Jeg ønker deres tanker om dette

[Gjest Vennlig]

Hei

Samboer er helgepappa, han har to sønner på 15 og 13 år.

Den yngste sønnen hans er utrolig pappagutt, sitter mye på fanget og ser helst at han får ha pappaen sin helt for seg selv.

Samboer lar seg nok snurre litt rundt lillefinger, han sover stort sett på guttens rom, i samme seng, i helgene. Hvis gutten sier hopp, så hopper samboer. Hvis dere skjønner hva jeg mener...

Eldste sønnen er midt i puberteten og er begynt å løsrive seg litt.

Ønsker deres tanker rundt dette, spesielt helgepappaer sine tanker!

[Gjest Gjest_tirill_*]

En 13 år gammel gutt som vil sitte på pappas fang og sove i samme seng? Det høres veldig rart ut i mine ører.

Er gutten ellers normalt utviklet? Eller er han veldig umoden på andre områder i livet?

Å ha et tett og nært forhold til sine foreldre er jo en positiv ting, men et eller annet sted går jo grensa.

[Gjest Vennlig]

En 13 år gammel gutt som vil sitte på pappas fang og sove i samme seng? Det høres veldig rart ut i mine ører.

Er gutten ellers normalt utviklet? Eller er han veldig umoden på andre områder i livet?

Å ha et tett og nært forhold til sine foreldre er jo en positiv ting, men et eller annet sted går jo grensa.

Gutten er normalt utviklet, han er kanskje litt umoden ifh. til andre på hans alder, men unger utvikler seg jo veldig forskjellig...

Jeg synest samboer burde sette grenser, men når jeg tar opp temaet blir han litt irritert og går i forsvar med èn gang...det har sjelden kommet noe konstruktivt av våre diskusjoner omkring akkurat dette temaet.

[Gjest Gjest_Tirill_*]

Noen foreldre sliter med "angst" for at barna deres skal bli voksne og selvstendige, fordi de da mister "babyen" sin. Kanskje din samboer er litt sånn type? Jeg mener at sånne foreldre hemmer barnas utvikling ved å la dem være små for lenge. Barn har godt av å lære seg selvstendighet, og i en alder av 13 år er det på høy tid å oppmuntre til selvstendighet.

Faren må jo ikke avvise sønnen sin, men det er vel på tide (for flere år siden egentlig) å lære sønnen å sove alene for eksempel.

[Gjest Vennlig]

Noen foreldre sliter med "angst" for at barna deres skal bli voksne og selvstendige, fordi de da mister "babyen" sin. Kanskje din samboer er litt sånn type? Jeg mener at sånne foreldre hemmer barnas utvikling ved å la dem være små for lenge. Barn har godt av å lære seg selvstendighet, og i en alder av 13 år er det på høy tid å oppmuntre til selvstendighet.

Faren må jo ikke avvise sønnen sin, men det er vel på tide (for flere år siden egentlig) å lære sønnen å sove alene for eksempel.

Sønnen sover jo alene hos sin mor, og jeg er enig med deg at det er mulig at samboer har litt angst for at minste barnet skal bli voksen.....

Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal framlegge dette for samboer, uten at han føler at jeg er vanskelig og sjalu...

[Leanne]

er det lenge siden din samboer bare ble "helgepappa".

Hvis sønnen hans var en skikkelig pappagutt allerede før foreldrene skilte lag, så er det jo naturlig at han vil få mest mulig ut av den lille tiden han nå har sammen med faren sin. Og pappa'n er jo sikkert veldig glad i sønnen og vil ikke avvise han de (få) dagene han er på besøk..

Men jeg synes ikke far og sønn skal sove i samme seng. Er det nærhet gutten trenger kan han vel ha en madrass på gulvet på rommet deres.

Eller at far tar med seg en madrass inn på rommet til gutten....

[Gjest Vennlig]

er det lenge siden din samboer bare ble "helgepappa".

Hvis sønnen hans var en skikkelig pappagutt allerede før foreldrene skilte lag, så er det jo naturlig at han vil få mest mulig ut av den lille tiden han nå har sammen med faren sin. Og pappa'n er jo sikkert veldig glad i sønnen og vil ikke avvise han de (få) dagene han er på besøk..

Men jeg synes ikke far og sønn skal sove i samme seng. Er det nærhet gutten trenger kan han vel ha en madrass på gulvet på rommet deres.

Eller at far tar med seg en madrass inn på rommet til gutten....

Han ble helgepappa for snart 12 år siden.

Andre som er på besøk hos oss oppfatter gutten som utrolig klengete og selv når vi har besøk kan gutten komme å si :"kom hit pappa!!" eller nærmest bryte seg ned på fanget til samboer. Jeg har et veldig godt forhold til begge guttene og de har ellers veldig god oppførsel.

[Far til 2]

Hvor mye tid har far og sønn hatt sammen disse årene ?

Det er mange som påstår at barn bør bo hos mor fordi hun har nærmere kontakt med dem, - men jeg ser få som sier det motsatte når far synes å ha "best" kontakt med barnet.

Kan det være at gutten savner faren sin veldig mye, og forsøker å få mest ut av samværs helgene den tiden de har sammen ?

[Gjest Vennlig]

Hvor mye tid har far og sønn hatt sammen disse årene ?

Det er mange som påstår at barn bør bo hos mor fordi hun har nærmere kontakt med dem, - men jeg ser få som sier det motsatte når far synes å ha "best" kontakt med barnet.

Kan det være at gutten savner faren sin veldig mye, og forsøker å få mest ut av samværs helgene den tiden de har sammen ?

Far og sønn har hatt stortsett hver helg sammen, samt når det er skolefri så er guttene her og hele sommerferien deres her.

Jeg vet at gutten er utrolig avhengig av sin far, og han prøver nok å få mest mulig av pappaen når de er her!

[Balooa]

Det er nok ikke noe å bekymre seg så mye over, mange gutter trenger pappaen sin masse.

Mye bedre at det er sånn enn at de ikke ser hverandre.

[la Flaca]

Jeg syns det høres ut som de har et flott forhold og et bra utgangspunkt for den tida som skal komme.(puberteten) Hvis du er bekymret for at gutten skal klenge sånn på pappa når han er 23 så tror jeg du skal senke skuldrene. Tipper han har endret oppførsel totalt i løpet av de nærmeste årene.

Hadde du vært like opptatt av dette dersom det var din sønn tror du?

[Gjest Gjest]

Jeg syns det høres ut som de har et flott forhold og et bra utgangspunkt for den tida som skal komme.(puberteten) Hvis du er bekymret for at gutten skal klenge sånn på pappa når han er 23 så tror jeg du skal senke skuldrene. Tipper han har endret oppførsel totalt i løpet av de nærmeste årene.

Hadde du vært like opptatt av dette dersom det var din sønn tror du?

Den der måtte jo bare komme. Ganske forutsigbart på KG egentlig.

Gutten er ikke TS sin sønn, dermed kan hun ikke vite hva hun hadde tenkt da. Kanskje hadde hun vært bekymret da også.

[Gjest Vennlig]

Jeg syns det høres ut som de har et flott forhold og et bra utgangspunkt for den tida som skal komme.(puberteten) Hvis du er bekymret for at gutten skal klenge sånn på pappa når han er 23 så tror jeg du skal senke skuldrene. Tipper han har endret oppførsel totalt i løpet av de nærmeste årene.

Hadde du vært like opptatt av dette dersom det var din sønn tror du?

Jeg vet jo ikke hvordan jeg ville sett på situasjonen om det hadde vært min sønn..

Jeg har også et kjempe flott forhold til min sønn på 11 år, men jeg sover ikke i hans seng på hans rom.

Skuldrene mine er rimelig senket, jeg vet at barna er små bare en gang og at man aldri får denne tiden tilbake.

[la Flaca]

Den der måtte jo bare komme. Ganske forutsigbart på KG egentlig.

Gutten er ikke TS sin sønn, dermed kan hun ikke vite hva hun hadde tenkt da. Kanskje hadde hun vært bekymret da også.

Fordi jeg er både stemor og mamma. Og ting som irriterte meg med stedatteren min syns jeg bare er søtt når det gjelder mine egne barn som etter hvert kom til verden. Det er jeg ikke redd for å innrømme heller.

[Gjest Gjest]

Fordi jeg er både stemor og mamma. Og ting som irriterte meg med stedatteren min syns jeg bare er søtt når det gjelder mine egne barn som etter hvert kom til verden. Det er jeg ikke redd for å innrømme heller.

Men å gå ut fra at alle andre stemødre er som deg er vel litt drøyt? Mennesker er forskjellige. Og det er slitsom å hele tiden få slengt etter seg at man tenker som man gjør FORDI man er stemor.

[Gjest Gjest]

Fordi jeg er både stemor og mamma. Og ting som irriterte meg med stedatteren min syns jeg bare er søtt når det gjelder mine egne barn som etter hvert kom til verden. Det er jeg ikke redd for å innrømme heller.

Det fortjener en

Det er jo sånn det er! Man ser mellom fingrene med sine egne, og er overivrige oppdragere overfor ektefellens barn.

Begge deler har sine gode og dårlige sider. Stemødre kunne lære å være litt mer overbærende og mindre problematiserende. Mødre kunne ha godt av å ta et skritt tilbake og se på barna slik andre ser dem av og til.

[Gjest Vennlig]

Men å gå ut fra at alle andre stemødre er som deg er vel litt drøyt? Mennesker er forskjellige. Og det er slitsom å hele tiden få slengt etter seg at man tenker som man gjør FORDI man er stemor.

Signerer denne!

[Gjest Gjest]

Fordi jeg er både stemor og mamma. Og ting som irriterte meg med stedatteren min syns jeg bare er søtt når det gjelder mine egne barn som etter hvert kom til verden. Det er jeg ikke redd for å innrømme heller.

Jeg kjenner meg ikke helt igjen i det du sier her. Alle stemødre jeg kjenner er faktisk mye strengere med egne barn enn med stebarna sine...

[Jade]

Vår sønn er 8 år. Hvis han hadde villet sitte på fangene våre hele tiden, og måtte sove i samme seng, hadde jeg vært bekymret. Når han var 3 år gammel, var det slutt på å få komme inn i sengen vår om natten. Sånn var det bare, og det ble godtatt uten noe om og men, så det var vel en god timing for han også.

Hva ville kompisene til denne 13-åringen tenkt hvis de visste at han var slik en pappadalt? Sikkert frekt av meg å skrive det. Men er det ikke det han er da?

Og man kan ikke la en unge få viljen sin på alt uansett om han har skilte foreldre. Han skal jo vokse opp og bli en normal person han også. Man trenger ikke skjemme bort ungene sine bare fordi man har dårlig samvittighet pga skilsmisse.

Nå har jeg ikke noe som helst erfaring med skilsmisse. Men jeg kan ikke forstå hvorfor skilsmissebarn skulle være annerledes når det gjelder å få viljen på alt, sove med pappa/mamma og sitte på fanget.

[Gjest Gjest]

Vår sønn er 8 år. Hvis han hadde villet sitte på fangene våre hele tiden, og måtte sove i samme seng, hadde jeg vært bekymret. Når han var 3 år gammel, var det slutt på å få komme inn i sengen vår om natten. Sånn var det bare, og det ble godtatt uten noe om og men, så det var vel en god timing for han også.

Hva ville kompisene til denne 13-åringen tenkt hvis de visste at han var slik en pappadalt? Sikkert frekt av meg å skrive det. Men er det ikke det han er da?

Og man kan ikke la en unge få viljen sin på alt uansett om han har skilte foreldre. Han skal jo vokse opp og bli en normal person han også. Man trenger ikke skjemme bort ungene sine bare fordi man har dårlig samvittighet pga skilsmisse.

Nå har jeg ikke noe som helst erfaring med skilsmisse. Men jeg kan ikke forstå hvorfor skilsmissebarn skulle være annerledes når det gjelder å få viljen på alt, sove med pappa/mamma og sitte på fanget.

Veldig enig i dette. Det kan jo selvsagt være enkeltepisoder som gjør at en 13-åring kan trenge å sitte på fanget eller dele rom med foreldrene (traumatiske opplevelser), men det skal vel ikke være normal oppførsel til hverdags?