deg godt om!

[Gjest StockDama]

Du får jo høre med han om det er greit, men da må selvfølgelig han også få lov til å herje rundt.

[Pingting]

...hvis du har så stort behov for å rote rundt og ligge med folk du ikke kjenner sier vel egentlig det mer enn nok om forholdet ditt...?

[Sparta]

Det virker som om du allerede har bestemt deg for å bryte ut av forholdet - og kanskje trenger du det. Du er ung og har vært i et forhold lenge. Kjeder du deg? Søker du spenning? Husk bare at det er ingen garanti for noe som helst.

Det er ingen garanti for at du vil forelske deg i en annen (som er mer fantastisk enn han du er sammen med nå), det er heller ingen garanti for at det blir dere to...

Det jeg prøver å si er at du bør tenke deg godt om - ofte vet man ikke hva man har har før det er borte...

Men det er også du som skal leve ditt liv, og du er nødt til å høste dine egne erfaringer - på godt og vondt.

Du finner ut av det!

Lykke til!

[Gjest farge]

Og så kommer du til å få deg en smekk når det viser seg at han finner seg ny kjæreste og lever lykkelig videre etter kort tid. På tross av at du er "finere" enn ham...

[Glynis]

At folk ikke snur seg etter han på gaten betyr da ganske lite, med en gang du gir slipp på han kan det være han finner seg noen som bryr seg om ham og synes han er perfekt. Og det kan godt være ei som er 'finere' enn deg.

Flørting/dansing/roting/ONS er svært lite givende i lengden, tro meg.

Hvis du føler deg innestengt i forholdet, så greit, men du kommer garantert til å bli skuffet.

Hva jeg ville gjort? Hatt det gøyere MED kjæresten min, hvis jeg virkelig så for meg et liv med ham. Dratt på fest med han, eventuelt uten ham, men også uten å hore.

Hvis du studerer ville jeg anbefalt deg å ta et semester i utlandet, så får du litt selvstendighet og massiv festing. Og nei, ikke med roting.

[Apollon]

Hvis du studerer ville jeg anbefalt deg å ta et semester i utlandet, så får du litt selvstendighet og massiv festing. Og nei, ikke med roting.

Dette er i hvert fall beste oppskriften på brudd. Da jeg var student var det mange som kom til studiestedet med kjæreste hjemme, men knapt en eneste som hadde samme kjæreste etter ett semester. (Herlig, herlig, men farlig, farlig...)

Endret 4. november 2008 av Apollon

[Pingting]

Dette er i hvert fall beste oppskriften på brudd. Da jeg var student var det mange som kom til studiestedet med kjæreste hjemme, men knapt en eneste som hadde samme kjæreste etter ett semester. (Herlig, herlig, men farlig, farlig...)

Jeg kom hjem til kjæreste, jeg! Men så var jeg gså 23 før jeg dro vekk, og hadde heller ikke noe behov for å rote rundt...

[Gjest hu derre]

Jeg kan forstå deg.

Jeg tenker akkurat slik faktisk. Jeg var også 17, hadde bare hatt en annen kjæreste som varte et par måneder.

Han er alt jeg kan ønske meg, og behandler meg som en gudinne. Alikevel vil jeg ikke flytte sammen med han, jeg er nå 20.

For jeg vil skape noe selv, forme mitt eget liv, gjerne sammen med en gutt.

Men typen min er noen år eldre, og er derfor veletablert med hus og bil og hele pakka. Så det er ikke aktuelt med han, nei, jeg må isåfall flytte inn til han og tilpasse meg hans liv.

Dette gnager i meg, stadig. Jeg vil dele livet mitt med han, men ikke enda...

Jeg vil oppleve, leve som en typisk fattig student.

Men ikke miste gutten min jeg elsker så høyt.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner et par som lignet dere; ble etablerte litt fort litt tidlig, og hvor spes hun etterhvert ble frustrert over at "livet gikk forbi henne" før hun fikk levd. Hun var også utseendemessig mer attraktiv en ham, og fikk alltid mye oppmerksomhet fra andre menn.

Det endte med at de gikk fra hverandre. I begynnelsen slet han veldig, for han hadde ikke hatt samme trangen til singel-livet. Men dette gikk seg til, han fant etterhvert ut at han kanskje ikke hadde hatt det optimalt i samlivet han heller, omstilte seg, og fant etter en stund en ny dame og giftet seg.

Hun derimot, som var den som faktisk brøt ut av forholdet, sliter fryktelig. Det var greit en stund, men så falt livet sammen, det føltes for usikkert og hun ønsker alt tilbake. Og spes nå som hun ser eks'en litt på avstand. De har mye kontakt pga felles barn. Det hun sier selv er at selvom hun tenkte over dette i lang tid, så gjorde hun den feilen at hun bestemte seg for at løsningen kun lå i henne, og ikke noe de evt kunne reparert sammen.

Var jeg deg, ville jeg snakket med kjæresten og så prøvd å gjøre en innsats begge to. Man er alltid to i et forhold, og er det en ørliten mulighet til å rette opp ting sammen, så synes jeg det er verdt å prøve.

[Gjest *Mim*]

Hvis du trenger å feste, rote og ha ons'er, så må du jo bare gjøre det. Husk å gjøre det slutt med kjæresten først. Det høres ut som om dere har behov for å gå litt ulike veier.

[Gjest Gjest_tussa_*]

... og om at han mot all formodning skulle si "ja, gå nå ut å fest jenta mi " i 6 måneder... Det er ingen garanti for at 1. Du vil ha han etter 6 mnd ? Følelser og miljøet rundt deg endrer seg, og plutselig vil du kanskje ikke ha han lenger, og da har du 1. "mista" han du ville egentlig ha. 2. Du finner ut at det er det du ville, og gjør endelig slutt på forholdet. ?

Okei, så det er selvfølgelig morsomt å flørte litt og få oppmerksomhet, ha en kul kveld på byn og danse med folk etc, men den extra ONS`n eller rotinga i hjørnet på diskoteket gir deg ikke SÅÅÅ mye ekstra "Kult".. Men du må iallefall være klar over at du mister nok mye av sikkerheten du har følt til nå med denne typen din, hvis du velger å kjøre denne stilen =)

[camilla*]

Skulle ønske kjæresten min kunne si: " Det er helt greit at du får riste av deg, jeg skal ikke gå ifra deg for det. Hvis du er redd jeg skal ut å ha sex med andre så trenger du ikke være redd". Jeg gir deg 6 månder på å ha det gøy, før du binder deg til meg for resten av livet....

Min eks sa akuratt det samme.

Vi var unge, han hadde ikke festet og rast fra seg, men så hvordan kameratene levde og herjet på. Jeg hadde "rast fra meg" før jeg traff han.

Jeg sa selvfølgelig nei, men at om det skulle være noe slikt måtte vi begge kunne herje og flørte , ha ons osv. Ikke var det sikkert jeg ville ha han tilbake etter denne periode, og traff jeg en ny som jeg forelsket meg i og ble sammen med så kunne jeg ikke love at vi to skulle prøve igjen når det passet eks.

Han ville at jeg skulle vente på han, og godta at han fikk rast ra seg, siden jeg hadde gjort det før jeg traff han. Noe så egoistisk..

Enden på visa var at vi fotsatte å være sammen , men denne rastløsheten drev han ut på mye fest og flørt. Det ble slutt, og han flørtet og hadde mye ons. Mye fest , mye damer.

Jeg møtte like etter han som idag er min mann.

Min eks er fortsatt singel, har hatt flere samboere, har ett barn.

Han sier hver gang vi treffes (treffes sjeldent) at han gav fra seg det beste han noen gang hadde hatt, og han angrer.

han fikk det han ønsket - "å leve livet sitt". Men jeg satt ikke og ventet på han. Man kan ikke få i både pose og sekk.

Hvordan det hadde gått om han hadde undertrykt denne lengselen?

Aner ikke..

psst - jeg var og "også finere enn min eks " (kan man si slikt?) men det gjorde meg ingenting. Det var han jeg ville leve sammen med - der og da. Men etter at han ville ut og prøve andre så fant jeg jo fort ut at en slik mann (gutt) ville ikke jeg ha..

Du kan ende med at du mister han. Sjangsen er stor for det. For å kunne la en man er glad i få rote og ha ons med andre gjør noe med følelsene til en, og de følelsene VIL forandre seg hos gutten din uansettt hva du og han tror og sier.

Så tror egentlig du må velge her, han eller "leve livet"

[Pingting]

Dette gnager i meg, stadig. Jeg vil dele livet mitt med han, men ikke enda...

Jeg vil oppleve, leve som en typisk fattig student.

Men kan du ikke gjøre det da?

Skaff deg en hybel selv, dra på fester uten ham og ha det gøy med ham andre ganger. Det er fullt mulig å gjøre begge deler, man MÅ jo ikke bli samboer med en gang heller!

[Jigva]

Har rast fra meg i lange tider før jeg møtte min nåværende kjæreste.

Det er ikke så gjevt som man skal ha det til.

Mye ensomme netter, vonde følelser, forelskelser, dumping.

Mye moro til tider også, men for meg var det ikke verdt det.. jeg visste ikke lenger hva kjærlighet var og lette hele tiden etter han som jeg ville forelske meg i, men turde aldri å forelske meg likevel.

Det tok meg lang tid å forstå at jeg faktisk ville satse på kjæresten min. Grunnen til det var at kjøttmarked ute på byen "gjorde noe" med meg. Jeg hatet den følelsen det ga meg..

Idag er det så utrolig deilig å endelig ha kommet bort fra det.

Å føle seg elsket er så utrolig mye bedre enn å "leke" seg hver helg.

Men, om du er rastløs i forholdet og føler at dette er det eneste rette så er det jo bare en ting å gjøre.

[Gjest TS her]

Da velger jeg selfølelig kjæresten min For bedre mann enn han, finner jeg ikke:)

[Gjest Gjest_christina_*]

Jeg er 18 år, og har vært sammen med kjæresten min i to år.. Men vi hadde for en liten stund siden et brudd.. Jeg hadde ikke kommet over han overhodet så jeg kan ikke uttale meg om hvordan singellivet er uten å ha følelser for noen.. Men det der er lite å skryte av altså De fleste går ikke ut 5 dager i uken, og de dagene du ikke er ute og "raser" fra deg så føler man seg veldig ensom.. Jeg er sånn som danser med gutter selv om jeg har kjæreste, men noe mer er jeg ikke ute etter uansett.. Mange av mine single venner som sier at jeg må leve livet og rote med gutter osv, men med en gang de får kjæreste selv så er det plutselig myye koseligere å ha kjæreste. Men flere av mine venninner er sånne som lengter etter å rote med noen på byen, og de har faktisk slått opp med kjærestene sine for å så bli sammen med de noen mnd senere:S Dette er litt for spes for meg, men det tok ikke lange tiden før de skjønte at det ikke var noe for de:P Hun ene var vel ute èn gang og ikke rotet med noen.. Men føler du at du ikke klarer å se for deg en fremtid med han så flytt for deg selv og fest så mye du vil og ha det gøy.. Men jeg tror du kommer til å forstå fort at du ikke vil det.. Jeg er ute iaf en gang i uken, men jeg vil mye heller ha med kjæresten enn å dra alene..

[chatti]

Hva ville du gjort om du var i min situasjon!

Traff kjæresten ganske tidlig, var bare 17år. Det er nå 4 år si.

Jeg begynner å innser at det var ganske tidlig. Jeg har kun hatt sex med han.

Jeg er en del finere enn han og får dermed en del oppmerksomhet fra menn.

Han får relativt lite oppmerksomhet fra andre kvinner.

Kjæresten min er på (nesten) alle måter perfekt. Det er han jeg vil ha for resten av livet er jeg ganske sikker på.

MEN jeg føler jeg går glipp av "livet". Tanken på at jeg aldri får flørte, danse, rote, ha ONS... får meg innestengt. Jeg er bare 21 år og får aldri være forelsket igjen. Jeg får liksom ikke leve singellivet...

Skulle ønske kjæresten min kunne si: " Det er helt greit at du får riste av deg, jeg skal ikke gå ifra deg for det. Hvis du er redd jeg skal ut å ha sex med andre så trenger du ikke være redd". Jeg gir deg 6 månder på å ha det gøy, før du binder deg til meg for resten av livet....

Men dette kan jeg nok bare glemme!

Ikke gi meg pepper nå, jeg ønsker bare å oppleve livet før jeg binder meg til han... Vi lever bare en gang!

Typen min har ingen peiling på at jeg tenker slik som jeg gjør. Han tror jeg bare vil ha han. Jeg vil jo det for som mann for fremtiden min, men jeg har ikke fått levd ungdomslivet!

Kan også nevne at vi har festet lite når vi har vært sammen!

Hei...jeg kjenner igjen meg selv når jeg var på din alder....du må ta et valg du egentlig ikke skjønner konsekvensen av..tenkt deg godt om...er viktig å vite hvem du er, hva du vil med livet ditt...opplev å få fyllt behovene dine...det være seg å flørte, ha sex med andre, skole, utdanning, reise, oppleve andre mennesker og kulturer....sett opp en liste med hva du ønsker deg utav livet ditt, sett deretter opp ei liste over hva typen din gir deg...sammenlign...så har du svaret...

Lykke til