medfølelse for alle prøvere som ikke er i mål

[Gjest drittlei]

Etter å ha tatt et personlig valg om å vente med å forsøke å få barn for minst 2 år til begynner jeg nå å bli mektig lei av alt maset fra venner og familie som stadig maser om barn, kikker på magen, dytter i siden og lurer på om det skjer noe. I 5 år har mitt svar alltid vært det samme. Vi har lyst på barn men har bestemt oss for å vente til år xxxx. Av en eller annen grunn går det rett og slett ikke inn hos mine barnekjære venner og familie. For de samme menneskene må bare spørre hver gang vi møtes (gjerne 1 gang i måneden). Det virker som om det rett og slett ikke er sosialt akseptert å vente med barn dersom økonomi og hjem i 100% i stand til utfordringen. Selvsagt er det skremmende å ikke vite om vi vil være i stand til å få barn om noen år, men det er en risk jeg er villig til å ta.

Personlig har jeg frem til nå bare irritert meg for at de samme menneskene absolutt må ta opp dette som samtaleemne hver eneste gang rett og slett fordi jeg er utrolig lei av følelsen av å måtte forsvare vårt valg. Derimot begynner jeg nå å få en kraftig medfølelse med dem som faktisk prøver uten å få det til. Hvorfor i allverden er gravid/ikke gravid noe folk føler er i sin rett å forhøre seg om ? Dersom man er gravid får de jo vite det før eller senere likevel. De fleste som blir gravide forteller jo hele verden om det når de er klarer for å fortelle det. Dersom man ikke er gravid og har prøvd i mange år for å få det til er det jo et ganske sårt tema som man ikke nødvendigvis har lyst å diskutere.

Så til alle dere som prøver og ikke har "avslørt prøvingen" til noen andre : En kjempestor og hold oppe motet. Til alle dere som blir gravide snart... slutt med å mase på dem som ikke har barn, uansett hva man får som svar på hvorfor man ikke har barn. Det er ikke noe morsomt å bli spurt om uansett situasjon. Forstår at man ikke mener noe vondt med det, men det er rett og slett ingen andre enn potensiell mor og fars valg å få barn eller prøve å få barn. Dere får tidsnok vite om en evt graviditet uansett.. (vanskelig å snike seg rundt med stor mage i 9 måneder...)

[Coriander]

Så til alle dere som prøver og ikke har "avslørt prøvingen" til noen andre : En kjempestor og hold oppe motet.

Takk

Skulle ønske det fantes flere med samme innstilling som deg...

[Gjest Gjest_lill_*]

Jeg er nok en av dem som entusiastisk maser litt og oppfordrer vennepar til å følge på...(er i 5.måned nå). Beklager det veldig... tror rett og slett at jeg blir så revet med av egen glede at jeg ikke tenker på at det kanskje ikke føles slik på mottakersiden. Trenger nok en liten påminning om det iblant.

til alle ufrivillig langtidsprøvere som har følt seg tråkket på tærne.

[Gjest Gjest]

Etter å ha tatt et personlig valg om å vente med å forsøke å få barn for minst 2 år til begynner jeg nå å bli mektig lei av alt maset fra venner og familie som stadig maser om barn, kikker på magen, dytter i siden og lurer på om det skjer noe. I 5 år har mitt svar alltid vært det samme. Vi har lyst på barn men har bestemt oss for å vente til år xxxx. Av en eller annen grunn går det rett og slett ikke inn hos mine barnekjære venner og familie. For de samme menneskene må bare spørre hver gang vi møtes (gjerne 1 gang i måneden). Det virker som om det rett og slett ikke er sosialt akseptert å vente med barn dersom økonomi og hjem i 100% i stand til utfordringen. Selvsagt er det skremmende å ikke vite om vi vil være i stand til å få barn om noen år, men det er en risk jeg er villig til å ta.

Personlig har jeg frem til nå bare irritert meg for at de samme menneskene absolutt må ta opp dette som samtaleemne hver eneste gang rett og slett fordi jeg er utrolig lei av følelsen av å måtte forsvare vårt valg. Derimot begynner jeg nå å få en kraftig medfølelse med dem som faktisk prøver uten å få det til. Hvorfor i allverden er gravid/ikke gravid noe folk føler er i sin rett å forhøre seg om ? Dersom man er gravid får de jo vite det før eller senere likevel. De fleste som blir gravide forteller jo hele verden om det når de er klarer for å fortelle det. Dersom man ikke er gravid og har prøvd i mange år for å få det til er det jo et ganske sårt tema som man ikke nødvendigvis har lyst å diskutere.

Så til alle dere som prøver og ikke har "avslørt prøvingen" til noen andre : En kjempestor og hold oppe motet. Til alle dere som blir gravide snart... slutt med å mase på dem som ikke har barn, uansett hva man får som svar på hvorfor man ikke har barn. Det er ikke noe morsomt å bli spurt om uansett situasjon. Forstår at man ikke mener noe vondt med det, men det er rett og slett ingen andre enn potensiell mor og fars valg å få barn eller prøve å få barn. Dere får tidsnok vite om en evt graviditet uansett.. (vanskelig å snike seg rundt med stor mage i 9 måneder...)

TAKK! Er så enig! Det er liksom "lov" å spørre og grave om graviditet.. og da gjerne fra folk du knapt kjenner! Nesten på grensen til frekt, spør du meg. Får nesten litt lyst å sende en "Enn dere, hvordan er det med sex-livet deres da?" i retur av og til... :gjeiper:

[Gjest Gjest]

Vi var gift i en del år før vi begynte å prøve, og jeg kjenner så igjen det der med mas fra alle mulige. For oss var det heldigvis mest irriterende, ikke sårt, etytersom vi ikke hadde begynt å prøve ennå. Men bestefaren min slutta faktisk på et tidspunkt å mase og grave, etter at han hadde spurt en bekjent om ikke de skulle ha barn snart. Hun hadde begynt å gråte, og sagt "Ja, om du visste hvor gjerne jeg ville det ..." Da først begynte det å demre for ham at dette er et veldig personlig tema, som ikke alle synes det er greit å bli spurt om.

[Gjest Susa]

Jeg signerer ts her...

Giftet meg for en mnd siden og drakk endel champagne i bryllupet...

Da jeg møtte ei venninne på fredag sa hun at magen min var blitt myyye større (jada, jeg er overvektig, men det er da for pokker meg hun også!)Om jeg så hadde blitt gravid rett etter bryllupet hadde det vel ikke blitt synlig enda for f...greit at hun fikk to barn mens hun var ekstremt overvektig, men jeg prøver faktisk å kjempe meg ned i vekt for å slippe risikosvangerskap.

Ikke har det hastverk enda da jeg er 23 år heller...

Hva er det med verden idag? Hvorfor må alle mase om dette? Jeg var sterk allergisk i våres og kunne ikke drikke alkohol pga 3 forskjellige slag allergitabletter, men det var visst bare noe jeg fant på ford jeg var gravid! makan!!!

[LilleEkorn]

Jeg er så enig med TS her!! Vi har blitt mast på om barn helt siden jeg var 18, og nå er jeg 26..har blitt en smule lei. Jeg slang tilslutt ut " jeg vet faktisk ikke om jeg kan få barn!" Bare fordi jeg ikke orket mer av maset, og da holdt de faktisk opp... Nå som vi har begynt å prøve så holder vi begge kjeft for å slippe mas.

Masse til alle dere dere ute!!

[Strix]

Takk for at du setter litt lys på dette TS!

Vi har nå prøvd siden februar 07 og det er en del som har spurt oss i denne tiden som har gått ja...

Noen perifere venninner som selv har produsert barn på samlebånd som spurte oss etter at vi hadde hatt knappe 2 år sammen om ikke vi snart skulle få barn. Det var omtrent da vi begynte å prøve...

Og det samme spørsmålet har jevnt og trutt blitt tatt opp igjen. Vi svarte bare at joda, en gang ville vi kanskje ha barn, men ikke enda. Et ganske vagt svar, men ikke noe som sier så mye om at vi ønsker oss barn like rundt hjørnet heller.

Noen i nærmeste familien har spurt og lurt litt. Men det er nesten greiere å takle enn folk du ser 1 gang i måneden/sjeldnere som spør. Da det etterhvert trakk ut bestemte vis oss for å holde kortene tett til brystet. Etter 1,5 år fikk en søster vite det og vedkommende ble så skamfull for å ha spurt og sier selv at vi har satt lys på noe som hun aldri hadde tenkt på engang. Vi er jo unge, friske, sunne og "alle" får jo barn liksom.

Nå snakker vi åpent om det med henne og det er veldig godt for meg. Spesielt nå som vi skal til med prøverør og utfordringene bare blir større.

Vi giftet oss for ikke så lenge siden også og forventer vel stadig flere kommentarer er jeg redd. Og det er slitsomt, spesielt når vi SÅ gjerne vil det selv, men ikke får det til!! Mange ganger frister det å servere noen kjappe, småfrekke svar i håp om at folk kan tenke seg litt mer om.

Jeg kan selv huske at jeg har spurt noen etablerte par om de vil ha barn. Men aldri "skal dere ikke ha barn snart". Og jeg kommer aldri mer til å spørre noen om deres barneønske, jeg har lært det på den tunge måten, at dette er noe personlig og at det finnes mange grunner til at folk ikke får barn

All omtanke til alle dere langtidsprøvere

Endret 4. november 2008 av Strix

[karamella]

Har tenkt mye på det derre ja!!!

NEsten alle venninnene mine har spurt meg om jeg ikke ønsker barn... Om jeg ikke venter en jeg også... Og hans familie spør ofte "ikke noe nytt å fortelle?" "Noe dere vil fortelle oss?"

Da jeg ikke ønsket meg barn følte jeg meg som en idiot som ikke var slik som de ville jeg skulle være...Og når vi prøvde var det ganske sårt når noen kommenterte "frister det ikke med en slik søt baby?".....

Nå er jeg faktisk blitt gravid, og er overlykkelig... vi vil ikke fortelle det så tidlig... så vi holder oss en stund til!!! Ikke er det noe moro å si det til slike som maser og maser heller!!!!

[Antoinette]

Nå har jeg lest gjennom hele tråden og nå har jeg noen spørsmål til dere som sier at dere omtrent blir torturert av slike spørsmål ofte....

Når dere blir spurt om dette med barn, ser dere i det hele tatt den som spør i øynene og gir de et rolig gjennomtenkt svar? For hvis det skjer så ofte bør dere jo ha et svar innabords!

Eller er dere unnvikende, unngår øyekontakt og bruker ord som nja og jo og kanskje mens dere vrir dere og ser nedi bakken (ikke ta dette bokstavlig, bare ment som en illustasjon).

For når folk spør meg så får de svar- jeg ser de i øynene når jeg svarer dem, og de spør aldri igjen.

[Kylling]

Et veldig bra innlegg, TS, og jeg er enig i absolutt alt. Det virker som om folk tror det er en menneskerett å vite intime detaljer om andres privatliv. Skjønn det den som kan.

[Kylling]

Nå har jeg lest gjennom hele tråden og nå har jeg noen spørsmål til dere som sier at dere omtrent blir torturert av slike spørsmål ofte....

Når dere blir spurt om dette med barn, ser dere i det hele tatt den som spør i øynene og gir de et rolig gjennomtenkt svar? For hvis det skjer så ofte bør dere jo ha et svar innabords!

Eller er dere unnvikende, unngår øyekontakt og bruker ord som nja og jo og kanskje mens dere vrir dere og ser nedi bakken (ikke ta dette bokstavlig, bare ment som en illustasjon).

For når folk spør meg så får de svar- jeg ser de i øynene når jeg svarer dem, og de spør aldri igjen.

Jeg har alltid slitt med å gi et rolig, gjennomtenkt svar med øyekontakt. Jeg ville nemlig ikke fortelle sannheten, for den var veldig vond og sår og ikke noe jeg ville dele med hele omverdenen. Og når jeg ikke snakker sant så klarer jeg ikke øyekontakt.

[Antoinette]

Jeg har alltid slitt med å gi et rolig, gjennomtenkt svar med øyekontakt. Jeg ville nemlig ikke fortelle sannheten, for den var veldig vond og sår og ikke noe jeg ville dele med hele omverdenen. Og når jeg ikke snakker sant så klarer jeg ikke øyekontakt.

Da er mitt råd å finne på en gjennomtenkt hvit løgn hvis du ikke vil si som det er. Det siste er egentlig det beste!

Å la seg selv bli herset med på den måten er nedverdigende.

[Gjest Gjest]

Jeg kan selv huske at jeg har spurt noen etablerte par om de vil ha barn. Men aldri "skal dere ikke ha barn snart". Og jeg kommer aldri mer til å spørre noen om deres barneønske, jeg har lært det på den tunge måten, at dette er noe personlig og at det finnes mange grunner til at folk ikke får barn

Jeg synes det er forskjell på å spørre om noen vil ha barn og om de ikke skal ha barn snart. Og at det nesten er rart å ikke ta opp temaet i det hele tatt om det er snakk om folk man kjenner godt, men når jeg tenker meg om har jeg aldri spurt noe særlig om dette da jeg ikke interesserer meg så veldig for temaet og regner med at folk enten forteller ubedt hva de tenker om barn, eller så finner man jo ut om det dukker opp noen eller ikke med årene. Det er faktisk ganske mange ganger jeg har blitt overrasket når noen rundt meg blir gravide, fordi jeg ikke har tenkt på at de ønsket seg barn :klø:

Vi har også noen som maser og maser, det er akkurat som det er en selvfølge at alle VIL ha barn, KAN få barn og egentlig bare burde sette i gang å produsere straks de har møtt hverandre... og at det ikke finnes grunner for at det blir annerledes for noen... nå er ikke vi prøvere, så for oss er det også mest irriterende og føles av og til litt respektløst at folk graver og lurer på våre valg (det blir sett på som umodent og useriøst å ikke ha barn sammen, virker det som). Etter hvert har vi også opplevd ting som gjør at det er mindre fristende å svare ærlig på spørsmålene - og det er det antagelig mange som har; enten det er uenighet partene imellom, sykdom, infertilitet, abort osv - så jeg synes folk burde la være å grave. Å ta opp temaet med familie eller venner tror jeg ikke er til å unngå, men det går an å la være å mase hver gang man møtes og ha masse meninger om hvordan det "burde være"....

[Gjest Gjest]

Nå har jeg lest gjennom hele tråden og nå har jeg noen spørsmål til dere som sier at dere omtrent blir torturert av slike spørsmål ofte....

Når dere blir spurt om dette med barn, ser dere i det hele tatt den som spør i øynene og gir de et rolig gjennomtenkt svar? For hvis det skjer så ofte bør dere jo ha et svar innabords!

Eller er dere unnvikende, unngår øyekontakt og bruker ord som nja og jo og kanskje mens dere vrir dere og ser nedi bakken (ikke ta dette bokstavlig, bare ment som en illustasjon).

For når folk spør meg så får de svar- jeg ser de i øynene når jeg svarer dem, og de spør aldri igjen.

Da vi var i denne situasjonen, var svaret vårt alltid ærlig og oppriktig, men spørsmålene sluttet aldri å komme. Sukk.

[^^Sunny^^]

Nå har jeg vel vært på begge sider i denne saken.. Jeg er så heldig å ha et barn på 9 år selv.. Og jeg husker jeg spurte min bror, "dere da"? skal ikke dere begynne snart ? Han svarte til slutt ganske skarpt; "skjønner ikke hvorfor alle gidder å mase om dette hele tiden. Det kommer når vi er klar !

SÅ... begynte vi å prøve selv, for 3 år siden, og vi la vel ikke så mye skjul på at vi prøvde (forferdelig dumt av oss), for etter den tid så kom spørsmålet HELE tiden.. Hvertfall etter at vi giftet oss,. Til å begynne med så var det greit å svare, for da var vi jo optimistiske, men NÅ.... har jeg lyst å sette meg ned å stortute hver gang noen spør..

Det er vanskelig for folk å vite om dette er et ømtåelig tema eller ikke, men jeg har hvertfall sluttet å spørre andre om det. Og NÅ.. sier jeg til de som spør at vi har tatt pause fra prøvingen.. Så kanskje det går en stund før de spør igjen ..

[Lucky?]

Fint tema TS

Det er altfor mange som tror det er en menneskerett å spørre andre om når de skal ha barn....

Vi har prøvd nå i halvannet år uten resultat, men har valgt å ikke fortelle det til noen. Kun et par av mine nærmeste venninner som vet om det. Noen må jeg jo snakke med

Men får veldig ofte det spørsmålet om når vi skal ha barn. Det er virkelig sårende Har så lyst til å svare ærlig, så de som spør virkelig kan få noe å tenke på!!

Skjønner jo at folk spør siden vi har jobber, hus og stasjonsvogn....men kan de ikke bare skjønne at de får beskjed dersom det skulle bli sånn...

[Gjest Gjest_luna_*]

Det som er så fasinerende er at jeg ikke helt forstår hva slags svar de som spør forventer egentlig.

1.Dersom et par er gravid og ikke er klar til å fortelle det til noen så er det jo bare dumt å mase på noen for å få dem til å presse frem en hvit løgn og føle seg ukomfertable.

2. Dersom et par ikke er gravid fordi de ikke får det til så er det et veldig sårt tema å ta opp til diskusjon. Dersom man likevel får et ærlig svar tilbake blir den som spurte ofte så ukomfertabel at h*n ønsker at spørsmålet aldri ble spurt.

3. Dersom man er gravid og er klar til å fortelle det pleier det glade par å rope det ut i øst og vest til kjente og ukjente.

Ergo det skal ikke være nødvendig å spørre.

Egentlig burde denne tråden være linket inn til de som sitter i naboforumet og er lykkelig gravide. For de som vandrer rundt med stor mage eller en liten nydelig en på armen er nemlig verstingene til å spør og grave hos alle sine venner....

[camilla*]

til alle langtidsprøvere.

Vi fikk slike spm da vi hadde vært sammen noen år. Selv om vi var unge var vi da begge i jobb, så det kunne jo skje.. Svarte da med at vi var alt for unge, og skulle vente mange år. Men jeg fikk mange blikk mot magen i perioder, men ikke så mange spm.

Så ble jeg gravid. Vi mistet denne. Og så kom en i familien jeg ikke hadde sett på lenge, tittet på magen min og sa på fleip "vet dere ikke hvordan dere gjør det!!" Jeg løp grinende ut..