Hverdagsliv

[Gjest Gjest]

Min dag og mitt liv består av jobb og soving.

Er konstant trøtt, og etter en lang dag ligger jeg omtrent paddeflat til neste morgen. En tur på butikken, eller en spasertur klarer jeg.

Alle de som har familie og barn..jeg er så imponert..at de får alt til å gå rundt! Med barnehage og skole og jobb, trening, møter, middager, bursdager, husvask, kjæledyr, barns venner, ehh...helt imponerende.

Med mitt energinivå ser jeg familieliv seile sin egen sjø, jeg kan jo ikke ta på meg slike oppgaver, når jeg omtrent ikke kommer meg opp selv om morgenen? .. skulle ønske jeg hadde noe av denne energien enkelte viser..

Et lite hjertesukk bare.

[Gjest Meia]

Har du fått undersøkt om det feiler deg noe? Det kan jo være fysiske årsaker til slitenhet. Eller det kan være du har helt feil jobb. Jeg har hatt jobber der jeg var så utslitt etter 7,5 timer at jeg ikke maktet annet enn å dra hjem og falle sammen i sofaen. Så fikk jeg en annen jobb som jeg trivdes mye bedre i, og plutselig kunne jeg jobbe overtid og greier og fortsatt ha energi til å leve et liv etter jobb.

I tillegg har jeg merket selv etter at jeg fikk familie (har stebarn, ikke egne barn) at det var en så god motivasjon i seg selv at det føles mye lettere å være aktiv enn da jeg var alene. Jeg merker faktisk at jeg har mer energi og overskudd de dagene stebarna er hos oss enn når det bare er meg og samboer hjemme.

[Balooa]

Har du sjekket om du har jernmangel f.eks?

[Gjest]

Jeg ville sjekket jernmangel.

Og om du sover/daffer mer så blir du søvnigere/daffere..

Om sambo f.eks våkner seint, sover på dagen så orker han ingenting og han legger seg også tidligere..

[Gjest TS]

...så dere er enig i at dette ikke er helt "normalt"?

I den perioden jeg var samboer, var alt enklere, for da hadde jeg noen å stå opp "for". Om dere skjønner.. jeg daffa ikke rundt, rett og slett fordi jeg hadde noen å gjøre noe for. Og det er jo et godt tegn..for det kan jo tyde på at jeg bare trenger motivasjon/noe som motiverer meg.

Men sånn som det er nå..hm :-/

Jeg har gått så drastisk til verks at jeg har sjekket alt, og da mener jeg alt..

Ikke har jeg kreft, eller lavt stoffskifte....ingenting..jeg har betalt mye penger for å fjerne alt av amalgam, etter å ha lest en reportasje om kvikksølvforgiftning som gjorde folk slapp (selv om jeg ikke tror helt på det)

Ingen andre sykdommer..har til og med tatt HIV-test etter å ha lest at dette også kan gjøre deg slapp.

Har hatt jernmangel da (har vært blodgiver på toppen av det hele), så har slutta å gi blod, og begynt å ta jern. Vurderer lysterapilampe, det har jeg enda ikke prøvd.

Men ellers..spiser sunt og vel så det..

Jeg må omtrent skytes ut av senga, og vil bare sove.

Har spurt foreldrene mine rundt dette, og de sier jeg alltid har vært sånn.

Som liten verken maste eller skrek jeg..aldri noengang..ville helst sitte i babystolen og sove.

Foreldrene mine er imidlertid av "energi-typen".

Har "heldigvis" vært begavet opp gjennom årene, og har aldri trengt å anstrenge meg for gode karakterer.

Og bra er det..for har aldri hatt energi til å gjøre en lekse, og har sovet meg gjennom skolegangen t.o.m. 3. året på vgs. (Med resultatet elendige studievaner.)

Jaja..uansett.. all ære til alle dere familier med masse energi, som popper ut barn og pusser opp hus.. det er kjempegodt jobba!

Skulle ønske jeg en dag får dette, og får det til!

[Klematis]

...så dere er enig i at dette ikke er helt "normalt"?

I den perioden jeg var samboer, var alt enklere, for da hadde jeg noen å stå opp "for". Om dere skjønner.. jeg daffa ikke rundt, rett og slett fordi jeg hadde noen å gjøre noe for. Og det er jo et godt tegn..for det kan jo tyde på at jeg bare trenger motivasjon/noe som motiverer meg.

Men sånn som det er nå..hm :-/

Jeg har gått så drastisk til verks at jeg har sjekket alt, og da mener jeg alt..

Ikke har jeg kreft, eller lavt stoffskifte....ingenting..jeg har betalt mye penger for å fjerne alt av amalgam, etter å ha lest en reportasje om kvikksølvforgiftning som gjorde folk slapp (selv om jeg ikke tror helt på det)

Ingen andre sykdommer..har til og med tatt HIV-test etter å ha lest at dette også kan gjøre deg slapp.

Har hatt jernmangel da (har vært blodgiver på toppen av det hele), så har slutta å gi blod, og begynt å ta jern. Vurderer lysterapilampe, det har jeg enda ikke prøvd.

Men ellers..spiser sunt og vel så det..

Jeg må omtrent skytes ut av senga, og vil bare sove.

Har spurt foreldrene mine rundt dette, og de sier jeg alltid har vært sånn.

Som liten verken maste eller skrek jeg..aldri noengang..ville helst sitte i babystolen og sove.

Foreldrene mine er imidlertid av "energi-typen".

Har "heldigvis" vært begavet opp gjennom årene, og har aldri trengt å anstrenge meg for gode karakterer.

Og bra er det..for har aldri hatt energi til å gjøre en lekse, og har sovet meg gjennom skolegangen t.o.m. 3. året på vgs. (Med resultatet elendige studievaner.)

Jaja..uansett.. all ære til alle dere familier med masse energi, som popper ut barn og pusser opp hus.. det er kjempegodt jobba!

Skulle ønske jeg en dag får dette, og får det til!

Det er akkurat som å høre om meg. Jeg har det HELT likt.

Og nå har vi hatt en periode med mye jobbing, og på toppen av alt planlegger vi bryllup. Jeg har null energi! Klarer ikke motivere meg til å sette på en maskin med klær engang Selv om det fører til krangling med samboer om at jeg aldri rydder/gjør rent. Det er til å grine av...

Har også vært hos legen, fikk beskjed om å trene mer så kom sikkert energien tilbake... Jeg VET at det hjelper å trene, hadde kjempegode treningsvaner tidligere. Men nå orker jeg ikke det engang...

Har tatt masse blodprøver, har ikke hørt at noe er galt. Men legen har jo ikke sagt noe som helst, da. Jeg ba om å få resultatene tilsendt. Og så vidt jeg har googlet meg frem til så har jeg to verdier som er "for lave", men de hadde ikke noe betydning med mindre de var for høye. Og helt i motsetning thil hvordan jeg føler meg og kroppen min fungerer så ser det ut til at jeg ligger helt på grensen til å ha HØYT stoffskifte :klø: Er jo kjemperart. Eneste jeg har funnet som kan forklare det er en sjelden genmutasjon som kun et par i Norge har... Men for alt jeg vet kan jo jeg ha det allikvel, men er jo veldig usannsynlig da...

Vi satser egentlig på å bli gravide etter bryllupet om to måneder. Satser i grunn på at det å ha noen som er avhenig av meg/oss skal hjelpe på på mystisk vis. Men slik energinivået og humøret har vært de siste ukene må jeg si jeg nesten begynner å få litt kalde føtter mhp prøving og barn

[Gjest TS]

Det er akkurat som å høre om meg. Jeg har det HELT likt.

Og nå har vi hatt en periode med mye jobbing, og på toppen av alt planlegger vi bryllup. Jeg har null energi! Klarer ikke motivere meg til å sette på en maskin med klær engang Selv om det fører til krangling med samboer om at jeg aldri rydder/gjør rent. Det er til å grine av...

Har også vært hos legen, fikk beskjed om å trene mer så kom sikkert energien tilbake... Jeg VET at det hjelper å trene, hadde kjempegode treningsvaner tidligere. Men nå orker jeg ikke det engang...

Har tatt masse blodprøver, har ikke hørt at noe er galt. Men legen har jo ikke sagt noe som helst, da. Jeg ba om å få resultatene tilsendt. Og så vidt jeg har googlet meg frem til så har jeg to verdier som er "for lave", men de hadde ikke noe betydning med mindre de var for høye. Og helt i motsetning thil hvordan jeg føler meg og kroppen min fungerer så ser det ut til at jeg ligger helt på grensen til å ha HØYT stoffskifte :klø: Er jo kjemperart. Eneste jeg har funnet som kan forklare det er en sjelden genmutasjon som kun et par i Norge har... Men for alt jeg vet kan jo jeg ha det allikvel, men er jo veldig usannsynlig da...

Vi satser egentlig på å bli gravide etter bryllupet om to måneder. Satser i grunn på at det å ha noen som er avhenig av meg/oss skal hjelpe på på mystisk vis. Men slik energinivået og humøret har vært de siste ukene må jeg si jeg nesten begynner å få litt kalde føtter mhp prøving og barn

Så bra å høre fra en som vet hvordan det er... og jeg føler med deg! Har du alltid "vært" sånn?

Jeg kommer ikke på noen flere ting jeg kan "teste". Jeg er så redd for at folk skal tro at jeg er peise lat, men jeg kan ikke hjelpe for at jeg ikke akkurat "sprudler". Ei venninne skulle beskrive meg her om dagen..og hun sa "veldig klok og vittig, men veeeldig rolig."

En ting har jeg imidlertid bitt meg merke i; Jeg fungerer mest "optimalt" fra kl. 16 og ut. På den måten at jeg tenker hvis jeg kunne vært slik på morgenen, så hadde det i allefall vært bittelitt bedre. Jeg er på "topp" på den seine tiden av døgnet. Kjenner du deg igjen i det?

Og er mye kvikkere da på en måte..og tenker at hvis det er slik mennesker har det tidligere på dagen, så skjønner jeg jo at de har det ok på jobb, og ikke vil sove i lunsjpausen.

Kaffetrakteren er min beste venn..uten kaffe..hmm :-/

Skjønner det med barn..men tror du kan ha rett i at da MÅ man "ta seg sammen" selv om verden skulle fall ned. Og at det, som ei skriver her, er motiverende å ha barn å stå opp til.

Mitt mareritt..å bli en daff mamma..som ikke har ork til å følge opp barna i deres aktiviteter..som lar huset støve ned osv.

Bortsett fra dette er det to ting som inneholder elementer av det jeg sliter med, som jeg har kommet borti/lest om: Forsinket søvnfasesyndrom og ME.

Lykke til med bryllupsplanleggingen!

[Klematis]

Så bra å høre fra en som vet hvordan det er... og jeg føler med deg! Har du alltid "vært" sånn?

Jeg kommer ikke på noen flere ting jeg kan "teste". Jeg er så redd for at folk skal tro at jeg er peise lat, men jeg kan ikke hjelpe for at jeg ikke akkurat "sprudler". Ei venninne skulle beskrive meg her om dagen..og hun sa "veldig klok og vittig, men veeeldig rolig."

En ting har jeg imidlertid bitt meg merke i; Jeg fungerer mest "optimalt" fra kl. 16 og ut. På den måten at jeg tenker hvis jeg kunne vært slik på morgenen, så hadde det i allefall vært bittelitt bedre. Jeg er på "topp" på den seine tiden av døgnet. Kjenner du deg igjen i det?

Og er mye kvikkere da på en måte..og tenker at hvis det er slik mennesker har det tidligere på dagen, så skjønner jeg jo at de har det ok på jobb, og ikke vil sove i lunsjpausen.

Kaffetrakteren er min beste venn..uten kaffe..hmm :-/

Skjønner det med barn..men tror du kan ha rett i at da MÅ man "ta seg sammen" selv om verden skulle fall ned. Og at det, som ei skriver her, er motiverende å ha barn å stå opp til.

Mitt mareritt..å bli en daff mamma..som ikke har ork til å følge opp barna i deres aktiviteter..som lar huset støve ned osv.

Bortsett fra dette er det to ting som inneholder elementer av det jeg sliter med, som jeg har kommet borti/lest om: Forsinket søvnfasesyndrom og ME.

Lykke til med bryllupsplanleggingen!

Har ikke alltid vært så ille, men har vel alltid vært ganske slapp. Spesielt tidlig på dagen. Jeg fungerer best om kvelden/natta. For å få gjort noe særlig på jobb, må jeg nesten vente til alle har gått hjem. Når ting roer seg i 17-tiden, DA kommer arbeidslysten og tar meg. Funker jo dårlig når jeg skal begynne på jobb før 8...

Har også tenkt på det med forsinket søvnfasesyndrom, men hadde håpet at jeg kunne finne noe mer håndfast. ME tror jeg er litt mer alvorlig enn sånn som jeg har det, det er jo tross alt ikke slik at jeg er lenket til senga/sofaen.

Lykke til med å finne ut hva det kan være. Du har inspirert meg til å ta det opp med legen igjen når jeg skal der om noen uker!

[Gjest Gjest]

ME tror jeg er litt mer alvorlig enn sånn som jeg har det, det er jo tross alt ikke slik at jeg er lenket til senga/sofaen.

ME finnes i mange grader. Fra de som er unormalt mye sliten, men likvel lever et ganske normalt liv, til de som er lenka til senga.

[Gjest Gjest]

Jeg har det også sånn, men jeg har diagnosen depresjon. Du vet at du kan ha depresjon uten å være speselllt nedstemt men at du har mest fysiske symptomer, såkalt maskert depresjon..?

Jeg er sliten spesielt om morgenen, letter utover dagen, drømmer mye(sover lett), dårlig matlyst osv. Tok lang tid før jeg fant ut hva det var

Jeg synes også det er fantastisk at folk kan ha både full jobb og hus, mann og (flere) barn

[Mariblom]

TS og Klematis:

Kjenner meg noe sinnsykt igjen i det dere skriver...

Nå er jeg jo høygravid, og jobber ikke - så nå er det helt spesiell situasjon. Men kan jo fortelle litt fra da jeg hadde fast jobb...

Det var et sant mareritt på mange måter. Trøtt hver eneste morgen, såvidt jeg kom meg ut av senga. Kom alltid for seint på jobb - heldigvis hadde vi fleksitid, men det var jo ikke spesielt gøy å måtte jobbe det inn igjen hver eneste ettermiddag, opptil to timer etter at alle de andre hadde gått fra jobb. Vi hadde veldig tidlig lunsj på jobben, og jeg hadde såvidt fått spist frokost før det var lunsj. Kantina stengte tidlig, så det var helt håpløst å få spist utover dagen. Var helt død da jeg kom hjem fra jobb, gjerne sånn i 17-17:30 tia, og slokna på sofaen. Sånn i 9-tia på kvelden begynte jeg å fungere igjen, og hadde superenergi frem til langt på natt. Men samtidig ble jeg jo da deprimert, fordi jeg visste at jeg heller burde roe ned og legge meg, så jeg ikke skulle bli så trøtt dagen etter. Sånn gikk dagene - og i helgene sov jeg stort sett hele helga for å "ta igjen" og hvile ut etter en uke på jobb. Fy flate for et mareritt!

Er en veldig kreativ person med masse interesser, og følte at alt dette måtte jeg forsake, for det eneste jeg orket var jobbe + sove. Huset så ut som et evig rot, orket aldri å rydde/vaske osv. Sånn gikk liksom livet...

Har hatt søvnproblemer hele livet, og aldri helt funnet ut hvorfor. Er og blir et nattemenneske, men de få gangene jeg har våknet grytidlig om morgenen og virkelig følt at jeg har energi til å ta fatt på dagen - da har det jo vært helt himmelrike, og en veldig deilig følelse!

Jeg tror og håper at det vil bli annerledes når jeg får barn, fordi da har jeg på en måte en "motivasjon" til å gjøre ting. Jeg tror rett og slett at jeg tidligere manglet litt "mening" i livet mitt, og at det var det som gjorde meg så daff. Jeg vet ikke...

[Gjest Heloise]

Min dag og mitt liv består av jobb og soving.

Er konstant trøtt, og etter en lang dag ligger jeg omtrent paddeflat til neste morgen. En tur på butikken, eller en spasertur klarer jeg.

Alle de som har familie og barn..jeg er så imponert..at de får alt til å gå rundt! Med barnehage og skole og jobb, trening, møter, middager, bursdager, husvask, kjæledyr, barns venner, ehh...helt imponerende.

Med mitt energinivå ser jeg familieliv seile sin egen sjø, jeg kan jo ikke ta på meg slike oppgaver, når jeg omtrent ikke kommer meg opp selv om morgenen? .. skulle ønske jeg hadde noe av denne energien enkelte viser..

Et lite hjertesukk bare.

Jeg har det helt likt som deg, hehe.. Trodde det var bare jeg som var "rar" eller noe Men det går bedre etterhvert, har i alle fall blitt litt bedre for meg den siste tiden! Så håper på forbedring etterhvert. Man får jo mer energi av å bruke energi, så heh... det er bare å begynne *hopper opp på ergometersykkelen og tråkker avgårde*

[Gjest Heloise]

Har også tenkt på det med forsinket søvnfasesyndrom, men hadde håpet at jeg kunne finne noe mer håndfast. ME tror jeg er litt mer alvorlig enn sånn som jeg har det, det er jo tross alt ikke slik at jeg er lenket til senga/sofaen.

Har tenkt på dette med søvfasesyndrom og ME selv, men har ikke fått sjekket det noe nærmere enda. Er slitsomt å være sliten. Jeg pleier å "våkne" etter 20, da kan jeg holde det gående til kanskje 06 uten å bli trøtt, selvom jeg stod opp 0630 dagen før 0.o Så det er litt hardt å holde en bra døgnrytme, når man aldri er trøtt når man skal Men jeg i mitt tilfelle MÅ ha en jevn døgnrytme pga jobb, så det går jo.

[Mamma1]

Jeg har en samboer som er på samme måten. Han jobber og det er det. Han orker ingenting etter jobb. Han har vært til legen flere ganger, men de finner ingenting..

[Gjest Pupsilure]

Jeg kjenner meg igjen jeg også.

Hvis jeg jobber en dagvakt, er jeg helt ødelagt resten av dagen. Da bare sovner jeg på sofaen i mange timer. Er så våken et par timer, før jeg legger meg for kvelden. Og skjønner ikke hvordan jeg skal få gjort noe som helst. Klarer ikke å lage middag engang. Men jeg har mest kveldsvakter, og da er livet mitt kjempefint Sover til 10 tiden, og har en kjempefin dag på jobb.

Mitt problem er nok for mye søvn. Jeg har vent meg til altfor mye søvn, og blir helt ødelagt hvis jeg ikke får det.

[mann23]

Kosthold har også mye å si for energinivået ditt... Jeg hadde en periode mens jeg studerte hvor jeg var på skolen 16t i døgnet. Det ble selvsagt mye fast food og dårlig mat, og jeg kjente fort at jeg ble slapp... Det jeg gjorde var å kutte ned til 14t dag for å lage meg skikkelig mat. (Kylling og fullkornsris, ingen saus f.eks) og 1t treningsøkt pr dag. Det utgjorde hele forskjellen for meg! Fikk et sykt energinivå tilbake, og var mer effektiv i de 14t enn jeg var i de 16t.

Skikkelig kosthold. Styr unna alt av pasta, poteter osv, kjør på med ris og proteinrik mat

[Gjest Gjest_Angel_*]

Ris????

Mulig jeg er helt på jordet her, men ris har da utrolig mye stivelse, selv Fedon sier jo at det finnes egentlig ikke noe ris som er sunn...

[mann23]

Ris????

Mulig jeg er helt på jordet her, men ris har da utrolig mye stivelse, selv Fedon sier jo at det finnes egentlig ikke noe ris som er sunn...

Fedon er feit, enough said. Fullkornris er det ingenting galt med

[Gjest TS]

Jeg kjenner meg igjen jeg også.

Hvis jeg jobber en dagvakt, er jeg helt ødelagt resten av dagen. Da bare sovner jeg på sofaen i mange timer. Er så våken et par timer, før jeg legger meg for kvelden. Og skjønner ikke hvordan jeg skal få gjort noe som helst. Klarer ikke å lage middag engang. Men jeg har mest kveldsvakter, og da er livet mitt kjempefint Sover til 10 tiden, og har en kjempefin dag på jobb.

Mitt problem er nok for mye søvn. Jeg har vent meg til altfor mye søvn, og blir helt ødelagt hvis jeg ikke får det.

Det høres så godt ut å kunne gå kveldsvakter..hvilken jobb er det du har?

Så..sånn som du har det etter en dagvakt, sånn er hver dag her

Jeg har til og med vurdert å utdanne meg til sykepleier, for så å jobbe kveld/natt.

For dette livet her...det går ikke an..jeg klarer ikke mer.. jeg er 25 år, og gleder meg omtrent til å gå av med pensjon.

[Gjest Gjest_Rosita_*]

TS, det høres veldig ut som forsinket søvnfasesyndrom. Prøv å føre søvndagbok i noen uker framover og ta den med til legen. (Skriv ned når du sover, når du står opp, når på dagen du føler deg trett og når på dagen du føler deg opplagt)

Legen vil ut fra det kunne gjøre en vurdering på om det er forsinket søvnfasesyndrom.

Det finnes behandling!

Det mest effektive er visstnok lysterapi, og i tillegg går det an å få melatonin. Men i Norge er man litt restriktiv med melatoninen, mens i USA f.eks. kan det kjøpes i helsekostbutikker. Undersøk med legen din!

Les mer om forsinket søvnfasesyndrom her: http://www.nettdoktor.no/helseraad/soevn/a...fasesyndrom.php