Far henter barna når det passer seg for han

[Gjest Gjest_ida_*]

Kjenner jeg er skikkelig lei nå. Skal prøve å forklare så godt jeg kan.

Vi har en skriftelig avtale om at far skal ha barna en dag i uken, og annen hver helg. Dette fungerer så lenge barna ikke er syke, eller at de har fritidsaktiviteter de skal på. Han klarer ikke å stille opp om to av barna har noe de skal på. Og han kan heller ikke kjøpe klær til aktivitetene. Har krevd at han gjør dette i.o.m at han ikke leverer tilbake de tingene jeg sender med ungene.

Nå i det siste ville han ha eldste barnet på en dag i uken, og de to minste en annen dag i uken, for da klarer han å unngå å ha de på aktivitesdager. Vi er uenig i dette, men han stiller opp og henter eldste jenta på skolen når hun er ferdig. Uten mitt samtykke. Sender meg bare en melding om at jeg har NN hos meg. Kjenner jeg begynner å bli lei av alt.

Han har aspergers syndromet, noe som har kommet frem de senere år. Utrolig vanskelig å samarbeide med han, og kjenner at frustrasjonen topper seg.

Noen som har gode råd

[Gjest men]

Hvis han ikke klarer å følge opp flere aktiviteter, utstyr osv, hvorfor tilrettelegger du ikke da for at han kan fordele samværet slik at det er størst sjanse for at det blir vellykket? Det synes jeg du skal spørre deg selv om.

Selvsagt skal du og barna ha forutsigbare avtaler, men da må du jo være villig til å lage avtaler som også fungerer for ham med hans medisinske tilstand.

[Gjest Gjest]

Lag en AV-TA-LE.

Uten noe om og men, uten alle de hensyn og diskusjoner dere ellers må ta. At din eks har Aspergers er jo trist, men han er pappa og må ta beslutningene på litt lengre sikt enn fra dag til dag. Hvis den belastningen han har nå er for mye, så får dere heller gå ned i antall dager.

Poenget er: faste avtaler, ikke noe rom for diskusjon, ikke noe rom for beslutninger i siste liten.

Tro meg, det er greiere for alle.

[Bellatrix]

Enig med men. Hvis han stiller opp, men har problemer med ungenes aktiviteter så bør han kunne ha de de gangene de ikke er på aktiviteter, eventuelt at du hjelper han i forbindelse med aktivitetene (som innkjøp o.l.).

[Gjest Gjest]

Javel, så fordi at far har den diagnosen han har, så må mor svelge hva som helst og legge til rette på alle måter? Jeg ville syntes det var mer naturlig at far hentet hjelp fra andre personer enn mor. Det er jo snakk om en dame som har tre barn på heltid, bortsett fra når det passer far å se den ene eller den andre. Og så skal hun da legge til rette for fine dager og hjelpe til med innkjøp?

Jeg synes fokus her blir vanvittig feil. Det er far som er far til barna sine. Klarer han ikke å ha alle samtidig, eller klarer han ikke å forholde seg til en avtale, så er det faktisk ikke mors sak å rydde opp i det.

[Bellatrix]

Klarer han ikke å ha alle samtidig, så er det faktisk ikke mors sak å rydde opp i det.

Ser du ikke at han prøver å rydde opp i det, ved å forandre på avtalen sånn at han skal kunne klare å ta seg av barna?

Nå i det siste ville han ha eldste barnet på en dag i uken, og de to minste en annen dag i uken

[Gjest Gjeste Blondie65]

Javel, så fordi at far har den diagnosen han har, så må mor svelge hva som helst og legge til rette på alle måter? Jeg ville syntes det var mer naturlig at far hentet hjelp fra andre personer enn mor. Det er jo snakk om en dame som har tre barn på heltid, bortsett fra når det passer far å se den ene eller den andre. Og så skal hun da legge til rette for fine dager og hjelpe til med innkjøp?

Jeg synes fokus her blir vanvittig feil. Det er far som er far til barna sine. Klarer han ikke å ha alle samtidig, eller klarer han ikke å forholde seg til en avtale, så er det faktisk ikke mors sak å rydde opp i det.

Men det er vel i mors interesse at barna har samvær med sin far? Det er vel også i mors interesse at samarbeidet med far fungerer?

Det er ikke dermed sagt at hun skal være mor for han også - men slik tråden her startet virker mor litt sånn "min måte eller ingen måte". At far tar seg til rette er selvsagt ikke greit, men da får de ta en tur på familievernkontoret og drøfte LØSNINGER og muligheter.

Og ja jeg forstår også at mor trenger avlastning - i form av at alle ungene er ute av huset samtidig. Men hvis far ikke er i stand til det, hva da? Er det ikke da bedre å tilrettelegge ting slik at ungene kan få best mulig samvær med sin far og så får mor søke avlastning i form av hjelp fra de rundt seg?

[Gjest ts]

Vi har en avtale om at han skal ha de på ons, men han har bråsnudd pga aktivitetene han ikke klarer å følge opp.

Problemet her er nå at jeg er så sliten av å hele tiden inntrette meg etter ham for at han skal få ha ungene. Han sender unger uten ransel på skolen, uten penal, uten skolebøker. Han velger å ikke gjøre lekser med de, dermed gjør vi alle leskene her hjemme. Han tar ikke på de vinterjakker når det er kaldt. Jeg gir beskjed om at jeg setter støvler ut på morgenen når det regenr, han gidder ikke å komme innom for å hente disse.

Nå har han best seg for at han skal hente eldste i morgen, og dette uten mitt samtykke. Han bare gjør det. Nytter ikke med en avt, fordi han har bestemt seg.

Han har ny dame, så jeg kan igrunn ikke blande meg inn i deres forhold

[Gjest Gjeste Blondie65]

Vi har en avtale om at han skal ha de på ons, men han har bråsnudd pga aktivitetene han ikke klarer å følge opp.

Hvorfor kan han ikke ha alle 3 ungene på tirsdager istedet for onsdager da?

Problemet her er nå at jeg er så sliten av å hele tiden inntrette meg etter ham for at han skal få ha ungene. Han sender unger uten ransel på skolen, uten penal, uten skolebøker. Han velger å ikke gjøre lekser med de, dermed gjør vi alle leskene her hjemme. Han tar ikke på de vinterjakker når det er kaldt. Jeg gir beskjed om at jeg setter støvler ut på morgenen når det regenr, han gidder ikke å komme innom for å hente disse.

Mener du at han skal bruke den ene kvelden han har i uken på lekser med dem?

Ja barna skal ha på vinterjakker og støvler når det regner. Kanskje ungene skal slutte å overnatte hos han når det er skoledag dagen etter - så slipper du dette marerittet med feil klær på i forhold til været.

[Gjest Gjest]

Selvfølgelig skal han gjøre lekser med ungene, de har ukeplaner og skal gjøre lekser hver dag. Det er faktisk ikke greit at at han dropper slik ut fordi dette passer han best.

For meg hadde det vært aller best om han ikke hadde hatt ungene i uken, mindre frustrasjoner. For barna sin del så har jeg latt det hele skure å gå, men nå er jeg så frustrert at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre.

[Gjest Gjest]

Ser du ikke at han prøver å rydde opp i det, ved å forandre på avtalen sånn at han skal kunne klare å ta seg av barna?

Nei, beklager, jeg ser ikke helt den. Ikke så lenge han har tid til kjæreste og jobb og venner, i hvert fall (det vet jo ikke jeg noen ting om, men funksjonsnivået skal være rimelig lavt for å ikke kunne ha en avtale om sine egne barn).

så slipper du dette marerittet med feil klær på i forhold til været.

Var den litt spydig?

Det er ikke en forelders stolthet det er snakk om med matchende klær og vær, det er snakk om at hvis barn ikke er kledd riktig så kan de ikke ha det gøy verken på skolen eller SFO! Hvor festlig er det å være den som fryser og griner med valne fingre hver eneste turdag? Har de forresten med seg kakao og pølser som de andre klassekameratene koser seg med?

Men jeg synes du har et godt forslag i å rett og slett bytte dag. Hvis onsdag er for vanskelig for far, så ta tirsdag. Og annenhver helg, hvis han klarer det. Hvis han ikke klarer det, så kan han ikke avlyse dagen før, men heller ta tredjehver helg, da. Det handler ikke om å ha rett eller være vrang. Kompromissvilje og evnen til å se løsninger er en god ting.

Men jeg må si jeg er forbauset over holdningene til samværsforelder her. Som aleneforelder i mange år blir jeg rimelig oppgitt over at fars lidelse her settes på en pidestall, som en unnskyldning til å ikke gjøre det en far skal, i hvert fall i ti lusne prosent av tiden. Mens noen andre tar vare på de resterende nitti, uavhengig av diagnoser, dårlig råd og lungebetennelser. Men det er visst ikke så farlig, så lenge far får hvile ut og ha det fint!

[Gjest Gjest]

Nei, beklager, jeg ser ikke helt den. Ikke så lenge han har tid til kjæreste og jobb og venner, i hvert fall (det vet jo ikke jeg noen ting om, men funksjonsnivået skal være rimelig lavt for å ikke kunne ha en avtale om sine egne barn).

Var den litt spydig?

Det er ikke en forelders stolthet det er snakk om med matchende klær og vær, det er snakk om at hvis barn ikke er kledd riktig så kan de ikke ha det gøy verken på skolen eller SFO! Hvor festlig er det å være den som fryser og griner med valne fingre hver eneste turdag? Har de forresten med seg kakao og pølser som de andre klassekameratene koser seg med?

Men jeg synes du har et godt forslag i å rett og slett bytte dag. Hvis onsdag er for vanskelig for far, så ta tirsdag. Og annenhver helg, hvis han klarer det. Hvis han ikke klarer det, så kan han ikke avlyse dagen før, men heller ta tredjehver helg, da. Det handler ikke om å ha rett eller være vrang. Kompromissvilje og evnen til å se løsninger er en god ting.

Men jeg må si jeg er forbauset over holdningene til samværsforelder her. Som aleneforelder i mange år blir jeg rimelig oppgitt over at fars lidelse her settes på en pidestall, som en unnskyldning til å ikke gjøre det en far skal, i hvert fall i ti lusne prosent av tiden. Mens noen andre tar vare på de resterende nitti, uavhengig av diagnoser, dårlig råd og lungebetennelser. Men det er visst ikke så farlig, så lenge far får hvile ut og ha det fint!

På tirs har alle tre barna aktiviteter de går på. De har aktiviteter hver eneste dag, og ons er den beste dagen ifh skole. De har gym dager, og han sender ikke med gymtøy, eller tar hjem gymtøyet som jeg har sendt med. Ergo sitter jeg uten gymtøy neste gang de har gym. Eller turdager, hvor jeg sender med yngstebarnet to ransler, en til turdagen og en til skolen dagen etter. Da kommer han hjem uten tur ranselen, slik at neste gang han har turdag, så har han ikke tur ransel.

Det er faktisk vanselig med hele samværet med far, fordi han ikke leser ukeplaner. Jeg har gitt ham passord slik at han kommer seg inn på fronter, men dette ignorer han helt.

Jeg må passe på at han får beskjed om alt som skjer. Og selvom jeg gir beskjed dagen før, så klarer han å glemme at en av de skal i bursdag.

Jeg forstår på en måte at noen reagerer, ettersom at han har en diagnose. Men skal jeg hele tiden ta hensyn til dette? Skal jeg alltid ta hensyn til at han har aspergers og imøtekomme hans krav?

Han er en fult ut oppegående mann med en god jobb som han fungerer utmerket i. Han har samboer, og hva han har av venner aner ikke jeg. Han fungerer i allefall utmerket i dagliglivet. Han tjener mer enn hva jeg tjener, men sier at han ikke har råd til å kjøpe klær til aktiviteter. Her er det ikke snakk om at jeg skulle ha vært behjelpelig med innkjøp. For han vil ikke

[Gjest men]

Skal jeg alltid ta hensyn til at han har aspergers og imøtekomme hans krav?

Han kommer alltid til å være faren til barna dine, uansett hvor mye du angrer på akkurat det valget.

Jeg forstår også overskriften slik at to av deres barn også har diagnosen. Signaliserer du til barna dine at han ikke er verdt noe som far fordi han ikke har tilstrekkelig ryddighetssans, så kan det også virke inn på deres selvbilde og trygghet.

[Gjest Gjest]

Jeg forstår på en måte at noen reagerer, ettersom at han har en diagnose. Men skal jeg hele tiden ta hensyn til dette? Skal jeg alltid ta hensyn til at han har aspergers og imøtekomme hans krav?

Du er nødt til å ta hensyn, ja.

Og jeg synes en åpenbar konsekvens her er at mannen faktisk ikke er istand til å ha overnattingssamvær på en ukedag. Han takler tydeligvis ikke det praktiske rundt det. Da må du ta ansvar og stoppe det overnattingssamværet.

Kontakt familievernkontor og eventuelt advokat for hjelp. Du ser jo at barna dine lider under dette - ta ansvar for dem!

[Gjest regine ii]

Du er nødt til å ta hensyn, ja.

Og jeg synes en åpenbar konsekvens her er at mannen faktisk ikke er istand til å ha overnattingssamvær på en ukedag. Han takler tydeligvis ikke det praktiske rundt det. Da må du ta ansvar og stoppe det overnattingssamværet.

Kontakt familievernkontor og eventuelt advokat for hjelp. Du ser jo at barna dine lider under dette - ta ansvar for dem!

Dette er jeg veldig enig i!

Du som har omsorgen har i siste instans ansvaret for at barna har det bra. I verste fall kan det brukes mot deg dersom du ikke også sørger for at barna har det bra hos far. Og det er ikke bra når de kommer på skolen uten nødvendig utstyr eller uten at de har gjort lekser.

Ta en runde med familiekontoret, evt. gå rett på med advokat. Da skjønner muligens denne faren at han ikke bare kan ture fram som han vil, og du får muligens en mer forutsigbar hverdag, mens barna garantert får en mye bedre hverdag.

Far er voksen - og det må forventes det samme av han som av andre voksne. Greier han ikke forpliktelsene som følger med samvær, da kan han heller ikke ha fulle rettigheter i fht. til det - fordi det går utover barna. Det er ikke slik at samvær uansett hvordan far oppfører seg er til det beste - selv om jeg ser at flere her nærmest argumenterer med det. Det er selvsagt viktig at ungene har et godt forhold til sine foreldre, men det må alltid være BARNAS behov som settes først, ikke særheter og krav fra samværsforelder.

lykke til - tror du må innse at far er som han er, og at du må legge helt andre premisser for samarbeidet for at dette skal funke. Det er ingen grunn til at du skal fortsette å hoppe når han sier hopp...

[Gjest Gjest]

Enig med regine.

Her må far bestemme seg. Er han en normal far med normale rettigheter og istand til å ta normalt ansvar? I så fall må han ta det ansvaret og slutte å unnskylde og bortforklare og kreve særrettigheter.

Eller har han en sykdom som gjør at han ikke klarer det? I det siste tilfellet må han ta konsekvensene og forstå at han ikke kan pukke på vanlige rettigheter. Hvis han ikke forstår det selv, må mor gjøre det for ham. Dette dreier seg om at barna skal få det de trenger.

Og til den som skrev at barna ikke skal gjøre lekser hos far - klart de skal det! Er ikke det hele poenget med midtukesamværet - at far også skal ha ansvar for noe av barnas hverdag? Hvis denne faren ikke klarer å ta hverdagsansvar, kan han heller ikke ha det.

[Gjest mortil3]

Enig med regine.

Her må far bestemme seg. Er han en normal far med normale rettigheter og istand til å ta normalt ansvar? I så fall må han ta det ansvaret og slutte å unnskylde og bortforklare og kreve særrettigheter.

Eller har han en sykdom som gjør at han ikke klarer det? I det siste tilfellet må han ta konsekvensene og forstå at han ikke kan pukke på vanlige rettigheter. Hvis han ikke forstår det selv, må mor gjøre det for ham. Dette dreier seg om at barna skal få det de trenger.

Og til den som skrev at barna ikke skal gjøre lekser hos far - klart de skal det! Er ikke det hele poenget med midtukesamværet - at far også skal ha ansvar for noe av barnas hverdag? Hvis denne faren ikke klarer å ta hverdagsansvar, kan han heller ikke ha det.

Kunne ikke vært mer enig!! Har en sønn med asbergers og det skal jaggu meg ikke være en unnskyldning for å avskrive seg ansvar.

[Gjest Gjest]

Det er i de baner jeg også har tenkt, men vil da bli advokat. Fam kontoret har prøvd. Sykehuset prøvde å hjelpe i en periode, med psykolog og sosionom, uten at dette hadde noen effekt.

Barna er glad i faren, og de er fortvilet over alt som skjer rundt de. De fanger sef opp uoverstemmelsen vår. Jeg har ikke kontroll over hva han sier til barna.

Han har dame, hadde trodd og håpet at hun ville hjelpe han slik at ting ville fungere for barnas skyld. Selv om barna ikke er hennes ansvar, så har hun flyttet inn med en mann med tre barn, og da bør man etter min mening hjelpe til med ansvaret.

Jeg mener selv at jeg har strukket meg så langt som jeg kan klare. Jeg kjenner ikke at jeg kan klare å la han omstrukturere livet vårt slik som han selv ønsker.

Jeg syns ikke det er riktig at barna skal sendes på skole uten varme klær på en snøværsdag, fordi han ikke påser at barna har nøvendige klær på seg. Dette har ikke noe med å være kontrollfrak, men å vise omsorg for barna sine.

Jeg kunne sikkert ha fortsatt med å kjøre klær til barna på skolen, men det er begrenset hvor mye jeg skal hjelpe han med å ha samvær i ukedagene. Når det blir mer irritasjon og frustrasjon for meg og min samboer, så går dette utover barna.

[Gjest Gjest]

Hva med å prøve barnevernet?

Jeg satt også i en situasjon der samværet ikke var bra for barna. Jeg fikk faktisk masse hjelp og støtte av barnevernet, som også stilte opp i den påfølgende rettssaken. Man kan ikke alltid regne med at de går så langt som hos oss, men litt rådgivning kunne kanskje hjelpe. Dessuten er det viktig at du kan vise til at du har forsøkt alt.

Og ja, advokat. Pass på at du gjør dette på riktig måte.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Det er i de baner jeg også har tenkt, men vil da bli advokat. Fam kontoret har prøvd. Sykehuset prøvde å hjelpe i en periode, med psykolog og sosionom, uten at dette hadde noen effekt.

Barna er glad i faren, og de er fortvilet over alt som skjer rundt de. De fanger sef opp uoverstemmelsen vår. Jeg har ikke kontroll over hva han sier til barna.

Han har dame, hadde trodd og håpet at hun ville hjelpe han slik at ting ville fungere for barnas skyld. Selv om barna ikke er hennes ansvar, så har hun flyttet inn med en mann med tre barn, og da bør man etter min mening hjelpe til med ansvaret.

Jeg mener selv at jeg har strukket meg så langt som jeg kan klare. Jeg kjenner ikke at jeg kan klare å la han omstrukturere livet vårt slik som han selv ønsker.

Jeg syns ikke det er riktig at barna skal sendes på skole uten varme klær på en snøværsdag, fordi han ikke påser at barna har nøvendige klær på seg. Dette har ikke noe med å være kontrollfrak, men å vise omsorg for barna sine.

Jeg kunne sikkert ha fortsatt med å kjøre klær til barna på skolen, men det er begrenset hvor mye jeg skal hjelpe han med å ha samvær i ukedagene. Når det blir mer irritasjon og frustrasjon for meg og min samboer, så går dette utover barna.

Hei.

Jeg har levd med en slik situasjon i 8 - 9 år.

Jeg vet hva du prater om. Ja, han er far til barna dine. Barna dine ser på han som sin far.

Hva du mener om dårlig omsorg/mangelfull omsorg.............jeg har ett forslag - ikke ha mening om så mye. Ha litt ekstra klær hengende på skolen slik at de er tilgjengelig for barna. Snart er barna så store at de styrer dette selv.

Utover det så har jeg bare 1 forslag.

Følg avtalen slavisk - be aldri om fleksibilitet - gi fleksibilitet der du føler for det og det er til det beste for barna. Avslutt enhver samtale som begynner å bli krav/forventninger til deg. Ikke krangle - bare forklare rolig at denne praten vil jeg ikke ha og legg på.

Jeg har kjørt en berg og dalbane og fortsatt etter så mange år............kun en ting som holder; hold avstand, unngå mannen og hans innstilling (den er og blir urokkelig og hatfull), forhold deg rolig og ta kontroll over din hverdag.

Hva du gjør når han henter ungene - du får ha litt is i magen - har du en mann som ikke vil skjønne - så får du vente til ungene skjønner.

Autismespektere er ganske rart - de skjønner det de vil skjønne. Og jeg har i allefall lært at en autist på "vranga" det gir deg kun uforutsigbarhet og ulogiske handlinger.

Jeg har levd med trusler om omsorgovertakelse og advokater i disse årene - men det er ingen advokat som stiller opp når de først får oversikt over hans situasjon. Og senest for 2 dager siden - ny trussel. Men etter år; har is i magen - griper tak i det den dagen en advokat kommer - sitter veldig godt og holder det rolig og stabilt i hjemmesituasjonen uten å hive seg på bølgen av frustrasjoner over noe jeg ikke kan styre og som aldri vil gi seg

E-post adresse er slettet. Se reglene.

Strix - mod -

Endret 4. november 2008 av Strix