Jeg har et stort problem, har vært utro....

[Gjest Angrer]

Hei

Mnnen min er på jobbreise og har vært borte i 2 uker, kommer hjem onsdag.

Jeg var på fest i helga...Drakk litt vel mye på fredag, og ble med en fyr hjem på nachpiel. Når vi kommer dit viser det seg at det var bare jeg og han der, og ikke flere som han sa...

Han begynner å ta på meg, og full som jeg var gjorde jeg ikke motstand. Ting utviklet seg, og det endte med sex...

Våknet hos han halv 8 om morgenen, fikk på meg klærne og stakk derifra og hjem....

Vet ikke hvorfor jeg gjorde det. Jeg er lykkelig gift, vi har vært gift i 2 år og sammen i 7 år. Har tre barn sammen, og nylig kjøpt oss hus som vi skal renovere...

Jeg angrer så fælt!!!! Skulle ønske jeg kunne skru tiden tilbake å få det ugjort... men det går jo ikke...

Hva gjør jeg nå? Fortelle han det? Eller la være og pine meg selv med dårlig samvittighet?

Regner med jeg får masse pepper her nå, men sliter skikkelig med meg selv nå... Angrer veldig!!!!!

[Supramundane]

Jeg syns det riktige her er å fortelle mannen din hva du har gjort. Hvis han skal velge å være sammen med deg, så må han få lov til å ta det valget på riktige premisser. Jeg syns han har en rett til å få vite det, uansett hvor mye du angrer.

[Mamma1]

Jeg vet ikke jeg.. det er et vanskelig spørsmål. Skal man såre en person ved å fortelle det dersom man vet at det ikke skjer igjen? Jeg hadde nok fortalt det, men vet ikke om jeg ville visst det dersom typen min hadde en "glipp"

[Nigo-san]

Kommer jo litt an på hvordan mannen din vil reagere også. Kanskje han tar det som et tegn på tillit at du forteller, og da er det jo bra. Men hvis han er typen som kanskje ikke klarer å komme over det, som kan gå og gnure på dette i årevis, og ikke klarer å la være å "straffe" deg til evig tid... så ville jeg faktisk holdt munn. Det er ikke sant at "alt kommer for en dag", og den dårlige samvittigheten din får du ta deg av selv.

I slike situasjoner som dette, der du ikke har vært overlagt utro, men rett og slett gjort en kjempetabbe, samtidig som du har veldig, veldig mye å miste- så ville jeg rådet deg til å IKKE fortelle. Og aldri gjøre samme tabbe igjen. Aldri, aldri, aldri.

[Mamma1]

Enig i det du skriver Nigo-san. Det er kanksje en straff i seg selv å ha gjort det.

[Mamma1]

Enig i det du skriver Nigo-san. Det er kanksje en straff i seg selv å ha gjort det.

[Rasputin]

God morgen!

Du bør IKKE si noe til mannen din! Lov deg selv at dette var en engangs foreteelse, og gå videre sammen med mann og barn! Det er det du vil, og det er det du bør gjøre!

Så lar du ikke slike ting skje på nytt!

All kan gjøre en feil, men vi trenger ikke å spre dem til resten av verden for det!

Enkelte ting bør man holde for seg selv, og gjøre det som er nødvendig med dem!

Endret 2. november 2008 av Rasputin

[Lissi]

Jeg tviler på at vedkommende brukte kondom siden hun var så full og dette ikke var planlagt, og hadde jeg fått vite utroskap via en kjønnsykdom så hadde jeg kastrert vedkommende som ga meg den.

Jeg hadde antagelig aldri snakket med vedkommende igjen! Jeg hadde pakket sakene mine og aldri snudd meg tilbake.

Så her er det eneste riktige å legge korta på bordet, teste seg for sykdommer å håpe at mannen tilgir henne.

[gullet76]

Føler meg deg (og mannen din). Du har åpenbart gjort noe du angrer dypt på. Og så kommer det da til spm om du skal si det eller ikke. Jeg har egentlig alltid tenkt ja jeg vil vite hvis mannen min er utro... Men vil jeg egentlig det hvis han angrer dypt, og aldri vil sette seg i den posisjonen at han gjør det igjen... Man risikerer jo at forholdet blir ødelagt for livet, og i mange tilfeller ender med brudd.

Så lenge man vet med seg selv at dette var en engangsforeteelse så tror jeg kanskje det er like greit å holde kjeft. Og heller slite med dårlig samvittighet. Samvittigheten skal hvertfall ikke være grunnen til å si det til sin partner at man har vært utro.

[Gjest LindaKristin]

Bare en liten tanke fra en som selv ble bedratt...Det handler ikke så mye om hvor mye "straff" en skal gi seg selv som bedrager,men på den du elsker...Jeg fikk ikke vite det før etter flere mnd'er etter.Og av noen andre..det var så UTROLIG vondt!Da hadde jeg gått i flere mnd å latt han røre meg etter han hadde hatt sex med en annen..ble kvalm..Jeg valgte å gjøre det slutt med en gang,for for min del var det ingen vei tilbake. Men jeg er glad jeg fikk vite det!Etter min mening er det ikke riktig å holde slikt skjult for partneren din,og slike ting har uansett en tendens til å dukke opp..Og tror du at du klarer å leve på en løgn resten av livet?Uansett resultat er det etter min mening det eneste riktige å si det..

Alle kan gjøre feil!Men det som definerer oss som mennesker er hvordan vi prøver å rette dem opp igjen..

Kjempelykke til!

[Gjest Vera Poff]

Spørsmålet er vel likså mye om du klarer å leve med å ikke fortelle han det...

[Gjest Godt voksen]

Jeg var i samme situasjon som deg for mange år siden, og jeg sa i fra fordi jeg innså at forholdet ikke var riktig og gjorde det slutt. Det var riktig for meg, men jeg tror ikke det er det rette for deg å gjøre.

Du ønsker jo å fortsette forholdet med mannen din.

Kan du leve med samvittigheten din? Hvis du kan det, synes jeg du skal ta samvittigheten som straff, og som en påminnelse på hvordan du føler deg nå... La samvittigheten din være en huskelapp på hva du ikke skal gjøre flere ganger!

Ut over det synes jeg du skal gjøre hva du kan for å unngå at det samme skjer igjen.

Hvis han hadde fått vite om utroskapen og tilgitt deg, hadde han sikkert pålagt deg å gjøre grep for at det ikke skal skje igjen.

De samme grepene synes jeg at du skal pålegge deg selv.

Vis han med alt du gjør at det er han du vil være hos, og deg selv at du gjør alt du kan for at det ikke skal skje igjen.

For eksempel synes jeg du skal slutte å gå på byen mens mannen din er borte. Gå på byen kan du gjøre sammen med han.

Dette skjedde i alkorus, derfor slutte å drikke når han ikke er tilstede.

[Gjest LindaKristin]

Jeg forstår ikke at dere kan si at samvittigheten er straff nok...Men nå er det sikkert fordi jeg var på "den andre siden"..Det er ikke den som har vært utro det handler om.Den har allerede gjort noe fryktelig!Skal ikke tas hensyn til i det hele tatt,men ta all den straff som kommer.Det handler ikke om å skåne den som har bedratt,men gjøre det eneste riktige etter noe sånt.

[Gjest Gjest]

Jeg forstår ikke at dere kan si at samvittigheten er straff nok...Men nå er det sikkert fordi jeg var på "den andre siden"..Det er ikke den som har vært utro det handler om.Den har allerede gjort noe fryktelig!Skal ikke tas hensyn til i det hele tatt,men ta all den straff som kommer.Det handler ikke om å skåne den som har bedratt,men gjøre det eneste riktige etter noe sånt.

Det er snakk om å skåne den som har blitt bedratt! Ikke den som bedro.

[Gjest Miley]

Kommer jo litt an på hvordan mannen din vil reagere også. Kanskje han tar det som et tegn på tillit at du forteller, og da er det jo bra. Men hvis han er typen som kanskje ikke klarer å komme over det, som kan gå og gnure på dette i årevis, og ikke klarer å la være å "straffe" deg til evig tid... så ville jeg faktisk holdt munn. Det er ikke sant at "alt kommer for en dag", og den dårlige samvittigheten din får du ta deg av selv.

I slike situasjoner som dette, der du ikke har vært overlagt utro, men rett og slett gjort en kjempetabbe, samtidig som du har veldig, veldig mye å miste- så ville jeg rådet deg til å IKKE fortelle. Og aldri gjøre samme tabbe igjen. Aldri, aldri, aldri.

Enig med deg.

[Gjest Gjest]

God morgen!

Du bør IKKE si noe til mannen din! Lov deg selv at dette var en engangs foreteelse, og gå videre sammen med mann og barn! Det er det du vil, og det er det du bør gjøre!

Så lar du ikke slike ting skje på nytt!

All kan gjøre en feil, men vi trenger ikke å spre dem til resten av verden for det!

Enkelte ting bør man holde for seg selv, og gjøre det som er nødvendig med dem!

Hvorfor gjøre det surt for 2 stk,det er du som har stått for det,da får du lide for det.

Fortelle det for og lette din egen samvitighet,kor idiotiskt er ikke det!

[Gjest LindaKristin]

Det er snakk om å skåne den som har blitt bedratt! Ikke den som bedro.

Takk!Var det jeg litt klønete prøvde å si:)

[Gjest LindaKristin]

Hvorfor gjøre det surt for 2 stk,det er du som har stått for det,da får du lide for det.

Fortelle det for og lette din egen samvitighet,kor idiotiskt er ikke det!

??? Du har tydeligvis ikke blitt bedratt og opplevd at det har blitt skjult for deg...Det er jeg glad for! Du ANER ikke hvor grusomt det er å finne det ut i etterkant..Det er det MINSTE TS er skyldig sin ektemann!

[Gjest Miley]

??? Du har tydeligvis ikke blitt bedratt og opplevd at det har blitt skjult for deg...Det er jeg glad for! Du ANER ikke hvor grusomt det er å finne det ut i etterkant..Det er det MINSTE TS er skyldig sin ektemann!

Jeg har blitt bedratt, og jeg ville fortsatt valgt i ikke si noe dersom dette er en engangshendelse som hun angrer dypt på.

edit: føyde på et ord

Endret 2. november 2008 av Miley

[Gjest LindaKristin]

Jeg har, og jeg ville fortsatt valgt i ikke si noe dersom dette er en engangshendelse som hun angrer dypt på.

Det er uansett like ille,selv om det "bare" skjedde en gang..Men det er jo min mening:)

Håper det uansett ordner seg for deg,TS!