Vanskelig...

[Gjest ts]

Hei,

Har postet i et annet forum, men får kanskje flere råd/svar her. Takk til alle som tar seg tid til å lese og svare:)

Livet er så vanskelig nå. Å elske, men ikke få det til, er utrolig tungt. Vi gir hverandre mye, men passer ikke inn i hverandres liv. Mitt liv med to barn, en vanskelig eksmann, en del stress og bråk, og hans liv som singel, med rolige dager hjemme, hvor han bare har seg selv til å ta hensyn til og passe på. I tillegg har vi to stressende jobber, forskjellige kulturelle og sosiale bakgrunn, mye bagasje på begge sider. Vi får det rett å slett ikke til, men klarer ikke å gi slipp på hverandre heller.

Helgene begynner vi fulle av håp og planer, med glede og savn, avslutter dem trøtte, utslite av lange dager med tilpasning, ønske om at ALLE skal ha det godt og få noe igjen. Kanskje setter vi/jeg forventninger for høyt, vil ha det perfekt fra første stund, vet ikke jeg. Han trekker seg unna så fort, lukker seg og ser ikke ut som han trives med oss, med meg… Jeg blir sår og følsom når jeg merker det, reagerer på hver lille bemerkning og da sklir vi bare lengre fra hverandre.

Han er flink med barna, har fin kontakt med dem og de gleder seg å ha ham hos oss, men jeg merker at han reagerer negativt når de bråker, maser, eller når jeg prøver å irettesette dem. Samtidig så syns jeg ikke de er verre eller bedre enn andre barn. De er som barn flest, står opp tidlig, snakker av og til høyt, krangler litt, oppfører seg ikke helt perfekt ved bordet. I forholdt til alle andre barn jeg kjenner, har de enten lik eller bedre oppførsel. Kjenner mange barn som er MYE verre. Jeg prøver mitt beste med å være god mor og god kjæreste, men får bare følelse at jeg ikke strekker til på noen av områder.

Har dere noen gode råd? Er det noen der ute, som var i en lignende situasjon og fått det til etter en vanskelig start? Jeg vet hva jeg må gjøre og hvem jeg skal prioritere hvis dette fortsetter, men vil gjerne gi det en siste sjanse… er så glad i ham!

[Far til 2]

Hva med å prøve 50/50 samvær med barna og far ? Da vil du få mer tid til egen "fritid" og du og kjæresten kan gjøre mer sammen den tiden dere har for dere selv.

[Gjest Gjest]

Hva med å prøve 50/50 samvær med barna og far ? Da vil du få mer tid til egen "fritid" og du og kjæresten kan gjøre mer sammen den tiden dere har for dere selv.

Det var ikke annet å vente fra den kanten.

Leste du at hun skrev "en vanskelig eksmann"? Ja, det kan vel godt hende. Det har ikke hindret deg før. Men å starte 50/50 med en som fra før av er vanskelig, er et eksperiment jeg ikke ville gjort. Jeg har sett på nokså nært hold hvor galt 50/50 kan gå for barna når foreldrene er i konflikt.

Dessuten - hjelper det egentlig? De får mer kjærestetid, ja. Men den tiden barna er der vil problemene vedvare, muligens også forsterkes, i kontrasten mot den fredelige alenetiden. En stor del av problemet ser ut til å være at denne mannen ikke er vant til barn. Det kan ikke løses ved å skyfle barna unna.