Gjest Gjest Skrevet 3. november 2008 #1 Skrevet 3. november 2008 La oss si at man har en bekjent/venn som er veldig hyggelig og grei, men man føler ikke at man er helt på bølgelengde med henne. Personen ber deg hele tiden med ut på ting, og man føler seg som et rasshøl fordi det ikke er noe vondt i henne. Hvordan takler man en slik situasjon? Bør man si rett ut at "dessverre, men jeg føler ikke at vi passer sammen"? Eller skal man finne på unnskyldninger for å ikke kunne bli med på ting? Jeg føler liksom at begge deler blir galt.
Blåklokke Skrevet 3. november 2008 #2 Skrevet 3. november 2008 Denne tråden skal jeg følge med på. Har hatt dette problemet et par ganger selv.
Gjest Gjest Skrevet 3. november 2008 #3 Skrevet 3. november 2008 Hun tar sikkert hintet hvis du takker nei gjentatte ganger . Jeg hadde nok begynt å le og trodd at vedkommende var smårar , dersom noen hadde sagt : " dessverre, men jeg føler ikke at vi passer sammen" hvis jeg hadde spurt noen om de ville finne på noe hehe . Syntes ikke du skulle finne på unnskyldninger , bare si at det ikke passer , ikke vil etc
Gjest Gjest Skrevet 3. november 2008 #4 Skrevet 3. november 2008 Syntes ikke du skulle finne på unnskyldninger , bare si at det ikke passer , ikke vil etc Hva hvis det helt åpenbart passer?
Gjest Gjest Skrevet 4. november 2008 #5 Skrevet 4. november 2008 Hva hvis det helt åpenbart passer? Da burde jo vennen ta hintet! Er jo bare å trekke seg unna. Ikke ta telefonen like mye, og bare "gli fra hverandre". Synes også det høres dumt ut med "vi passer ikke helt sammen". Kan like godt slenge på "det er ikke deg.. det er meg", eller "kanskje en annen tid - et annet sted..."
¤flicka¤ Skrevet 4. november 2008 #6 Skrevet 4. november 2008 Hvorfor er det akseptert å dumpe venner på denne måten (altså ved å trekke seg unna og unngå personen), mens det er helt forkastelig å gjøre det samme med en kjæreste?
Gjest Gjest Skrevet 4. november 2008 #7 Skrevet 4. november 2008 Synes også det høres dumt ut med "vi passer ikke helt sammen". Kan like godt slenge på "det er ikke deg.. det er meg", eller "kanskje en annen tid - et annet sted..." Jeg har sagt dette mange ganger til mennesker som maser uten stopp. "Beklager, men vi har ingenting til felles og jeg har ikke lyst til å tilbringe tid med deg". Tar de ikke et hint så får de tåle den brutale sannhet.
Gjest Gjest Skrevet 4. november 2008 #8 Skrevet 4. november 2008 Hvorfor er det akseptert å dumpe venner på denne måten (altså ved å trekke seg unna og unngå personen), mens det er helt forkastelig å gjøre det samme med en kjæreste? Fordi en kjæreste er nettopp det, og ikke bare en venn. En kjæreste er en man har knyttet seg til sterkere enn en venn, ergo er det andre regler som gjelder. På samme måte som at man kan ha flere venner, men bare én kjæreste. Jeg ville gått for unnvikelsestaktikken. Man tar hintet etter en stund. Jeg har blitt "dumpet" på det viset selv Når man får avslag nr ørten så begynner man å gå lei, og finner andre å være med i stedet.
Jade Skrevet 4. november 2008 #9 Skrevet 4. november 2008 Ta henne med på noe du synes er kjempegøy!! Ta med veninner som er kjempelik deg selv + denne veninnen du ikke passer så godt sammen med. Vær dere selv, og kos dere. Enten tør hun opp og viser sitt egentlige selv, som egentlig er slik dere er. Eller så finner hun ut at dere ikke passer så godt sammen, og slutter å be deg med på ting
Gjest Gjest Skrevet 5. november 2008 #10 Skrevet 5. november 2008 Jeg synes det kommer veldig an på venninnen. Hvis det er en du ikke er så nære med så kan det vel dø ut. Men hvis det plutselig skjærer seg med en venninne som du har kjent lenge og vært veldig knyttet til så er det en feig og dårlig måte å kutte ut ting på bare å la det dø ut av seg selv. Synes jeg da!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå