marina88 Skrevet 3. november 2008 #1 Skrevet 3. november 2008 Jeg er i et avstandsforhold, og vi har vært fra hverandre et halvt år nå på grnn av studier og jobb. Jeg syntes det er veldig vanskelig, på denne tiden har vi sett hverandre en gang. Vi prøver å få til å se hverandre til jul, men det ser forholdsvis tynt ut nå. Jeg føler jeg trenger mer kontakt med han enn han tydeligvis gjør med meg,og det syntes jeg er trist. Men når vi først snakkes eller sender e-mail til hverandre sier han hvor mye han savner meg, og gjerne skulle komme å bli hos meg om det bare var mulig, og jeg vet han mener det. Problemet er at jeg ikke vet når eller om vi noen gang skal kunne komme sammen igjen, jeg er ikke interessert i et avstandsforhold for alltid. Jeg er sammen med han fordi jeg elsker han og håper at vi kan få flyttet sammen tilslutt. Jeg savner han utrolig mye, og jeg har vært veldig trist hver dag uten han, og det er veldig slitsomt. Jeg vet ikke helt om det er verdt det. I tillegg får vi det ikke helt til på sex-fronten. Han er veldig uerfaren, jeg er ikke det, og han vil ikke ha sex så ofte som jeg når vi er sammen. Jeg prøver å lære han litt, men det virker ikke som om han vil. Jeg tror det ligger mye i det at han er veldig usikker, men det er små irriterende, jeg vet han har sett på porno mens jeg har vært der (han tar med pcen inn på badet, og tar et bad, men når jeg skjekket hvilke sider han hadde gått inn på etterpå var det porno sider) og det sårer meg. Jeg har ikke sagt noe om det til han. Jeg vurderer om jeg bør slå opp, tiltross for at jeg elsker han overalt. Men jeg må tenke litt på meg selv, jeg går rundt og er så utrolig trist hele tiden. Det vil så klart være trist om det tok slutt også, men "tiden leger alle sår", nå føler jeg kun at "såret" blir skrapet opp konstant.
Lise_ Skrevet 3. november 2008 #2 Skrevet 3. november 2008 hm.... jeg hadde nok ikke klart et avstandsforhold.. vet ærlig talt ikke hva jeg hadde gjort. Glad jeg har sluppet det. ....
Gjest Gjest_Tussa_* Skrevet 3. november 2008 #3 Skrevet 3. november 2008 Hei hei Det er trist med når man ikke får sett hverandre. jeg har dog erfaringer med å fly norge-nederland for å se kjæresten min i 1, 5 år så fort vi hadde råd og tid, men det er jo ikke alltid det passer seg sånn. Hvis man treffes SÅÅÅ sjelden som dere, så må man kanskje ta et valg , enten satse , eller drite i det. det fører til savn , fra savn til frustrasjon, og da kan man lett bli irriterte istedet...... Håper dere finner ut av hva dere skal gjøre...
Gjest LanaLane Skrevet 3. november 2008 #4 Skrevet 3. november 2008 Hvor lenge har dere vært sammen? Jeg synes ikke et halvt år er lenge, i verste fall kan dere avtale å ta en pause for å så se hvordan det går når dere er i nærheten av hverandre igjen. Om du er usikker på han så er dette kanskje veien å gå. Om du virkelig elsker ham, som du sier, burde ikke et halvt år være et problem. Neste høst begynner kjæresten min på ny skole og vi kommer til å være fra hverandre i minimum 2 år, mest sannsynlig 3. Gruer meg, ja, men prøver å se positivt på det. Lykke til:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå