Følelsene mine for ham

[Gjest Gjest_USIKKER_*]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i snart 3 år og bodd sammen lenge og.

Har i de siste mnd ikke hatt følelser for ham. Hva gjør man da? Bygger opp nye på et hvis? Hvordan sier man noe sånt?

Føler meg egoistisk siden det faktisk ikke er noe galt med ham.

Tips/erfaringer mottas med takk

[Gjest muh]

Nå er det faktisk sånn at man ikke kan velge selv når man skal ha følelser for folk , gitt man kunne det!

Var samboer med en kar i 2 år. Hadde ikke følelsen for han siste året, håpte hele tiden at de skulle komme tilbake, men det gjorde de jo ikke, jeg bare lurte meg selv. Det var rart å bare ha lyst til å gi han en klem og sånne ting, men tanken på intimitet osv med gjorde meg ganske kvalm, fordi jeg hadde ikke slike følelser for han i det hele tatt lenger....

DU kan iallefall ikke leve ditt liv for andre enn deg selv! og du sier at det er jo ikke noe galt med han - nei men du kan ikke bestemme at du skal ha følelser eller ikke, de "kommer og går"... ....

Jeg sa iallefall til min samboer at jeg følte vi hadde sklidd over til å være bestevenner, en jeg ville se på film med, lage mat, gi en klem i ny og ne... Det er jo tungt, men ... Det gikk seg iallefall til og vi var/er da venner enda og den dagen jeg faktisk sa det var jeg så letta og følte meg bedre selv om det var trist.

Du skylder han kun å være ærlig, du skylder han ikke å holde ut i forholdet for å håpe å få tilbake følelser eller å være sammen med han når det ikke føles riktig.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Nå er det faktisk sånn at man ikke kan velge selv når man skal ha følelser for folk , gitt man kunne det!

Var samboer med en kar i 2 år. Hadde ikke følelsen for han siste året, håpte hele tiden at de skulle komme tilbake, men det gjorde de jo ikke, jeg bare lurte meg selv. Det var rart å bare ha lyst til å gi han en klem og sånne ting, men tanken på intimitet osv med gjorde meg ganske kvalm, fordi jeg hadde ikke slike følelser for han i det hele tatt lenger....

DU kan iallefall ikke leve ditt liv for andre enn deg selv! og du sier at det er jo ikke noe galt med han - nei men du kan ikke bestemme at du skal ha følelser eller ikke, de "kommer og går"... ....

Jeg sa iallefall til min samboer at jeg følte vi hadde sklidd over til å være bestevenner, en jeg ville se på film med, lage mat, gi en klem i ny og ne... Det er jo tungt, men ... Det gikk seg iallefall til og vi var/er da venner enda og den dagen jeg faktisk sa det var jeg så letta og følte meg bedre selv om det var trist.

Du skylder han kun å være ærlig, du skylder han ikke å holde ut i forholdet for å håpe å få tilbake følelser eller å være sammen med han når det ikke føles riktig.

Tusen takk for langt svar! Kanskje jeg bare skal ta meg sammen og prøve på et eller annet vis å få igang en samtale om det. Stakkars tror alt er perfekt, han har jo ingen grunn til å tro annet. Han sa faktisk en ting helt i starten av forholdet, det er rart å tenke på for da var jeg 17 nå er jeg 20 - helt tilfeldig, at om det er sånn at man har mistet følelsene for noen så skal man si det. Det er bare det at det er enklere sagt enn gjort, men dette har jeg gått og tenkt lenge. Vet ikke engang om det er sånn, eller om det er noe tull jeg har bygd opp i hodet. Men uansett, ærlighet varer lengst ja. Sist vi hadde sex var det med tårer i øynene faktisk. Bare fordi jeg synes synd på ham på grunn av det jeg går og tenker. (Han merket det ikke)

[Gjest Gjest]

Skjønner godt du har det vanskelig nå. Men ikke gjør det verre ved ikke å fortelle ham det. Man føler seg fort "lurt" ellers.

Oppskriften på å få følelsene tilbake er å gjøre mye lystbetont sammen, gi hverandre klemmer , god kommunikasjon. Hvis at dere setter pris på hverandre. Ja, dere gjør jo det selv om det er vennskapsfølelser igjen.

Lykke til.

[Nabodama]

Følelser er noe man må ta vare på hele veien, ellers kan de etterhvert gå over i vennefølelser. En fin blomst må du vanne, pleie og gjødsle for at den skal holde seg fin, det samme med følelser og forhold.

Det går an å vekke dem til live igjen, hvis det er det du ønsker, men da må du gjøre en innsats. Det er ikke nødvendligvis sånn at et forhold er over fordi følelsene er borte eller har endret seg, det er mulig å vekke dem igjen.

Sånn vil det forresten bli i alle forhold hvis en lar være å holde følelsene ved like. Skal en gjøre det slutt og gå videre hver gang det skjer, så vil en ha hatt mange forhold etterhvert. Og en vil tro at en aldri finner den "store kjærligheten".

[Gjest Sandbekken]

men hvordan klarer man å vekke følelsene igjen? sorry teit spm... men likevel...

[MissStiles]

Kjæresten min har akkurat fortalt meg at han ikke har noen følelser for meg lengre. Det var utrolig tøft å høre. Jeg setter pris på at han var ærlig og sa det men det var veldig tungt å høre han si det. Vi bor ikke sammen så vi skal møtes til helgen og prate om forholdet vårt. Men det ender nok med et brudd fordi det er ikke så mye jeg kan gjøre med det. jeg skulle selvfølgelig håpe at følelsene hans kom tilbake men det vet man jo ikke. Jeg gruer meg til å møte han og snakke om dette.

[Nabodama]

men hvordan klarer man å vekke følelsene igjen? sorry teit spm... men likevel...

Gjesten over her sier jo noe om det, og h*n har rett.

En må begynne å oppføre seg som kjærester igjen, og ikke bare venner. En må være fysisk, ha kroppskontakt, mer sex osv. Selv om en kanskje må ta seg sammen for å gjøre det i starten, er det faktisk slike ting som er med på å vekke følelser igjen.

Og kommunikasjon. Det å snakke sammen, komme under huden på hverandre igjen, bli litt mer romantiske, ikke la hverdagen overta. Ligge sammen på sofaen og småprate, osv osv. Altså en må ta opp igjen det en gjorde i "kjærestetida". Det funket for meg ihvertfall.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

(...) Sånn vil det forresten bli i alle forhold hvis en lar være å holde følelsene ved like. Skal en gjøre det slutt og gå videre hver gang det skjer, så vil en ha hatt mange forhold etterhvert. Og en vil tro at en aldri finner den "store kjærligheten".

Bra poeng. Har tenkt den samme tanken selv; skal jeg liksom gi opp hver gang følelsene går bort, liksom. Om jeg vil prøve å få de frem, det vil jeg ja, i hodet mitt. Men egentlig tror jeg at jeg har mer lyst til å være singel, flørte med andre...Fælt, men sant

[Gjest Betty89]

Bra poeng. Har tenkt den samme tanken selv; skal jeg liksom gi opp hver gang følelsene går bort, liksom. Om jeg vil prøve å få de frem, det vil jeg ja, i hodet mitt. Men egentlig tror jeg at jeg har mer lyst til å være singel, flørte med andre...Fælt, men sant

Det er ikke ofte gresset er grønnere på andre siden heller

Leste en dag en novelle fra virkeligheten, der en kvinne haddet det omtrent som deg. Hun ville rett og slett ut på byen igjen å flørte og ha det gøy!

Det var ingenting gale med mannen hun hadde i det heletatt, hun ønsket seg rett og slett mer spenning osv. Det ende med at hun gjorde det slutt og tregte etter noen måneder. Festing og fløring på byen var ikke så kjekt som venninnene hennes hadde påstått.

Hun bestemte seg for å prøve å få mannen sin tilbake igjen som hun virkelig savnet, men det var desverre for sent. Han hadde funnet en ny. Dette var hennes livstabbe!

Synes ikke du skal gå ifra typen din riktig enda! Men selvfølgelig, om følelsene er borte blir det vanskelig.

Du får tenke opprinnelig hva DU ønsker! Husk at bra mannfolk ikke vokser på trær;)

Endret 31. oktober 2008 av Betty89